Mener TOGET ER GÅTT FOR NSB

VYER: Kritikken hagler etter at NSB bytter navn til Vy. Men de ansattes representanter stemte for byttet. – Navnet NSB gir et feil inntrykk av hva selskapet driver med, sier de.

Arbeidsliv:

Sakkar akterut

DUMPING: Trass i mange lønnsoppgjer med låglønnstillegg, har lønnsskillene berre auka dei siste ti åra. LO-økonom Roger Bjørnstad meiner sosial dumping har mykje av skylda.

Energikjempe skal deles opp:

Frykter økt pris

SJOKK: Sør-Afrikas regjering vil splitte opp det statlige energiselskapet Eskom. Fagforeningene raser, og alenemor Priscilla Nozuko frykter strømprissjokk.

Ansvarlig redaktør: Mari Skurdal
Administrerende direktør: Harald Fougner
Nyhetssjef: Ida Søraunet Wangberg
Nyhetssjef: Lars Unar Larsen Vegstein
Kulturredaktør: Mylena Kifle (fungerende)
Utenriksredaktør: Sissel Henriksen (fungerende)
Featureredaktør: Velaug Hobbelstad Sælid
Politisk redaktør: Bjørgulv Braanen
Desksjef: Axel Geard Nygaard
Digitalsjef: Julie Nordby Egeland
Utgitt av © Klassekampen AS.
Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale.
Klassekampen arbeider etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Lange linjer

LederBjørgulv Braanen13. mars 2019

Det var den flaueste pressekonferansen i manns minne. NSBs konsernsjef Geir Isaksen kronglet seg gjennom en presentasjon som skulle begrunne hvorfor selskapet måtte skifte navn. Da han til slutt lanserte navnet Vy, var det med en forventning om ovasjoner og applaus, men det var dørgende stille i lokalet inntil noen fikk i stand litt spredt klapping. Begrunnelsen for navneskiftet var litt svevende. Det handlet om at NSB ikke bare drev med tog, men også buss. Selskapet «utforsker» også «nye teknologier», som bybil og selvkjørende busser. Og dessuten er Norges Statsbaner, NSB, et helt annet selskap i dag enn det var ved opprettelsen i 1883.

Når politiker blir et yrke i seg selv, mister politikken jordinga.

PR og politikk

FokusMari Skurdal13. mars 2019

Det er en kolonne på valglistene som stadig oftere står tom, nemlig den for «stilling». Der velgere tidligere kunne lese hva partienes kandidater drev med til vanlig, om de var arkivar, jusstudent eller selvstendig næringsdrivende, er det vanligste i dag at feltet står tomt, viser søk i databasen for valglister. Ifølge valgloven er det ikke påkrevd å føre opp yrke, men det er anbefalt dersom det kan være tvil om hvem listekandidaten er. Er det bygdas sivilingeniør eller sykepleier som gjemmer seg bak et vanlig navn på lista?