Lørdag 16. mars 2019
RAMMET: Minst 49 mennesker ble drept i terrorangrepet i Christchurch på New Zealand. Her står vitner utenfor en av de to moskeene. Den antatte gjerningsmannen oppgir Anders Behring Breivik som forbilde. FOTO: MARK BAKER, AP/NTB SCANPIX
• Skal ha publisert «manifest» før terrorangrep • Filmet moskémassakre i sanntid
Breivik var forbilde
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».

Terror

Minst 49 mennesker ble drept, og omtrent 20 ble hardt skadet i et grusomt angrep på to moskeer i byen Christchurch på New Zealand i går.

Én mann er siktet, mistenkt for å ha gjennomført angrepene. To andre sitter i varetekt. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ikke klart om det kun var én gjerningsmann som sto bak terroren.

Det som derimot var klart, er at det kort tid før angrepet ble publisert et såkalt manifest på internett. Det er ikke bekreftet at teksten er skrevet av personen eller personene bak udåden, men det framstår som svært sannsynlig.

Teksten nevner en rekke høyreekstreme terrorister som forbilder, blant dem Anton Lundin Pettersson, mannen bak skoledrapene i Trollhättan i Sverige i 2015.

Det viktigste forbildet er likevel en norsk statsborger, den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik.

«Min eneste virkelig ekte inspirasjon tok jeg fra tempelridderen Breivik», heter det i teksten.

Fakta

Terror mot to moskeer på New Zealand:

• Minst 49 personer er drept og rundt 20 personer er alvorlig skadd etter skyting i to moskeer under fredagsbønnen i Christchurch på New Zealand.

• 41 ble drept i Noor-moskeen i byen. Sju ble drept i Linwood-moskeen, hvor minst tre av dem ble drept utenfor. Én person døde seinere på sykehus.

• En av de pågrepne er australsk statsborger og omtales av Australias regjering som en «høyreekstrem terrorist».

• På Twitter ble det lagt ut et manifest som hevdes å være forfattet av den drapssiktede mannen. Der hevdes det at han har vært i kontakt med Anders Behring Breivik, som soner i Skien fengsel.

Kilde: NTB

Fikk ikke sensurert video

Kort tid før terrorangrepet publiserte en internettbruker en 74 sider lang tekst, under navnet Brenton Tarrant. Flere internasjonale medier har identifisert Tarrant som en 28 år gammel mann fra småbyen Grafton i Australia.

Den australske statsministeren Scott Morrison bekreftet i går at en australsk mann er mistenkt for å stå bak massedrapene.

Internettbrukeren Brenton Tarrant publiserte teksten som en pdf-fil og spredde den i sosiale medier.

I tillegg filmet han angrepene og la ut filmen i sanntid på internett. De store internett-selskapene Google, Facebook og Twitter forsøkte i går å stanse spredningen av både filmen og teksten, uten å lykkes. Datafilene ble kommentert på de store internettforumene 4chan, 8chan og Reddit, og det ble lagd kopier og nye lenker raskere enn sensuren klarte å ta dem ned.

Det var også slik Klassekampen, som et utall andre medier rundt om i verden, var i stand til å finne både videoen og tekstfilen. Teksten blir av mange medier omtalt som et manifest.

Høyreekstrem ideologi

Den mistenkte gjerningsmannen skrev i det såkalte manifestet om den hvite rasens overlevelse. Fødselstallene i land dominert av europeere går ned, og det er et varsel om hvite menneskers undergang, skriver han.

I tillegg fører innvandringen fra andre deler av verden til at hvite mennesker ikke lenger er i majoritet i det han kaller europeiske land, heter det i det såkalte manifestet.

«Hvis dette ikke bekjempes, vil det til slutt resultere i den komplette rasemessige og kulturelle fortrengningen av det europeiske folket», skriver han.

Teksten er slik en gjengivelse av kjente høyreekstreme synspunkter. Dokumentet ligner på teksten som den norske høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik publiserte under angrepene 22. juli 2011.

Teksten inneholder blant annet en seksjon der den antatte gjerningsmannen intervjuer seg selv, et grep som også Breivik benyttet seg av i sitt såkalte manifest.

«Ikke en av oss»

Terrorangrepet ble i går møtt med brei internasjonal fordømmelse. Statsministeren på New Zealand, Jacinda Ardern, sa i går at fredagen var en av de mørkeste dagene i landes historie. De troende muslimene som ble drept i terrorangrepet «har valgt å gjøre New Zealand til sitt hjem, og det er deres hjem. De er oss», sa hun.

– Personen som har utført denne volden mot oss er ikke en av oss. De har ikke noen plass i New Zealand. Det er ikke rom på New Zealand for slike ekstreme voldshandlinger, sa hun.

Moskeene i New Zealand ble i går satt under beskyttelse av bevæpnet politi. Det samme skjedde i Frankrike, USA, Storbritannia og Norge. Politiet i Oslo og Bergen satte i går inn ekstra sikkerhetstiltak før fredagsbønnen.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.