Månedens poet

Fra innerst til ytterst

Foto: Øyvind Toft
Hver måned kårer Diktkammeret en månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet. Les vinnerdiktet nederst i saken.

MÅNEDENS POET

KJERSTI KAMBESTAD

– Diktet du har vunnet med, er sterkt assosiasjonsdrevet og bygget opp av benevnelser som sammen skaper en helt egen verden. Litt som en drøm. Hvordan har du jobbet med det?

– Jeg skaper stadig bilder og metaforer når jeg beveger meg rundt i verden. Dette blir et indre landskap jeg bærer med meg. Hos meg utløses dikt ved en slags mental bevegelse, bildene kommer ut, og jeg må skynde meg å skrive det ned. Litt som når magen trekker seg sammen og man må spy. Så finpusser jeg, bytter kanskje ut noen ord, eller legger til noe som underbygger diktets intensjon. Det er viktig å beholde følelsen av det umiddelbare.

– Ordet «oumuamua» måtte jeg slå opp: et hawaiisk navn på et intergalaktisk objekt i universet. Hva tenker du om forholdet mellom det lille og det store i diktet ditt?

– Jeg er opptatt av bevissthet, og av at alt henger sammen. Sitter man på en sten midt i naturen, er det ingenting som skiller en fra det innerste og det ytterste i verdensrommet. En øyenstikker kan for meg være like mystisk som noe utenomjordisk. Nyheten om oumuamua, som gjorde en uforklarlig bevegelse i vårt solsystem, fenget meg. Jeg oppfattet bevegelsen som bevisst.

– Er dette en sånn type dikt du vanligvis skriver?

Juryens kommentar

Juryens grunngjeving

Ordet ’ornament’ som utgjer tittelen på månadens dikt, har eit interessant dobbelt opphav etymologisk; idet røtene til ordet både er ’å bringe i orden’ og å ’pynte, utsmykke’. Me veit at poesien kan lene seg til ein annan form for orden enn vanleg lineær logikk, slik surrealismens automatskrift og ’stream of consciousness’-metoden har vist.

Det er såleis ei uvanleg open form for orden her, og det er ei viltveksande utsmykking me møter i dette diktet. Blant brennande lys og tryggleik, augestikkarar og måneskyggen frå eit epletreet, brått får kasta på oss ord som ’blod’, ’pengesetel’ og ordet ’oumuamua’ som tyder ’speidar.’ Dette ordet er frå Hawaii og er namnet vitskapsfolk sette på eit objekt av ukjent opphav på veg gjennom solsystemet frå konstellasjonen Lyra og med retning mot konstellasjonen Pegasus. Me avstår frå vidare kommentar.

Juryen opplever at poeten nyttar den valde metoden til å gje teksten ein forunderleg vårbekk-energi som famnar om alt som dukkar opp i den; kviskring, svevn, tårer og ville hestar, og demonstrerer med underleg og uforklarleg tydelegheit den poetiske fantasien sin skremmande styrke og vakre magi.

– Ja, men jeg liker også å eksperimentere. Alt fra å klippe dikt i to og publisere dem i biter, til å forsøke å unngå at et dikt gir mening. Som en pause fra alt meningsbærende vi eksponeres for. Jeg skriver også diktprosa, der diktet er som en ladet scene fra en bok. Jeg elsker J.D. Salinger. Han har avsnitt som er så effektivt fortalt at jeg nesten besvimer av å lese dem.

– Hvor mye har Diktkammeret hatt å si for utviklinga di?

– Diktkammeret gir frihet til å eksperimentere og bli lest. Gjennom året jeg har vært der har jeg tatt en runde og kommet tilbake til min opprinnelige stil i en forbedret versjon. Dette takker jeg medpoetene for, og ikke minst Helge Torvund som er en strålende mentor, og som ser og fanger essens og intensjon på en glitrende måte. Det ufiltrerte og ærlige ser jeg på som det viktigste i all kunst. «Follow your inner moonlight, don’t hide the madness», som Allen Ginsberg sa.

– Du driver også med musikk. Hvordan påvirker det skrivinga di?

– Jeg driver et musikk­prosjekt under navnet Marlon K. Teksten kommer alltid først for meg. Når jeg har en ny tekst, legger jeg den inn på et trommespor og leker vokalt med teksten over forskjellige beats. Musikken er minimalistisk elektronika, med organiske elementer. Tekstene er på engelsk, mens formen ligner det jeg driver med på norsk. Mye er spoken word. Jeg tror ikke skrivingen påvirkes av at jeg driver med musikk, det er heller omvendt, tekstene påvirker musikken.

Karoline Henanger

Månedens dikt

Ornamenter

på utkikk etter en fremtid lukket armene omkring

meg sa det var trygt at lysene brente ned selv sov

så trygt blod på lakenet en fjellbekk satt på en sten

midt i tenkte på øyenstikkeren glinsende blå

metallisk grønn landet på brystet mitt bare to

sekunder lengtet etter noe trygt fremtiden ved

fjellets fot bare en blå tåre en fjærende fjord

måneskyggene fra epletreet og stjerneskuddet

som var tydelig tanken om oumuamua innen

oppdagelsen du hvisket til meg når jeg sov du var

beduin rakte meg en pengeseddel fra arabia

som jeg alltid siden skulle glemme hvor lå med

sine motiv av ville varme hester

Kjersti Kambestad

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.