Onsdag 20. mars 2019
VOKSER: Høyreekstrem voldsbruk har økt kraftig etter Donald Trump sin valgkamp i 20116. Her fra Charlottesville i 2017. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
New Zealand-terror slår inn i USA-politikk:
Går i strupen på hvit makt
SORG: Pårørende etter terroren i Christchurch. FOTO: AP/NTB SCANPIX
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.

USA

I sitt manifest hyller den høyreekstreme og internettradikaliserte terroristen som fredag drepte 50 muslimer i Christchurch på New Zealand, USAs president Donald Trump som et «symbol på fornyet hvit identitet og felles formål».

Nå fyrer terrorangrepet opp under en stadig mer høylytt amerikansk diskusjon om islamfrykt, hvit nasjonalisme og den såkalte alt-right-bevegelsen som styrket seg med Trumps valgseier i 2016.

Den Demokrat-ledede justiskomiteen i Representantenes hus vil nå grille Trump-administrasjonen om «spredning av hvit nasjonalisme i USA og hatkriminalitet og hatefulle ytringer som omgir bevegelsen», ifølge The Daily Beast.

Fakta

Terror på New Zealand:

• 50 barn, kvinner og menn ble drept og nesten like mange såret i terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand.

• Blant ofrene var det flere med utenlandsk bakgrunn, blant annet fra Jordan, Egypt, Afghanistan, Syria, Bangladesh, Pakistan og India.

• Den antatte gjerningsmannen beskrives som høyreekstremist. På en Twitter-konto i hans navn var det publisert såkalt manifest med støtte til den norske terroristen Anders Behring Breivik.

Warren: Vil slå tilbake

Etter terroren har Trump ikke fordømt hvit nasjonalisme eller uttrykt eksplisitt støtte til muslimer. Heller ikke da høyreekstremister i 2017 marsjerte i Charlottesville – hvor en motdemonstrant ble drept – tok Trump tydelig avstand.

– Trumps kritikere mener han har nørt opp under islamofobi og ikke tatt klar avstand fra alt-right, sier Hilmar Mjelde, USA-ekspert og postdoktor ved Universitetet i Bergen.

Både høyreekstreme grupper og angrep har økt i antall de siste årene. Ifølge Anti-Defamation League sitt Center on Extremism ble til sammen 50 mennesker drept av ekstremister i løpet av 2018. Alle drapene – blant annet på elleve jøder i Pittsburgh – ble begått av gjerningsmenn med bånd til høyreekstreme miljøer.

I Kongress-høringen er det ventet at Trump-administrasjonen vil grilles om hvorvidt de ser høyreekstremisme som en trussel, og hva de i så fall vil gjøre med det.

I et CNN-sendt valgkamparrangement sa Demokrat-presidentkandidat Elizabeth Warren at hvit nasjonalisme «utgjør en trussel mot USA», og at en president bør bruke «justisdepartementet til å slå hardt tilbake mot det».

Refser mediestjerner

Etter terroren peker mange på at islamfrykt og fremmedfiendtlig retorikk ikke bare lever på nettet, men isteden har fått stadig mer sentral plass i mediene og politikken, ikke minst i Det hvite hus.

Trump var pådriver for en delvis islamofobisk konspirasjonsteori om at Barack Obama ikke var født i USA, har uttalt at «islam hater oss», og har sammen med rådgiver Stepen Miller utformet et reiseforbud mot folk fra flere muslimske land.

Trump har også videreformidlet twittermeldinger fra konspirasjonsteoretiker Jack Posobiec, som gjentatte ganger har tatt i bruk hvit makt-slagord på Twitter.

Den USA-baserte Al Jazeera-kommentatoren Mehdi Hassan mener også politikere som Ted Cruz og Marco Rubio, samt mediekjendiser som Fox News-stjerne Tucker Carlson, den konservative kjendiskommentatoren Ben Shapiro, den liberale tv-programleder Bill Maher og podkast-kjendisen Sam Harris har bidratt til å spre frykt for islam.

Hassan understreker at han ikke anklager noen av dem for å være direkte ansvarlige for terroren, men at det er viktig å forstå at «volden ikke skjer i et vakuum».

Borgerkrig-flørt

Etter terrorangrepet sa Cambridge-akademiker Priyamvada Gopal at folk som bare nøyer seg med å fordømme rasisme og islamfrykt først etter slike blodige angrep, «er del av problemet»:

«For resten av tida er de opptatte med å normalisere det», skriver hun på Twitter.

Mjelde mener «politikere og medier flest tar klart avstand».

– Men vi vet at debatt om innvandring ofte framstiller innvandrere som trusler. Konservative medier ser trumpismen som populisme uten helt å erkjenne nativismen som inngår i den, sier han.

I sitt manifest forfekter terroristen – som også hyllet Anders Behring Breivik – konspirasjonsteorien «den store utskiftningen», der hvite europeere fordrives av muslimer.

I USA har fortellingen blant annet blitt løftet fram av den republikanske kongressmannen Steve King som i november ble valgt til sin niende periode. Tidligere i år miste han komitéverv da han sa:

«Hvit nasjonalist, hvit overlegenhet, vestlig sivilisasjon – hvordan ble dette språket støtende?»

Lørdag postet han et mem på Facebook med påskriften:

«Folk snakker om en borgerkrig. En side har åtte trillioner kuler, mens den andre ikke vet hvilket toalett de skal bruke».

«Lurer på hvem som vinner», skrev King selv.

Clinton-trøbbel

Også Demokrater og liberalere som tidligere presidentdatter Chelsea Clinton anklages for å bidra til skape et mer fiendtlig klima for muslimer.

Da Clinton dukket opp på en minnesamling for ofrene i New Zealand, ble hun møtt av sinte studenter som mente hun har bidratt til å kaste bensin på det islamofobe bålet.

Clinton var blant mange som nylig kritiserte USAs første muslimske kongresskvinne Ilhan Omar for hennes kritikk av den pro-israelske lobbyorganisasjonen Aipac. Omars kritikk utløste anklager om antisemittisme fra både Republikanere, Demokrater, medier og internett, der kritikken ofte gikk over i reint muslimhat.

Programleder på Fox News Jeanine Pirro er blant dem som har stilt spørsmål ved Omars lojalitet til USA på grunn av hennes muslimske tro og bruk av hijab. Da Pirro ble tatt av lufta for én kveld rykket Trump ut i forsvar:

«Radikale Venstre Demokrater jobber tett med deres elskede partner the Fake News Media og bruker alle triks i boka for å STILNE majoriteten i vårt land», tvitret Trump.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.