Fredag 15. mars 2019
LIBERALISERER: Seksjonsleder Arne Vestbø i Kulturrådet fjerner gebyret småforlag og selvpubliserende forfattere har måttet betale for å få bøker vurdert til innkjøpsordningen. Bakgrunnen er en konflikt med det lille Sandnes-forlaget Kalviknes AS.
Kulturrådets konflikt med småforlag har ført til flere endringer i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur:
Kulturrådet gjør porten vid
Kristin Over-Rein
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.

Bøker

I oktober 2018 skrev Klassekampen om det lille Sandnes-forlaget Kalviknes AS, som risikerte rettssak fordi det nektet å etterkomme et krav på 245.000 kroner av Kultur­rådet.

Foranledningen var at forlagets bildebok «Lotta og maskinane» ble «nullet» av fagutvalget som vurderer den litterære kvaliteten på bøker i innkjøpsordningen.

Dermed måtte forleggeren Ole Henrik Kalviknes tilbakebetale pengene han hadde fått i forskudd fra Kulturrådet. Den risikoen var Kalviknes innforstått med. Det han ikke viste, var at han heller ikke fikk tilbake de 1480 bøkene han hadde sendt fra seg.

4. oktober møttes partene i forliksrådet i Sandnes. Kulturrådet tilbød 100.000 i avslag på sitt opprinnelige krav, men Kalviknes sa tvert nei. Det angrer han ikke på nå.

Like før jul besluttet Kulturrådet å frafalle kravet om tilbakebetaling. I samme slengen ble også retningslinjene i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur endret.

Fakta

Innkjøpsordningen:

• Støtteordning for innkjøp av nyutgitte bøker til landets folkebibliotek.

• Omfatter årlig over en halv million innkjøpte eksemplarer.

• Egne fagutvalg vurderer om påmeldte bøker har tilstrekkelig litterær kvalitet til å bli innkjøpt gjennom ordningen.

Fikk advokathjelp

– På bakgrunn av saken med Kalviknes fikk vi juridisk bistand fra Advokatfirmaet Hjort, for å få en vurdering av retningslinjene i innkjøpsordningen, sier Arne Vestbø, som er seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet.

Gjennom denne prosessen ble det gjort både presiseringer og endringer, som trådte i kraft fra starten av 2019. Et viktig formål har vært å lage et økt skille mellom de to påmeldingskategoriene til innkjøpsordningen.

Kategori 1, som Kalviknes brukte, har egentlig vært ment for etablerte forlag med god soliditet. Dette kommer av at når søknader i denne kategorien blir avvist, skal Kulturrådet få tilbakebetalt hele det forhåndsutbetalte beløpet – uten at papirbøkene blir returnert til forlaget.

I kategori 2 kunne forlag, fram til utgangen av 2018, betale et gebyr på 10.000 kroner for en forhåndsvurdering av en bok.

– Gebyret var nok med på å lokke enkelte småforlag til å prøve seg i kategori 1, erkjenner Vestbø.

– Fare for misbruk

Gebyret er nå fjernet. Samtidig er det lagt inn en presisering om at alle nye forlag skal behandles under kategori 2. Det er ikke lenger mulig å bruke kategori 1 uten tidligere å ha fått en bok innkjøpt av Kulturrådet.

Vestbø har god tro på de nye retningslinjene, men håper at etablerte forlag ikke lar seg forføre av at kategori 2 er blitt gratis.

De kan vel fort bli fristet til å bruke den i større grad, for å slippe risikoen for krav om tilbakebetaling av 250.000 kroner?

– Vi ser faren for at det kan skje, men jeg regner med at forlagene stoler på egne vurderinger og ikke bruker Kulturrådet som en slags tilleggsredaksjon, sier Vestbø.

– For at innkjøpsordningen skal fungere, er vi avhengig av at særlig de etablerte forlagene bidrar til sin del av samfunnskontrakten.

Spår tredobling av søkere

Kristin Over-Rein er daglig leder i BoldBooks, en selvbetjeningsløsning for forfattere som gir ut bøker uten tradisjonelle forlag i ryggen. Hun har tidligere tatt til orde for radikale endringer i innkjøpsordningen, og beskriver de nye retningslinjene som en seier for småforlag og det hun kaller «indieforfattere».

– Ordningen er blitt mer rettferdig. Nå er det ikke lenger størrelsen på lommeboka som avgjør hvilke bøker som havner i norske biblioteker, sier hun.

Over-Rein mener at mange mindre aktører har hatt mistillit til innkjøpsordningen, og at flere har latt være å melde seg på.

Da hun tidligere i år utførte en spørreundersøkelse blant «indieforfattere», var det bare 22 av 92 som hadde meldt på bøker til ordningen. Det tror hun det blir en endring på nå.

– Jeg vil anta en tredobling i antall påmeldte prosatitler for voksne, sier Over-Rein.

Dersom den spådommen skulle tre i kraft, vil Kulturrådets vurderingsutvalg for prosa, med fire faste medlemmer, se seg nødt til å lese rundt 600 bøker i stedet for 193, som var antallet påmeldte titler i 2018.

thomase@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.
Torsdag 9. mai 2019
Etter at Gyldendal avsluttet sin gjennomgang av plagiatanklagene mot Eirin Gundersen, er det funnet flere eksempler på ukrediterte lån. Men forlaget vil ikke røpe hvem som er berørt.
Onsdag 8. mai 2019
Norske journalister er mindre venstre­orienterte og mindre positive til innvandring enn sine svenske kollegaer, viser ny undersøkelse.