Torsdag 14. mars 2019
PLASTHUS: Hvis de spanske arkitektene hadde fått det som de ønsket, ville ikke det nye Munchmuseets fasade vært av verken glass eller aluminium, men en type plast. Alternativet ble imidlertid forkastet allerede i 2009.
• Arkitektene ønsket egentlig at Lambda-fasaden skulle være av plast • Glass-alternativet ble raskt forkastet
Glass var blindspor
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.

ARKITEKTUR

Mens bygningsarbeidere og ingeniører jobber på spreng med å få ferdigstilt det nye Munchmuseet i Bjørvika i tide til åpningen i 2020, hagler det med kritikk mot det uferdige bygget.

I stedet for et lyst, skinnende og halvt gjennomsiktig høyhus som reflekterer sjøen og himmelen rundt, slik arkitektenes første illustrasjoner viste, framstår Lambda ifølge kritikerne som en matt og grå betongkoloss.

Juryleder Helle Søholt har sagt til Aftenposten at hun ikke ville valgt forslaget fra det spanske arkitektfirmaet Estudio Herreros dersom hun hadde visst at fasadeløsningen ble vesentlig endret, fra bølget glass til perforerte aluminiumsplater.

Dokumenter fra arkitektkonkurransen i 2009 viser imidlertid at juryen aldri ble forespeilet en glassfasade. I vinnerforslaget foreslås en fasade dekket utvendig med en type plast – metakrylat.

Fakta

Nytt Munch-museum:

• Åpner i Bjørvika i 2020.

• Bygget Lambda vant arkitektkonkurransen i 2009. Det er tegnet av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros.

• Ble vedtatt bygget av det borgerlige byrådet i 2013, støttet av SV.

• Bygget har de siste ukene mottatt hard kritikk på grunn av aluminiumsplater på deler av fasaden.

For dyrt og usikkert

I sin vurdering av vinnerforslaget stiller juryen seg kritisk til dette forslaget, som den mener er lite miljøvennlig. I stedet anbefaler juryen å undersøke om det er mulig å benytte glass.

Etter at Herreros ble kåret til vinner, ble det nedsatt en byggekomité som skulle videre­utvikle Lambda.

Her satt representanter for Kulturbyggene i Bjørvika, Munchmuseet, det spanske arkitekt­kontoret Herreros, i tillegg til konsulent­selskapet Advansia.

Flere av medlemmene av denne komiteen forteller til Klassekampen at det raskt ble klart at det ville bli altfor risikabelt og dyrt å dekke fasaden med bølgende glassplater:

De store temperatur­svingningene i Norge ville medføre at glasset krympet og utvidet seg, og det ville dermed bli svært vanskelig å finne en fleksibel løsning for å feste de tykke glassplatene til betongkonstruksjonen.

Det fantes ingen eksempler på liknende bygg som hadde benyttet samme type bølgende glass, og det var kun én leverandør i verden som kunne produsere glasset.

En glassfasade ville ikke møte de nye og strengere miljø­kravene som Oslos politikere hadde stilt om at både Lambda og Deichmanske bibliotek skulle bli såkalte passiv­hus.

Kritisk til jury-taushet

Da Stein Olav Henrichsen tiltrådte som ny direktør ved Munchmuseet i 2009, ble han kastet rett inn i debatten om Lambda. Den gangen var det alt annet enn fasaden som ble diskutert. I stedet var det lokaliseringen i Bjørvika, byggets høyhus-preg, den såkalte «Lambda-knekken» og utsikten fra Middelalderparken som var tema for kritikerne.

Samtidig som Henrichsen var ute og forsvarte Lambda på folkemøter, i avisspalter og i debatter, fulgte han nøye med på prosjektets framdrift fra innsiden av bygge­komiteen.

– Etter det jeg erindrer, ble glassløsningen vurdert som altfor risikabel. Ingen hadde gjort noe liknende før, og det var konsensus mellom alle aktørene om at perforert aluminium var en fullgod løsning som ikke medfører en vesentlig endring av konseptet, sier Henrichsen.

– Oppfattet du at det var umulig å bygge fasaden i glass?

– Ja, det er vel det som ligger i at det ble vurdert som for risikabelt, sier Henrichsen.

Han er overrasket over juryleder Helle Søholt, som ti år etter at vinneren ble kåret, uttaler seg kritisk om bygget.

– Da debatten om Lambda var på sitt mest kontroversielle i 2010 og 2011, forsøkte jeg flere ganger å overtale henne til å engasjere seg i debatten og uttale seg om prosjektets kvaliteter. Men det var vanskelig. At hun i dag angrer på avgjørelsen om å kåre Lambda til vinner, får hun ta på sin egen kappe. I så fall mener hun vel at den juryen hun ledet, gjorde en dårlig jobb.

– Drastisk endring

Helle Søholt, juryleder i arkitekt­konkurransen i 2009, forstår at Munch-direktøren er skuffet over at hun ikke har uttalt seg tidligere.

– Det er dessverre ikke kutyme at juryen involverer seg i debatten om et bygg i etterkant. Siden jeg er dansk, følger jeg heller ikke den norske debatten, sier Søholt på telefon fra København.

– Jeg forstår at direktøren er skuffet over at jeg er negativ til bygget nå, men det gjør jeg kun fordi jeg først nå er blitt kontaktet av pressen og forelagt bilder av bygget.

– Du sier til Aftenposten at du er overrasket over endringene i prosjektet. Men det var juryen selv som mente at det opprinnelige materialet ikke kunne brukes?

– En jury er absolutt klar over at det er et konsept vi ser på. Det er langt fra ferdigutviklet. Men basert på de bildene jeg har sett, innebærer de grå metallplatene drastiske endringer. Det kan saktens være at bygget vil lyse som et fyrtårn på kvelden, men på dagtid vil det ha et annerledes uttrykk enn det vi så for oss.

Søholt er også overrasket over at debatten ikke er kommet tidligere.

– Jeg kan ikke forstå hvordan man kjører prosjektet helt til ende, uten å ha en debatt om så vesentlige endringer.

Tror ikke glass ville hjulpet

Gisle Løkken, president i Norske Arkitekters Landsforening, mener valget av materiale til fasaden har liten betydning for et så stort og ruvende bygg som det nye Munchmuseet i Bjørvika.

– Det er en illusjon å tro at glass ville sett veldig annerledes ut enn de perforerte aluminiumsplatene. Uansett materialvalg er det umulig å få et så stort bygg til å virke nærmest usynlig eller gjennomsiktig. Jeg tror det ligger mye psykologi i reaksjonene som kommer fram nå. Lambda er for mange blitt et symbol på en massiv fortetting i Bjørvika.

– Burde ikke de som satt i juryen tatt høyde for at det kunne bli endringer valg av fasademateriale?

– Det må de nesten svare på selv. Men jeg synes det er litt merkelig å reagere nå. Med et romprogram på mange tusen kvadratmeter burde man i hvert fall ikke bli overrasket over at bygget framstår som stort, sier Løkken.

– Jeg vet heller ikke om fasaden er så annerledes enn det som ble beskrevet i konkurransetegningene og i arkitektenes beskrivelser av bygget. Dette var en kompetent jury, og de burde være i stand til å se for seg hvordan bygget ville bli seende ut.

kultur@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.
Torsdag 9. mai 2019
Etter at Gyldendal avsluttet sin gjennomgang av plagiatanklagene mot Eirin Gundersen, er det funnet flere eksempler på ukrediterte lån. Men forlaget vil ikke røpe hvem som er berørt.
Onsdag 8. mai 2019
Norske journalister er mindre venstre­orienterte og mindre positive til innvandring enn sine svenske kollegaer, viser ny undersøkelse.