Torsdag 21. mars 2019
NÆRSYNT: Lærer Assad Nasir ved Mailand skole i Lørenskog mener at utkastet til ny læreplan for samfunnskunnskap er navlebeskuende og mangler internasjonalt fokus. – Jeg frykter at samfunnskunnskap skal bli et selvsentrert fag, sier han.
• Lærer reagerer på Norge-fokus i utkastet til ny læreplan for samfunnskunnskap • FN og EU er ikke nevnt
– Selvsentrert læreplan
Anders Granås Kjøstvedt
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.

UTDANNING

Mandag denne uka la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram endelige utkast til nye læreplaner for skolen.

De nye læreplanene har vært gjennom fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått over 14.000 innspill. Men til tross for justeringer underveis er flere kritiske til dokumentene som nå er sendt ut på høring.

– Når man leser de nye kompetansemålene, kan det se ut til at det ikke eksisterer en verden utenfor Norge, sier Assad Nasir, som jobber som lærer på Mailand videregående skole i Lørenskog.

Den såkalte «Fagfornyelsen» som nå skal bli gjennomført, innebærer den største endringen i skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Et uttalt mål har vært å fjerne en rekke kompetansemål. Det er Nasir i utgangspunktet positiv til.

– Med tanke på at vi bare har tre samfunnsfagtimer i uka, synes jeg det er positivt at det blir færre kompetansemål. Men jeg skjønner ikke hvorfor alle de nye kompetansemålene skal handle om norske forhold, sier læreren og samfunnsdebattanten, som ga ut boka «Kunsten å være pakkis» i 2017.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter jobber med å fornye læreplanene i norsk skole.

• I arbeidet med de nye læreplanene har det vært fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått inn over 14.000 innspill.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet.

• De nye læreplanene er nå sendt på offentlig høring, og blir endelig fastsatt til høsten.

Frykter verden velges bort

I dagens læreplan for samfunnsfag på videregående skole er det egne opplæringsmål knyttet til internasjonale forhold.

Her står det for eksempel at eleven skal kunne:

• «gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU».

• «finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere».

• «gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, […] og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere».

I utkastet til ny læreplan for samfunnskunnskap er verken EU eller FN nevnt.

Assad Nasir mener formuleringene legger opp til at lærerne kan velge bort internasjonale forhold.

– Det står for eksempel at elevene skal forstå grunnlaget for menneskerettigheter og utforske brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt. «Eller»? Hvorfor ikke «og»?

Viser til handlingsrom

Utdanningsdirektoratet er blitt forelagt Assad Nasirs kritikk.

I en kort e-post skriver avdelingsdirektør Hedda Huse at elever skal lære om både nasjonale og internasjonale problemstillinger i samfunnskunnskap, og at det i de innledende tekstene i læreplanen er lagt vekt på at elevene skal utforske både nasjonale og globale problemstillinger.

Videre skriver Huse «det er riktig at i noen av kompetansemålene er det vektlagt det nasjonale perspektivet.

I andre kompetansemål er det lagt til rette for at lærerne kan bruke sitt handlingsrom til selv å velge om elevene skal ta utgangspunkt i lokale, nasjonale eller internasjonale spørsmål.»

– Burde ikke kompetansemålene sørge for at ikke bare norske forhold blir diskutert i samfunnsfagtimene?

«Hele læreplanen er førende for opplæringen, både den innledende teksten ‘om faget’ og i kompetansemålene. Vi ønsker innspill på om prioriteringene i faget er tilstrekkelig ivaretatt i læreplanen, også i kompetanse­målene», svarer Huse.

– Overlater mye til skjønn

Anders Granås Kjøstvedt er førsteamanuensis ved Oslomet, hvor han utdanner samfunnsfaglærere til den norske grunnskolen.

Han har lest det nye forslaget til læreplan for samfunnsfag i grunnskolen og mener at den globale konteksten påpekes der – til tross for at verken EU eller FN er nevnt.

Men på ett nivå opplever han læreplanen som i overkant navlebeskuende.

– Det er et stort fokus på individet, på at eleven skal finne sin identitet i verden. Men det underkommuniseres at eleven også er en del av et fellesskap, sier Kjøstvedt til Klassekampen.

Forskeren har vært kritisk til det han beskriver som «vage kompetansemål» i tidligere utkast av de nye læreplanene. Dette mener han er blitt bedre i det nyeste utkastet.

– Vi kan fortolke de vage kompetansemålene positivt og negativt. På den ene siden overlater det mye til lærerens skjønn, noe som styrker profesjonskompetansen i skolen, men samtidig er jeg tvilende til at lærerne har nok tid til å ta de valgene som man er nødt til å ta, og om de har nok fagkompetanse. Mange som underviser i samfunnsfag i grunnskolen har ikke tilstrekkelig utdannelse i det de underviser i.

thomase@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.