Onsdag 20. mars 2019
VOKSESMERTER: Det kan gå 200.000 fisk i en oppdrettsmerd, og rundt 15 prosent av fisken dør. Mattilsynet er bekymret for at stadig nye tillatelser øker dødeligheten, men strammer inn ytringsrommet for tilsynets fagfolk. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX
Kritiske eksperter på fiskehelse får smekk fra ledelsen etter angrep fra oppdrettsnæringen:
Munnkurv i Mattilsynet
Undersak

Støttes i års­melding

Mattilsynets årsmelding for 2018 forelå i går, hvor en rekke bekymringer for fiskehelse og velferd i oppdrettsnæringen foreligger.

Tilsynet ser «en svak bedring», men: «Næringen har utfordringer med fiskehelsen. Fiskehelse­utfordringene er sammensatte. Sjukdom fører i seg selv til belastninger for fisken, og svekker i ­tillegg fisken slik at den tåler mindre. For å bedre fiskehelsen trengs det bedre sjukdomsforebygging».

Årsmeldingen slår fast at «velferden hos fisk er svekket og dødeligheten er for høy».

Sjukdomsutbrudd fører til mye dødfisk som må håndteres riktig for å unngå smitte. Innleide båter som tar opp dødfisk, utgjør en fare for smittespredning siden de ofte går fra lokalitet til lokalitet.

«Praksisen bekymrer oss, og kan være i strid med matlovens krav om aktsom opptreden», skriver Mattilsynet.

Dødeligheten gikk ned fra 15,5 til 14,7 prosent fra 2017 til 2018, men hele 53 millioner oppdrettslaks gikk tapt. Tilsynet på­peker sammenhengen mellom nye konsesjoner og økt dødelighet:

«Det er bekymringsfullt at dødeligheten økte i Nordland og Troms. Det er i disse fylkene det ble tildelt flest nye matfisk­tillatelser og det forventes økt vekst», heter det.

OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.

oppdrett

Veterinær Aud Skrudland fra Averøy på Nordmøre er spesialinspektør i Mattilsynet og en av landets mest erfarne fiskehelseeksperter. Hun holdt nylig et foredrag på hjemstedet som det ble bråk av.

Hun sa blant annet at veksten i oppdrettsnæringen er så sterk at den overskrider de biologiske grensene. Hun ble referert i avisa Tidens Krav og nettstedet iLaks, noe som fikk administrerende direktør Geir Ove Ystmark i NHO-foreningen Sjømat Norge til å rykke hardt ut.

Aud Skrudland fikk støtte fra Mattilsynets regiondirektør i Midt-Norge, Bjørn Røthe Knudtsen. Etter reaksjoner fra Mattilsynets ledelse vil verken Skrudland eller Knudtsen nå uttale seg.

Fakta

Takhøyde i oppdrett:

• Oppdrettsnæringen er en av landets største, med Sjømat Norge som viktigste interesseorganisasjon.

• Sjømat Norge har gått hardt ut mot uttalelser fra havbruksveterinæren Aud Skrudland, som er spesialinspektør i Mattilsynet.

• Hun blir kritisert for rolleblanding og privat og politisk synsing, men fikk støtte fra tilsynets regiondirektør.

• Mattilsynets direktør sier det er «uheldig» når medarbeidere uttaler seg slik at det skapes tvil om hva som er tilsynets standpunkt. Verken Skrudland eller regiondirektøren uttaler seg mer.

– Uheldig

«Ansatte i Mattilsynet omfattes av den samme grunn­leggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger, men det er uheldig når medarbeidere i Mattilsynet gir uttalelser som kan skape tvil om hva som er Mattilsynets standpunkt. Det er viktig at det utad er tydelig hva Mattilsynet mener. Internt har vi behandlet denne saken i henhold til våre rutiner, for å sikre nettopp dette, skriver administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet på e-post til Klassekampen.

Foranledningen var et foredrag av Skrudland på museet på Averøy om oppdrettsnæringens historie. Hun har jobbet med fiskehelse i 35 år og har vært spesialinspektør i Mattilsynet siden 2004. Tidens Krav var til stede og stilte henne noen spørsmål.

Den biologiske grensen

Hun sa at det har vært en formidabel utvikling av næringen «på godt og vondt», og at det er jobben hennes å være bekymret. Dette gjelder særlig fisken, fordi biomassen er så stor at det stilles mye større krav til drift, beredskap og kompetanse enn før.

Hun sa at næringen har blitt så enorm at faren for smitte og sykdom er for stor, og at «den biologiske grensen er nådd for lengst». Hun kommenterte også eierforhold og den pågående debatten om skattlegging av næringen.

I Tidens Krav presiserte hun at hun ikke uttalte seg som ansatt i Mattilsynet, men som landets første havbruksveterinær. Da iLaks plukket opp saken, forsvant dette ­skillet, slik at det ifølge Røthe Knudtsen ga «et feil bilde».

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sa til iLaks at Skrudlands uttalelser er «et kron­eksempel på sammenblanding av private holdninger ytret med forvaltningshatten på hodet», Han tok for gitt at Mattilsynets ledelse rydder opp og gjør klart at dette ikke er etatens synspunkter.

– Hadde dette vært en isolert sak, kunne det passere, men det føyer seg til flere eksempler på at Skrudland som en markert fagperson uttaler seg på en måte som skaper tvil om Mattilsynets rolle. Alle har politiske rettigheter, men alle har også en rolle de må være seg bevisst, sier han.

– Bør ikke en autoritet som Skrudland kunne gi uttrykk for faglige bekymringer uten å bli disiplinert?

– Når hun uttaler seg om biomassen, eierskap og skatt, blir det uryddig og i strid med rollen Mattilsynet skal ha.

Ystmark får følge av direktøren i organisasjonen Sjømatbedriftene, den tidligere Frp-politikeren Robert Eriksson, som sier til iLaks at Mattilsynet ikke skal være en «tenketank» som synser om alt mellom himmel og jord,

Meningsfrihet

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen er Skrudlands nærmeste leder. Han har sagt til iLaks at hun ikke har blandet roller, men har uttalt seg innenfor den meningsfriheten medarbeidere i Mattilsynet har. Han viser til tilsynets årsmeldinger, som beskriver tilsvarende bekymringer.

Ivar Hellesnes var i mange år veterinær i Mattilsynet og er nå pensjonist. Han mener Skrudlands uttalelser er godt innenfor det som er gjengs oppfatning blant fagfolk i Mattilsynet og andre fagmiljøer.

– Det er et tøft klima for kritiske ytringer, på grunn av presset fra næringen, sier han.

alfs@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Fredag 7. juni 2019
I MÅL: Som energi­minister var Ola Borten Moe rundhåndet med tillatelse til vindkraftutbygging. Nå vil Sp-nest­lederen stanse nye konsesjoner.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.