Tirsdag 19. mars 2019
U-SVING: – I vår tid er det mange som benekter holocaust. Det gjør det ekstra viktig at det fremheves i samfunnsfagets læreplan, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som i går la fram nye læreplanutkast.
I går la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram endelige utkast til nye læreplaner for skolen:
Snudde om holocaust
Ervin Kohn
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.

HISTORIE PÅ SKRAPHAUGEN

Flere reagerte da Klassekampen i høst kunne avsløre at det ikke sto noen ting om holocaust i skissene til læreplaner for barne- og ungdomsskolen.

«Det er helt utenkelig å presentere en læreplan i 2018 uten å inkludere det største sivilisatoriske sammenbrudd i vår tid», uttalte Ervin Kohn, styreleder og forstander i Det mosaiske trossamfunn.

Han mente at holocaust ikke ville bli grundig nok ­behandlet i lærebøkene om det ikke var en del av lære­planen.

Nå ser det ut til at de kritiske røstene har fått gehør hos Utdanningsdirektoratet.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye læreplanene i norsk skole.

• I arbeidet med de nye læreplanene har det vært fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått over 14.000 innspill.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet.

• De nye læreplanene blir nå sendt på offentlig høring, før de blir endelig fastsatt til høsten.

– Viktig å framheve

Da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i går la fram nye forslag til læreplaner i skolen, kunne han fortelle Klassekampen at holocaust nå er spesifikt nevnt i ett av kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag.

I forslaget som i går ble offentliggjort, står det som et mål for opplæringa at elever etter tiende trinn skal kunne «gjere greie for årsaker til terrorhandlingar og folkemord som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar kan førebyggjast».

Sanner understreker at elever også skal lære om folke­mord som har skjedd etter andre verdenskrig og på andre kontinenter, men han mener det er riktig at holocaust nå blir nevnt helt spesifikt.

– I vår tid er det mange som benekter holocaust. Det gjør det ekstra viktig at det framheves i samfunnsfagets læreplan, sier Sanner.

Selv om holocaust nå nevnes, holder Sanner fast på at det er riktig å fjerne en rekke kompetansemål fra dagens læreplaner.

– Det har vært en brei erkjennelse blant forskere, elever og lærere om at dagens læreplaner er for omfangsrike. Da blir det for mye overflatelæring. Vi ønsker at elevene skal ha mer tid til å gå i dybden, sier statsråden.

Ikke helt fornøyd

Andre verdenskrig og holocaust er heller ikke nevnt eksplisitt i dagens læreplaner. Siste gang holocaust var inne på pensum, var i tidsrommet 1997–2006, og da i faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL).

Ervin Kohn synes det er bra at holocaust endelig blir nevnt, men er ikke spesielt imponert over formuleringen som nå finnes under kompetansemål for samfunnsfag i tiendeklasse.

– Det står at man skal kunne gjøre rede for årsaker til folkemord som holocaust. Leser man det med vrangvilje, kan man la være å undervise om holocaust og heller snakke om andre folkemord, sier Kohn.

– Tror du noen vil unngå undervisning om holocaust med ­vilje?

– Jeg har møtt flere lærere som forteller at de møter motbør i klasserommet når de skal undervise om holocaust. Det er absolutt en fare for at noen av disse kan prioritere bort undervisningen om det ikke foreligger et tydelig krav i læreplanen, sier Kohn og spør:

– Hvorfor skal det være så vanskelig å få på plass en tydelig setning om at elever ved norske skoler skal lære om holocaust?

14.000 innspill

Endringene som nå blir gjort i læreplanene, skal være de største endringene av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Nå sendes forslagene til offentlig høring, før de blir endelig fastsatt i høst. Fra skoleåret 2020/21 blir læreplanene innført i skolen.

Første kull med elever som får de nye læreplanene fra førsteklasse, går ut av grunnskolen våren 2033.

Siden arbeidet med de nye læreplanene startet i 2016, er det kommet inn over 14.000 innspill. De aller fleste handler om hva som skal inn i læreplanene, og ikke hva som skal ut.

– Folk kjemper for sine hjertesaker, sier Sanner.

Om læreplanene nå har truffet på balansen mellom de felles referansene alle skal ha og lokal frihet, er Høyre-politikeren imidlertid ikke helt sikker på.

– Det er grunnen til at vi gjennomfører høringen, avslutter han.

thomase@klassekampen.noHistorie På

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.