Torsdag 21. mars 2019
NÆRSYNT: Lærer Assad Nasir ved Mailand skole i Lørenskog mener at utkastet til ny læreplan for samfunnskunnskap er navlebeskuende og mangler internasjonalt fokus. – Jeg frykter at samfunnskunnskap skal bli et selvsentrert fag, sier han.
• Lærer reagerer på Norge-fokus i utkastet til ny læreplan for samfunnskunnskap • FN og EU er ikke nevnt
– Selvsentrert læreplan
Anders Granås Kjøstvedt
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.

UTDANNING

Mandag denne uka la kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fram endelige utkast til nye læreplaner for skolen.

De nye læreplanene har vært gjennom fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått over 14.000 innspill. Men til tross for justeringer underveis er flere kritiske til dokumentene som nå er sendt ut på høring.

– Når man leser de nye kompetansemålene, kan det se ut til at det ikke eksisterer en verden utenfor Norge, sier Assad Nasir, som jobber som lærer på Mailand videregående skole i Lørenskog.

Den såkalte «Fagfornyelsen» som nå skal bli gjennomført, innebærer den største endringen i skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Et uttalt mål har vært å fjerne en rekke kompetansemål. Det er Nasir i utgangspunktet positiv til.

– Med tanke på at vi bare har tre samfunnsfagtimer i uka, synes jeg det er positivt at det blir færre kompetansemål. Men jeg skjønner ikke hvorfor alle de nye kompetansemålene skal handle om norske forhold, sier læreren og samfunnsdebattanten, som ga ut boka «Kunsten å være pakkis» i 2017.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter jobber med å fornye læreplanene i norsk skole.

• I arbeidet med de nye læreplanene har det vært fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått inn over 14.000 innspill.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet.

• De nye læreplanene er nå sendt på offentlig høring, og blir endelig fastsatt til høsten.

Frykter verden velges bort

I dagens læreplan for samfunnsfag på videregående skole er det egne opplæringsmål knyttet til internasjonale forhold.

Her står det for eksempel at eleven skal kunne:

• «gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU».

• «finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere».

• «gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, […] og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere».

I utkastet til ny læreplan for samfunnskunnskap er verken EU eller FN nevnt.

Assad Nasir mener formuleringene legger opp til at lærerne kan velge bort internasjonale forhold.

– Det står for eksempel at elevene skal forstå grunnlaget for menneskerettigheter og utforske brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt. «Eller»? Hvorfor ikke «og»?

Viser til handlingsrom

Utdanningsdirektoratet er blitt forelagt Assad Nasirs kritikk.

I en kort e-post skriver avdelingsdirektør Hedda Huse at elever skal lære om både nasjonale og internasjonale problemstillinger i samfunnskunnskap, og at det i de innledende tekstene i læreplanen er lagt vekt på at elevene skal utforske både nasjonale og globale problemstillinger.

Videre skriver Huse «det er riktig at i noen av kompetansemålene er det vektlagt det nasjonale perspektivet.

I andre kompetansemål er det lagt til rette for at lærerne kan bruke sitt handlingsrom til selv å velge om elevene skal ta utgangspunkt i lokale, nasjonale eller internasjonale spørsmål.»

– Burde ikke kompetansemålene sørge for at ikke bare norske forhold blir diskutert i samfunnsfagtimene?

«Hele læreplanen er førende for opplæringen, både den innledende teksten ‘om faget’ og i kompetansemålene. Vi ønsker innspill på om prioriteringene i faget er tilstrekkelig ivaretatt i læreplanen, også i kompetanse­målene», svarer Huse.

– Overlater mye til skjønn

Anders Granås Kjøstvedt er førsteamanuensis ved Oslomet, hvor han utdanner samfunnsfaglærere til den norske grunnskolen.

Han har lest det nye forslaget til læreplan for samfunnsfag i grunnskolen og mener at den globale konteksten påpekes der – til tross for at verken EU eller FN er nevnt.

Men på ett nivå opplever han læreplanen som i overkant navlebeskuende.

– Det er et stort fokus på individet, på at eleven skal finne sin identitet i verden. Men det underkommuniseres at eleven også er en del av et fellesskap, sier Kjøstvedt til Klassekampen.

Forskeren har vært kritisk til det han beskriver som «vage kompetansemål» i tidligere utkast av de nye læreplanene. Dette mener han er blitt bedre i det nyeste utkastet.

– Vi kan fortolke de vage kompetansemålene positivt og negativt. På den ene siden overlater det mye til lærerens skjønn, noe som styrker profesjonskompetansen i skolen, men samtidig er jeg tvilende til at lærerne har nok tid til å ta de valgene som man er nødt til å ta, og om de har nok fagkompetanse. Mange som underviser i samfunnsfag i grunnskolen har ikke tilstrekkelig utdannelse i det de underviser i.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.