Mandag 18. mars 2019
Fluktvei: Forfatteren Jan Stocklassa har skrevet bok om Palmemordet. Her på vei opp trappene som morderen tok for å komme seg bort fra åstedet på Sveavägen.
I Sverige har det nå dukket opp to nye teorier om Palme-mordet. Begge tror de er politiets nye hovedspor:
På vei mot en løsning?
Arkiv: Arkivet etter den avdøde svenske journalisten og krimforfatteren Stieg Larsson har vært viktig for boka til Jan Stocklassa.
KINO: Kvelden Palme ble myrdet, var han på kinoen Grand i Stockholm. Morderen kan ha fulgt etter Palme fra Grand.
Sist sett: Siste sikre observasjon av Palmes morder er i krysset David Bagaras gata og Malmskilnadsgatan.
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?

Palme-­Drapet

Kinoen Grand i Stockholm ligger på Sveavägen, har i alt fire saler og er kjent for å vise smale kvalitetsfilmer. Fredag 28. februar 1986 var den svenske komedien «Brödrane Mozart» blant filmene på plakaten.

Da forteppet gled til side klokka 21.15 i sal 1 denne kvelden, satt det en celeber gjest blant publikum – nærmere bestemt Sveriges statsminister Olof Palme.

Ganske nøyaktig 2 timer og 6 seks minutter seinere blir han skutt i ryggen på åpen gate.

Det har gått 33 år siden Olof Palme ble drept i Stockholm sentrum. Drapet er fremdeles uoppklart. I 1989 ble rusmisbrukeren Christer Pettersson dømt for drapet, men han ble seinere frikjent. Etter dette har det vært relativt stille rundt det uløste statsministermordet.

Men i fjor kom Palme-mordet igjen på dagsorden i Sverige. Da kom det to bøker som begge mener å vite hvem det var som drepte Olof Palme. De peker begge i to vidt forskjellige retninger, og de hevder begge at politiet nå har nettopp deres teori som hovedspor. I så fall må det kunne kalles en gedigen triumf for «true crime»-sjangeren.

Fakta

Nye teorier om Palme-drapet

Teori 1

Mordet er utført av grafikeren Stig Engström – den såkalte Skandiamannen.

Skandiamannen er en kjent skikkelse i etterforskningen av drapet – da som vitne.

Journalisten Thomas Pettersson har gravd fram nye opplysninger om at Engström skal ha hatt tilgang på våpen og vært Palme­hater.

Teori 2

Mordet er utført av den sørafrikanske etterretningstjenesten i samarbeid med svenske høyreekstremister.

Forfatteren Jan Stocklassa har, blant annet ved hjelp av Stieg Larssons gamle arkiv, gravd fram nye opplysninger.

Han mener å kunne påvise forbindelse mellom apartheid-regimets sikkerhetstjeneste og svenske høyreekstreme.

Oppklaring på gang?

For et par uker siden uttalte også lederen for etterforskningen av Palme-mordet, merk deg navnet, Krister Petersson, seg i optimistiske ordelag om etterforskningen. Og sa han var overbevist om at de på sikt skulle klare «å presentere en løsning til det svenske folket».

– Her ser det akkurat ut som det gjorde i 1986, sier forfatter Jan Stocklassa mens blikket hans mønstrer eksteriøret på Grand.

I fjor ga han ut boka «Stieg Larssons arkiv», som nå også foreligger i norsk språkdrakt. Her lanserer Stocklassa en teori om at det var den sørafrikanske sikkerhetstjenesten, i samarbeid med svenske høyreekstremister, som utførte mordet den kalde februarkvelden i Stockholm sentrum.

– Dette er opplysninger som kom til politiet de første dagene etter mordet, men som ikke er etterforsket skikkelig. Jeg har funnet fram til nye fakta som bekrefter teorien, sier Stocklassa.

I neste uke kommer han til Oslo for å delta på det årlige bokarrangementet Krimfestivalen.

Klassekampen møter Stocklassa i den svenske hovedstaden, og sammen tråkker vi opp den ruta Olof Palme gikk den skjebnesvangre kvelden.

– Det var den sørafrikanske etterretningstjenesten som tok beslutningen om å gjennomføre mordet. Og de brukte sine beste menn, sier han.

I løpet av den første måneden etter mordet i 1986 kom det inn et drøyt titall tips med tilknytning til Sør-Afrika.

At sørafrikanske myndigheter skulle ønske å ta livet av Sveriges statsminister, begrunner Stocklassa med Palmes sterke engasjement mot apartheid. Bare én uke før mordet kritiserer Palme apartheid-regimet i sterke ordelag under en konferanse på Folkets Hus i Stockholm.

– Dessuten vet vi at Palme var engasjert i et arbeid som skulle avsløre våpenhandlere som drev forretninger med regimet i Sør-Afrika.

Stocklassa forteller at han egentlig skulle skrive en helt annen bok, men da han kom over en kjent svensk Palme-hater, ble interessen vridd over på statsministermordet. I arbeidet med boka har Stocklassa, som tittelen også antyder, hatt god hjelp av arkivet til den kjente journalisten og krimforfatteren Stieg Larsson. Larsson var ikke bare opptatt av Palme-mordet, men drev også en systematisk og svært omfattende kartlegging av svenske høyreekstremister.

Stieg Larssons materiale

Blant annet hjelp av informasjonen som finnes i arkivet, har Stocklassa klart å lage en kopling mellom høyreekstreme i Sverige og det sørafrikanske apartheidregimet.

– Det kan høres ut som en komplisert konspirasjon, men allerede på våren i 1987 publiserte flere svenske aviser opplysninger fra svensk politi som nettopp bekreftet denne sammensvergelsen. Opplysninger som blant annet Stieg Larsson overleverte, sier Stocklassa.

En standardinnvending mot slike konspirasjoner er at det vil være vanskelig å holde på en hemmelighet når mange er involvert.

Forfatteren er åpenbart blitt møtt med liknende motforestillinger og kommer derfor det opplagte oppfølgingsspørsmålet i forkjøpet.

– Så hvorfor har ikke dette lekket ut tidligere når det er en konspirasjon? Mitt svar på det er at opplysninger som bekrefter denne teorien, allerede har kommet fra en lang rekke med kilder, sier han og viser blant annet til at en beryktet agent i den sørafrikanske etterretningstjenesten, med kallenavnet «Prime Evil», for mange år siden pekte ut to personer som skulle ha vært involvert i Palme-mordet.

Det var den sørafrikanske etterretningsoffiseren Craig Williamson og den svenske etterretningsagenten Bertil Wedin. Sistnevnte har bekreftet at han har arbeidet for den sørafrikanske sikkerhetstjenesten.

I forbindelse med bokprosjektet har Stocklassa intervjuet dem begge to.

– Begge nekter for å ha noe med drapet å gjøre?

– Ja, og det har de gjort i alle år. Og selv om jeg ikke har klart å bevise det, finnes det flere vitner som hevder Craig Williamson var i Sverige da mordet fant sted.

Han forteller videre at svensk politi har bekreftet at de er interesserte i Sør-Afrika-sporet, og at de aktivt forsøker å treffe Bertil Wedin.

Det har også vakt oppsikt at Stocklassa har hentet fram igjen et mye omstridt fantombilde som ble laget bare noen dager etter mordet. I dag mener nemlig det svenske politiet at det er lite trolig at fantombildet viser gjerningsmannen.

Kanskje ikke så rart, siden fantombildet ble laget ut fra en vitneobservasjon som var blitt gjort i en liten sidegate, kalt Smala gränd, som ligger et godt stykke unna åstedet.

– Hvorfor mener du dette er relevant igjen?

– Politiet la i sin tid vekk fantombildet fordi det ikke liknet på Christer Pettersson. Men man har aldri funnet ut hvem det var som beveget seg i Smala gränd den februarkvelden i 1986. Vedkommende hadde en påfallende oppførsel og forsøkte å skjule ansiktet sitt med jakkekragen.

Men fantombildet er forbausende likt en svensk høyreekstrem som Stocklassa omtaler under psevdonymet Jakob Thedelin, som han mener har hatt en sentral rolle i drapet på Palme. Og i boka gjør Stocklassa en billedsammenstilling som viser store likheter.

Og det er denne personen som skaper en direkte kopling mellom den sørafrikanske etterretningstjenesten og de høyreekstreme miljøene i Sverige. Stocklassa har nemlig skaffet seg e-postkorrespondanse som viser at Thedelin og Bertil Wedin har hatt mye kontakt i nyere tid. Samt at Thedelin ble forhørt av politiet om innblandingen i mordet allerede i 1987.

Mens vi går fra Grand og sørover langs Sveavägen, passerer vi Adolf Fredriks kyrka. Det er her Olof Palme ligger begravet, og vi svinger innom graven. Jan Stocklassa forteller at han har et skjult opptak med Jakob Thedelin fra sommeren 2017 hvor den svenske høyreekstremisten spytter på Palmes grav.

– Det er unikt at noen hater Palme så intensivt så mange år etter mordet.

For Stocklassa har brukt kontroversielle metoder i sitt arbeid. I tillegg til å ha fått tilgang på private e-poster har forfatteren også benyttet seg av infiltrasjon. I boka møter vi en skikkelse med psevdonymet Lida. Hun lokker Jakob Thedelin inn i en slags «honningfelle». Lida treffer Thedelin flere ganger for å få ham til å snakke om sin rolle i mordet. Under flere av disse møtene benyttes skjult kamera.

– Jeg måtte gjøre nøye overveielser da jeg benyttet henne til å gjøre en infiltrasjon. Når det gjelder e-postene, har jeg ikke selv medvirket til å framskaffe dem, så det mener jeg må være greit. Det er også i tråd med de presseetiske reglene i Sverige, sier han og legger til:

– I dag er for øvrig jeg og Lida kjærester.

Kritisk

Det er ikke alle som skriver under på at Stocklassas metoder er «helt greie».

Den profilerte journalisten Lars Borgnäs har i mange år arbeidet med Palme-mordet, og han er kritisk til de nye opplysningene som Stocklassa presenterer.

– For det første har fantombildet ingen verdi som bevis. Jakob Thedelin er tidligere blitt avhørt av politiet, men de fant ingen grunn til å gå videre. Da mordet fant sted, var Thedelin i slutten av 20-åra, og det finnes ingen vitneobservasjoner rundt åstedet som tilsier at han var der, sier Borgnäs, som forteller at han nylig har snakket med personen som går under navnet Jakob Thedelin.

– Han sa til meg at han ganske raskt gjennomskuet at han ble utsatt for en infiltrasjon, sier Borgnäs, som også har skrevet to bøker om Palme-mordet.

– Hva med alle e-postene som har gått mellom Thedelin og Bertil Wedin?

– De viser bare at Thedelin og Wedin har hatt nær kontakt på e-post, men det finnes ingenting i mailene som taler for at de skulle være innblandet i mordet, sier Borgnäs og kaller det for spekulasjoner.

– Problemet med teorien til Stocklassa er at han ikke greier å knytte noen av personene han omtaler, til åstedet på Sveavägen, sier Borgnäs.

Den mystiske grafikeren

Apropos åstedet. Det er på tide å komme seg videre.

Sammen med Stocklassa forlater vi Adolf Fredriks kyrka og krysser over Sveavägen. Foran oss ligger det monstrøse Skandiahuset, og det var bortover fortauet langs dette huset at ekteparet Palme vandret arm i arm etter kinobesøket.

Denne fredagskvelden i 1986 sitter det en grafiker inne i Skandiahuset og jobber overtid. Han må få unnagjort en del arbeid før han skal ta en ukes vinterferie. Klokka 23.19 stempler grafikeren ut og forlater Skandiahuset. Kledd i mørk frakk og mørke bukser. På hodet har han lue med øreklaffer, og i hånda bærer han en håndleddsveske.

Omtrent samtidig nærmer ekteparet Palme seg hjørnet på Skandiahuset, hvor interiørbutikken Dekorima ligger. Bak dem kommer en mann, kledd i mørk frakk og mørke bukser, i hånda har han en revolver. Noen nøkkelvitner mener også at han har lue – eventuelt med øreklaffer.

Revolveren avfyrer en kule av typen 357 Magnum Winchester-Western, som borer seg gjennom ryggsømmen på Palmes frakk. Kroppen til den 59 år gamle statsministeren synker sammen på steinhellene i krysset Tunnelgatan og Sveavägen.

Kula knuser ryggraden og river av hovedpulsåren. Prosjektilet er helmantlet og i stand til å trenge gjennom en skuddsikker vest. Olof Palme bar ingen skuddsikker vest denne kvelden, og livvaktene ble sendt hjem allerede på formiddagen.

Den gråstripete dressjakka som Palme har på seg, stopper ikke en kule av typen 357 Magnum. Og den svenske statsministeren dør momentant utenfor Dekorima-butikken på hjørnet av Skandiahuset.

Dristig publisering?

Det vakte oppsikt da det svenske magasinet Filter i fjor vår trykket et bilde av Olof Palme på forsida med tittelen «Lösningen». Etter å ha arbeidet i tolv år mente journalisten Thomas Pettersson å vite hvem som skjøt Palme.

Han pekte ut en velkjent skikkelse i etterforskningen – den såkalte Skandiamannen. Filter valgte å navngi ham og publiserte en rekke bilder av vedkommende. Navnet er Stig Engström, grafiker av yrke, som døde i år 2000.

– Det som gjør Skandiamannen interessant, er at han befinner seg på åstedet, vi har stempelklokka som viser at han drar kortet sitt i Skandiahusets entré bare noen minutter før mordet, og han har et signalement som stemmer overens med morderen, både når det gjelder kropp og klær, sier Thomas Pettersson på telefon fra Göteborg.

Skandiamannen har skapt vanskeligheter i etterforskningen fra dag én. Han melder seg som vitne, men lyver om hva han har foretatt seg på åstedet. Nå har Thomas Pettersson lagt fram opplysninger om at Skandiamannen har hatt tilgang på våpen og at han var våpenkyndig. Pettersson har også fått fram at han var sterkt kritisk til Palme.

Men er det trolig at en mann som til daglig arbeider som grafiker, ikke bare skal vandre rundt med en kraftig revolver i lomma, men også være i stand til å avfyre våpenet idet han støter på Sveriges statsminister på gata?

Thomas Pettersson mener det og har argumentert ytterligere for sin teori i boka «Den osannolika mördaren», hvor han utdyper flere av poengene i Filter-artikkelen.

Pettersson tegner et bilde av en mann som har vært mislykket. Han har, i likhet med Olof Palme, gått på den prestisjetunge internatskolen Sigtuna. Eliteutdanning til tross opplever han ingen framgang i arbeidslivet. Han er bitter og misfornøyd og kompenserer med et tiltakende alkoholmisbruk.

– Det er gjort observasjoner som kan minne om Stig Engström ved Grand da ekteparet Palme forlater kinoen. En teori er at han har fulgt etter dem, løpt inn gjennom en bakdør på Skandiahuset, for så å stemple seg ut gjennom hovedinngangen.

– Hvordan har han klart å time det?

– Ja, det er det som er spørsmålet. Det er åpenbart bra timing, men jeg mener definitivt at han kan ha greid det.

Det må også sies at Skandiamannen har en relativt atypisk oppførsel i dagene etter drapet dersom han er drapsmannen. Snarere enn å gå i dekning velger han en offensiv linje. Han kaster seg på telefonen og ringer både politiet og svensk presse for å tilkjennegi at han var vitne til mordet.

Han opplyser også om at han kanskje kan være forvekslet med morderen, siden signalementet på gjerningsmannen som er sendt ut, stemmer forbløffende bra på ham.

– Er ikke dette en merkelig oppførsel av gjerningsmann?

– Jeg tror han gjør dette fordi han ikke har noe å tape. Og at han får muligheten til å spille rollen som helt, noe som er viktig for ham. Dessuten bidrar dette til å skape vanskeligheter i etterforskningen. Det at han var ute i mediene, bidro til å forvirre vitnene, sier Pettersson.

Han fortsetter å begrunne sin tese med at Skandiamannen tidlig i etterforskningen kommer med en observasjon som er så unik at bare morderen kan vite om det. Han forteller også om det paradoksale i at ingen andre vitner oppgir å ha sett Stig Engström på åstedet etter mordet, selv om han åpenbart har vært der da skuddene falt.

– Usannsynlig

Nå har vi kommet fram til stedet hvor Palme falt om. Og vi er ikke lenger enn 400 meter fra kinoen Grand.

– Hva tenker du om teorien som peker på Skandiamannen som morderen, Stocklassa?

– Det interessante med Skandiamannen er at han befinner seg på åstedet omtrent når drapet skjer, men det var han ikke alene om.

Stocklassa blir synlig irritert når Skandiamannen kommer opp som tema.

– Det holder ikke, etter ti år med research, å bare vise til at Skandiamannen mislikte Palme og at han kjente en person med tilgang til våpen. For å få sin teori til å gå opp må Thomas Pettersson konstruere tre ulike og helt usannsynlige scenarioer om hvordan mordet kan ha gått til. Det vi sitter igjen med etter Thomas Petterssons bok, er at vi kan konstatere at han var i nærheten da mordet skjedde, men det har vi visst i 33 år.

– Det er jo ingen andre som har sett Skandiamannen på åstedet?

– Jo, det finnes minst ett vitne som har sett ham der, sier Stocklassa og viser til en person som satt i Chevrolet-van på Sveavägen da mordet skjedde. Blant kjennere av Palme-mordet går vitnet under betegnelsen «Chevamannen».

Stocklassa synes det er merkelig at et seriøst tidsskrift som Filter stiller seg bak denne teorien.

– Det må være en desperat handling gjort av kommersielle hensyn. Jeg er helt sikker på at det ikke er Skandiamannen som har drept Palme, og det å anklage ham for mordet kan muligens være et lovbrudd. Jeg mener dette er en ærekrenkelse av en død person.

Thomas Pettersson tar kritikken fra Stocklassa med stoisk ro.

– Jeg føler meg trygg på at vi fått fram nok opplysninger til å fastslå at han er gjerningsmannen. Vi gjorde også presseetiske vurderinger før vi publiserte navnet, sier Pettersson og forteller at Filter-artikkelen er blitt nominert til den svenske gravejournalistprisen Guldspaden.

Pettersson lar seg heller ikke vippe av pinnen når det gjelder «Chevamannen».

– Da Chevamannen blir forhørt i 1986, blir han spurt om han har sett Skandiamannen på åstedet. Det har han ikke gjort, sier han da. Det har Chevamannen åpenbart glemt i dag. Derimot sier han også i 1986 at han har sett Skandiamannen i mediene og at det har gjort ham mistenksom. Det viser hvor vellykket Engström har vært med på å skape forvirring.

Om ikke annet er denne diskusjonen om hva Chevamannen kan ha sett – eller ikke sett – på mordplassen, et illustrerende eksempel på detaljnivået de som har engasjert seg i Palme-mordet, befinner seg på.

– Jeg synes Stocklassa har fått fram en del interessant informasjon, men problemet er at teorien blir litt for omfattende til å være troverdig. Dessuten får han aldri teorien sin ned på Sveavägen.

Finnes det i det hele tatt noe de to Palme-forfatterne er enige om? Jo. De avviser begge at Christer Pettersson, alkoholikeren fra Stockholms-forstaden Rotebro, skulle ha noe med drapet å gjøre.

– Begår samme feil

Tida er kanskje inne for å ringe en ny ekspert på Palme-mordet. Journalist og forfatter Gunnar Wall regnes av mange for å være en av Sveriges fremste på området.

Han mener både Jan Stocklassa og Thomas Pettersson har bidratt til å kaste nytt lys over mordet på Olof Palme.

– Problemet er bare at begge begår den feilen at de hevder å sitte med den endelige løsningen på mordet, sier Wall.

Han peker på flere problemer med både Skandiamannen og teorien om en sammensvergelse mellom svenske høyreekstreme og Sør-Afrika.

– Skandiamannen er interessant, ikke minst fordi det han selv sier om hva han foretok seg på mordplassen, ikke får støtte av andre vitner. Samtidig tviler jeg på at han var kapabel til å begå drapet. Pettersson må da også lansere flere ulike teorier om hvordan dette eventuelt skal ha gått til, og det blir litt for spekulativt.

Når det gjelder Stocklassas teori om svenske høyreekstreme og Sør-Afrika, påpeker Wall at dette har vært kjent lenge i etterforskningen av Palme-mordet.

– Det svakeste punktet i boka er spekulasjonene omkring Jakob Thedelin. Jeg finner svært få holdepunkter hos Stocklassa for at han skulle vært ved åstedet på Sveavägen, og jeg synes det er grunn til å sette spørsmålstegn ved metodene Stocklassa har brukt for å grave fram opplysningene, sier Wall, som også har faktasjekket og kvalitetssikret deler av innholdet i boka.

Wall mener begge bøkene, både «Stieg Larssons arv» og «Den osannolika mördaren», går hardt ut av kommersielle grunner.

– Har du selv en teori om hva som skjedde på Sveavägen i 1986?

– Det finnes flere vitnemål som antyder at Palme og drapsmannen har snakket sammen i forkant av skuddene. Når vi legger det sammen med at ekteparet valgte å gå i Stockholm sentrum uten livvakter, at de valgte en rute som ikke var raskeste veien hjem, gjør at vi ikke kan utelukke at Palme hadde planlagt et møte i krysset mellom Tunnelgatan og Sveavägen. Det kan kanskje også forklare de mange observasjonene av menn med walkietalkie som er gjort rundt mordplassen. At de overvåket dette møtet, sier Wall og føyer til:

– Men jeg vet jo selvsagt ikke om det var slik.

Forfatteren Lena Andersson har de siste årene vært svært opptatt av Palme-mordet, og hun synes det er bra at Stocklassa og Pettersson nå klarer å trekke oppmerksomheten bort fra Christer Pettersson.

– Skandiamannen er en rar figur, men jeg tror ikke han har holdt i revolveren. Jeg tror heller ikke Stocklassa er inne på rett spor. Mordet er åpenbart politisk betinget, og det er ikke utenkelig at den svenske sikkerhetstjenesten kan være innblandet, sier hun.

Fluktruten

Klassekampens utsendte og Jan Stocklassa har nå begynt å følge fluktruta som gjerningsmannen tok etter å ha skutt den svenske statsministeren.

Vi følger Tunnelgatan innover mot de 89 trappetrinnene som fører opp mot Malmskilnadsgatan. I likhet med morderen velger vi trappeløpet til venstre.

På toppen blir vi stående og se rundt oss. Dette er siste sikre observasjon av drapsmannen. Herfra kan han ha tatt tre ulike veier. De fleste, også Jan Stocklassa og Thomas Pettersson, mener at morderen løp videre nedover David Bagares gata. Her er det kort tid etter mordet observert en løpende mann med mørk frakk, mørke bukser og håndleddsveske.

Men heller ikke her er det enighet om hva morderen foretok seg. For eksempel mener den kjente politiprofessoren og krimforfatteren Leif G.W. Persson at morderen fortsatte til høyre nedover Malmskilnadsgatan fram til den folksomme og trafikkerte Kungsgatan.

– Jeg tror mordet kommer til å bli løst i løpet av én til to år. Jeg er også overbevist om at løsningen ligger nærme min teori, sier Stocklassa.

Han forteller at han ofte tenker på Palme-mordet som Sveriges Rorschach-test. Hva du ser i denne hendelsen, sier mer om deg selv enn om mordet.

– Det er jo slik at de som utvikler en teori om mordet, gjerne holder fast ved den. Og jeg er ikke noe unntak i så måte.

dageivindl@klassekampen.no

Kilder:

«Stieg Larssons arkiv» av Jan Stocklassa (2018)

«Den osannolika mördaren», artikkel i magasinet Filter skrevet av Thomas Pettersson (2018)

«Granskningskommissionens betänkande» (1999)

«Faller fritt som i en drøm» (roman) (2007) av Leif G.W. Persson

Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.