Onsdag 20. mars 2019
VOKSESMERTER: Det kan gå 200.000 fisk i en oppdrettsmerd, og rundt 15 prosent av fisken dør. Mattilsynet er bekymret for at stadig nye tillatelser øker dødeligheten, men strammer inn ytringsrommet for tilsynets fagfolk. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX
Kritiske eksperter på fiskehelse får smekk fra ledelsen etter angrep fra oppdrettsnæringen:
Munnkurv i Mattilsynet
Undersak

Støttes i års­melding

Mattilsynets årsmelding for 2018 forelå i går, hvor en rekke bekymringer for fiskehelse og velferd i oppdrettsnæringen foreligger.

Tilsynet ser «en svak bedring», men: «Næringen har utfordringer med fiskehelsen. Fiskehelse­utfordringene er sammensatte. Sjukdom fører i seg selv til belastninger for fisken, og svekker i ­tillegg fisken slik at den tåler mindre. For å bedre fiskehelsen trengs det bedre sjukdomsforebygging».

Årsmeldingen slår fast at «velferden hos fisk er svekket og dødeligheten er for høy».

Sjukdomsutbrudd fører til mye dødfisk som må håndteres riktig for å unngå smitte. Innleide båter som tar opp dødfisk, utgjør en fare for smittespredning siden de ofte går fra lokalitet til lokalitet.

«Praksisen bekymrer oss, og kan være i strid med matlovens krav om aktsom opptreden», skriver Mattilsynet.

Dødeligheten gikk ned fra 15,5 til 14,7 prosent fra 2017 til 2018, men hele 53 millioner oppdrettslaks gikk tapt. Tilsynet på­peker sammenhengen mellom nye konsesjoner og økt dødelighet:

«Det er bekymringsfullt at dødeligheten økte i Nordland og Troms. Det er i disse fylkene det ble tildelt flest nye matfisk­tillatelser og det forventes økt vekst», heter det.

OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.

oppdrett

Veterinær Aud Skrudland fra Averøy på Nordmøre er spesialinspektør i Mattilsynet og en av landets mest erfarne fiskehelseeksperter. Hun holdt nylig et foredrag på hjemstedet som det ble bråk av.

Hun sa blant annet at veksten i oppdrettsnæringen er så sterk at den overskrider de biologiske grensene. Hun ble referert i avisa Tidens Krav og nettstedet iLaks, noe som fikk administrerende direktør Geir Ove Ystmark i NHO-foreningen Sjømat Norge til å rykke hardt ut.

Aud Skrudland fikk støtte fra Mattilsynets regiondirektør i Midt-Norge, Bjørn Røthe Knudtsen. Etter reaksjoner fra Mattilsynets ledelse vil verken Skrudland eller Knudtsen nå uttale seg.

Fakta

Takhøyde i oppdrett:

• Oppdrettsnæringen er en av landets største, med Sjømat Norge som viktigste interesseorganisasjon.

• Sjømat Norge har gått hardt ut mot uttalelser fra havbruksveterinæren Aud Skrudland, som er spesialinspektør i Mattilsynet.

• Hun blir kritisert for rolleblanding og privat og politisk synsing, men fikk støtte fra tilsynets regiondirektør.

• Mattilsynets direktør sier det er «uheldig» når medarbeidere uttaler seg slik at det skapes tvil om hva som er tilsynets standpunkt. Verken Skrudland eller regiondirektøren uttaler seg mer.

– Uheldig

«Ansatte i Mattilsynet omfattes av den samme grunn­leggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger, men det er uheldig når medarbeidere i Mattilsynet gir uttalelser som kan skape tvil om hva som er Mattilsynets standpunkt. Det er viktig at det utad er tydelig hva Mattilsynet mener. Internt har vi behandlet denne saken i henhold til våre rutiner, for å sikre nettopp dette, skriver administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet på e-post til Klassekampen.

Foranledningen var et foredrag av Skrudland på museet på Averøy om oppdrettsnæringens historie. Hun har jobbet med fiskehelse i 35 år og har vært spesialinspektør i Mattilsynet siden 2004. Tidens Krav var til stede og stilte henne noen spørsmål.

Den biologiske grensen

Hun sa at det har vært en formidabel utvikling av næringen «på godt og vondt», og at det er jobben hennes å være bekymret. Dette gjelder særlig fisken, fordi biomassen er så stor at det stilles mye større krav til drift, beredskap og kompetanse enn før.

Hun sa at næringen har blitt så enorm at faren for smitte og sykdom er for stor, og at «den biologiske grensen er nådd for lengst». Hun kommenterte også eierforhold og den pågående debatten om skattlegging av næringen.

I Tidens Krav presiserte hun at hun ikke uttalte seg som ansatt i Mattilsynet, men som landets første havbruksveterinær. Da iLaks plukket opp saken, forsvant dette ­skillet, slik at det ifølge Røthe Knudtsen ga «et feil bilde».

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sa til iLaks at Skrudlands uttalelser er «et kron­eksempel på sammenblanding av private holdninger ytret med forvaltningshatten på hodet», Han tok for gitt at Mattilsynets ledelse rydder opp og gjør klart at dette ikke er etatens synspunkter.

– Hadde dette vært en isolert sak, kunne det passere, men det føyer seg til flere eksempler på at Skrudland som en markert fagperson uttaler seg på en måte som skaper tvil om Mattilsynets rolle. Alle har politiske rettigheter, men alle har også en rolle de må være seg bevisst, sier han.

– Bør ikke en autoritet som Skrudland kunne gi uttrykk for faglige bekymringer uten å bli disiplinert?

– Når hun uttaler seg om biomassen, eierskap og skatt, blir det uryddig og i strid med rollen Mattilsynet skal ha.

Ystmark får følge av direktøren i organisasjonen Sjømatbedriftene, den tidligere Frp-politikeren Robert Eriksson, som sier til iLaks at Mattilsynet ikke skal være en «tenketank» som synser om alt mellom himmel og jord,

Meningsfrihet

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen er Skrudlands nærmeste leder. Han har sagt til iLaks at hun ikke har blandet roller, men har uttalt seg innenfor den meningsfriheten medarbeidere i Mattilsynet har. Han viser til tilsynets årsmeldinger, som beskriver tilsvarende bekymringer.

Ivar Hellesnes var i mange år veterinær i Mattilsynet og er nå pensjonist. Han mener Skrudlands uttalelser er godt innenfor det som er gjengs oppfatning blant fagfolk i Mattilsynet og andre fagmiljøer.

– Det er et tøft klima for kritiske ytringer, på grunn av presset fra næringen, sier han.

alfs@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.
Tirsdag 16. april 2019
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.
Mandag 15. april 2019
NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.
Lørdag 13. april 2019
KALDT: Amerikanske bombefly langs norskekysten og en russisk skyteøvelse utenfor Lofoten. Forsvaret bekrefter at situasjonen i nord har tilspisset seg etter høstens Nato-øvelse.
Fredag 12. april 2019
I BLINDE: Forsvarets overvåkingsfly skal holde oppsikt over de enorme norske havområdene i nord. Denne bered­skapen er nå kraftig svekket.
Torsdag 11. april 2019
NOK: Ordførere på Nordmøre lover å utrede innmelding i Trøndelag etter folkekrav. Bygdeforsker mener det kan bli slutten for Møre og Romsdal som eget fylke.
Onsdag 10. april 2019
OLJESØL: Statens miljøekspertar frykta oljeutslepp kunne gje samanbrot i sjøfuglbestandar rundt Bjørnøya. Eit eksternt konsulentselskap meinte det var ugrunngitt.
Tirsdag 9. april 2019
SAMARBEID: Martin Kolberg (Ap) sier nei til samarbeid mellom Rødt og Ap. Raymond Johansen (Ap) er uenig. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det kommer an på partienes utvikling.
Mandag 8. april 2019
ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.
Lørdag 6. april 2019
DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.