Onsdag 20. mars 2019
REAGERER: Advokat Jon Wessel-Aas mener politiet og påtalemyndigheten burde ryddet vekk anmeldelsen av Black Box og teaterfolkene bak «Ways of seeing» allerede i desember i fjor.
Advokaten til regissør Pia Maria Roll mener politiets håndtering kan være brudd på menneskerettighetene:
Frykter «chilling-effekt»
Undersak

– Alle kan bli rammet

I 2015 ble filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsens hjem ransaket av politiet, som tok beslag i filmopptak til en dokumentar om norske IS-sympatisører. Rolfsen vant saken i Høyesterett, som nektet politiet å benytte det beslaglagte materialet som bevis i etterforsk­ningen av terrorisme.

– Når man snakker om at slike saker kan ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, så er det ikke bare de berørte kunstnerne som blir rammet. Faren er at vi får en generell effekt som rammer alle kunstnere, sier advokat Vidar Strømme, som var Rolfsens forsvarer.

– Det er ikke mer som skal til enn at de vet at de kan bli utsatt for ransaking.

Han mener det er på sin plass med en gjennomgang av politiets og påtalemyndighetens håndtering av Wara-saken, selv om det endte med at Oslo tingrett stanset forsøket på å ran­sake hjemmene til kunstnerne og Black Box-sjefen.

– Politiet og påtalemyndigheten må sørge for å styre disse prosessene på en profesjonell måte, slik at de ikke kommer i skade for å ransake kunstneres hjem uten at det finnes grunnlag for det. Dersom man gjør dette, vil det faktisk være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, sier Strømme.

Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.

Teater

Etter premieren på forestillingen «Ways of Seeing» i november i fjor har regissør Pia Maria Roll og hennes to medprodusenter mottatt trusler og hets fra personer som mente de sto bak angrepene mot justisminister Tor Mikkel Waras privatbolig.

Nå anklager kunstnernes forsvarer politiet for ikke å ha sørget for at anmeldelsen fra Waras samboer Laila Anita Bertheussen ble fulgt opp og henlagt for godt på et langt tidligere tidspunkt.

Først søndag kveld ble saken henlagt, etter at politiet først hadde tatt ut siktelse og krevd ransaking av kunstnernes hjem.

– Mine klienter ble utpekt som mulige gjerningspersoner og potensielt terrorister av folk som hadde interesse av dette, under henvisning til at de fortsatt var under etterforskning av politiet. I stedet burde politiet ha ryddet vekk denne saken for godt allerede i desember i fjor, sier Jon Wessel-Aas.

Fakta

Wara og «Ways of seeing»:

• I desember anmeldte samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara, Laila Anita Bertheussen, tre av aktørene bak teaterstykket «Ways of seeing» til politiet for å ha krenket privatlivets fred.

• Saken ble først henlagt, for så å bli gjenopptatt etter initiativ fra statsadvokaten i februar.

• Onsdag i forrige uke ble teaterdirektør ved Black Box og tre kunstnere siktet. Siktelsen ble frafalt mandag.

• «Chilling-effekt» er når juridiske konsekvenser kjøler ned et ytringsklima ved at folk legger bånd på seg selv, ifølge Wikipedia.

Ble aldri avhørt

Anmeldelsen ble først henlagt, men da Waras samboer i februar klaget på dette, valgte statsadvokaten i Oslo å instruere Oslo-politiet til å gjenoppta etterforskningen.

Dette skjedde samtidig som kunstnerne og Black Box Teater ble holdt ansvarlig for truslene mot justisministeren og hans familie, både fra Tor Mikkel Wara selv og andre framtredende politikere i Frp.

Wessel-Aas reagerer på flere svakheter ved politiets håndtering, som han nå vil vurdere om skal få et etterspill i form av en formell klage til politiet og påtalemyndigheten.

Siden anmeldelsen ble levert i desember i fjor og fram til siktelsen ble frafalt søndag, ble ingen av hans klienter avhørt av politiet for å kunne gi sin versjon av saken.

Statsadvokaten som ga ordre om å gjenoppta etterforskningen, har uttalt til NRK at avgjørelsen var «utelukkende basert på det som framkom i anmeldelsen» fra Bertheussen.

Etter at politiet gjenopptok etterforskningen i februar, har kunstnerne Pia Maria Roll, Sara Baban og Benammar ventet på en innkalling til avhør. Først tirsdag i forrige uke valgte de å engasjere Jon Wessel-Aas som advokat, for om mulig å få lagt saken død.

– Det er ikke faktabasert debatt om selve stykket som er problemet, men at politiet, ikke minst i den konteksten noen prøvde å sette det i, lot en anmeldelse mot kunstnere ligge ubehandlet i flere måneder før den ble kvittert ut, sier Wessel-Aas.

Tyrkiske tilstander

Ifølge advokaten har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) behandlet flere liknende saker tidligere.

Seinest i fjor ble Tyrkia felt av EMD for å ha ført en åtte år lang rettsprosess mot en tyrkisk forfatter for å ha hyllet Kurdistans arbeiderparti PKK.

Selv om forfatteren aldri ble dømt, mente EMD at rettsprosessen var en reell og effektiv innskrenking av forfatterens ytringsfrihet.

– Slikt kan selvsagt ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, og dette må politiet også ta i betraktning, sier Wessel-Aas.

– Spørsmålet er om anmeldelsen mot mine klienter ble behandlet først for treigt og så med uforholdsmessige grep før den ble lagt død. Dette vil jeg vurdere nærmere sammen med mine klienter, for å se om en klage bør inngis mot politi eller påtalemyndighet. I neste instans er det Riksadvokaten som må vurdere om påtalemyndigheten har begått en feil.

Ekstra presisjonsnivå

Pia Maria Roll, regissør for «Ways of Seeing», bekrefter at den manglende avklaringen på politianmeldelsen har lagt noen føringer på hvor frittalende hun har vært i sine uttalelser til mediene.

– Til en viss grad passer man bedre på når man står i en slik sak, og tar noen ekstra runder før man uttaler seg. Man blir ikke mer forsiktig, men man arbeider litt ekstra med presisjonsnivået.

For Roll er det først og fremst noe annet enn politianmeldelsen som kan tenkes å ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

– Det som skaper en slik «chilling effect», er frykten for omdømme innad i de miljøene man er tilknyttet. Slik vil jeg tro at det er de fleste miljøer, man er reddest for det som er nærmest.

Viktig å få det ut av verden

Skuespiller og medprodusent Sara Baban sier det var en ekstra belastning å ha politi­anmeldelsen hengende over seg mens debatten om «Ways of seeing» raste som verst.

– Er du anmeldt, kan noen tro at det betyr at du har gjort noe. Derfor var det viktig å få det ut av verden, sier Baban.

Etter det hun kjenner til, tok ikke politiet seg bryet med å se stykket da det ble satt opp igjen ved Vega scene i Oslo i februar.

Statsadvokaten som tok avgjørelsen om siktelsen, ønsker ikke å uttale seg, men viser til påtaleansvarlig ved Oslo politidistrikt, som ikke har besvart Klassekampens henvendelse.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.