Tirsdag 12. mars 2019
KLINSJ: Tilhengere og motstandere av britisk EU-medlemskap utenfor statsministerens kontor i London. FOTO: MATT DUNHAM, AP/NTB SCANPIX
Ber May utsette brexit
SKVIS: Labour-leder Jeremy Corbyn (i midten) har åpnet for ny folkeavstemning om brexit. 8FOTO: ANNIKEN C. MOHR
TRIO: EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, Europarådets leder Donald Tusk og EUs sjefforhandler Michel Barnier. FOTO: JOHN THYS, AFP/NTB SCANPIX
SJEFEN: Statsminister Theresa May er under hardt press fra sine egne i brexit-spørsmålet. FOTO: JESSICA TAYLOR, AP/NTB SCANPIX
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.

brexit

I dag skulle Storbritannias statsminister Theresa May egentlig ha et viktig møte med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Etter en telefonsamtale i helga ble det imidlertid klart at møtet ikke kom til å bli noe av.

Mays håp var å få noen innrømmelser fra Juncker i det betente spørsmålet om reguleringen av irskegrensa etter britenes utmelding av EU. Den foreliggende utmeldingsavtalen inneholder en garanti som skal sikre åpen grense mellom Nord-Irland og Irland dersom London og Brussel ikke kommer til enighet om en frihandelsavtale.

Ifølge klausulen vil Storbritannia, i en slik situasjon, forbli i tollunion med EU til de kommer til enighet om en alternativ ordning. Mange av Mays konservative partifeller anser dette som en felle som låser Storbritannia til tollunionen på ubestemt tid, ettersom britene egenhendig ikke kan trekke seg ut av ordningen.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for å gå ut av EU.

• Statsminister Theresa Mays regjering og EUs forhandlere ble enige om en utmeldingsavtale i november i fjor.

• Avtalen ble imidlertid nedstemt i det britiske parlamentet i januar.

• Mange i Mays eget konservative parti stemte imot avtalen, fordi de blant annet mener den låser Storbritannia til tollunion med EU på ubestemt tid.

• Etter planen skal Storbritannia tre ut av unionen 29. mars. Mange snakker nå om en mulig utsettelse av utmeldingen.

– Holdes som gisler

Det var hovedgrunnen til at mange av brexit-tilhengerne i Mays parti stemte imot avtalen da den ble tatt opp til votering i parlamentet i januar. Både opposisjonen, ledet av sosialdemokratiske Labour, og Mays nordirske støtteparti stemte også imot avtalen, som ble vraket med rekordstort flertall på 230 stemmer.

May varslet den gangen at hun skulle forsøke å forhandle med EU om mulige endringer i avtalen, og at den skulle til ny avstemning i Underhuset i dag. Da Klassekampen gikk i trykken i går, hersket det likevel tvil om voteringen ville skje som planlagt. May har ikke fått avtaleendringene kritikerne i partiet krever, og det er fortsatt ikke flertall for avtalen i parlamentet.

Lara McNeill, som er sentralstyremedlem i Labour, sier partiet står fast på sin motstand mot Mays avtale – men av helt andre årsaker enn brexit-tilhengerne i Mays rekker.

– Jeg mener avtalen er dårlig. For min del koker det ned til prioriteringene: Theresa May bruker brexit for å kutte skatter framfor å beskytte arbeidsplasser, sier McNeill til Klassekampen.

– May holder parlamentet og folket som gisler ved å si at valget står mellom hennes avtale eller ingen avtale.

McNeill mener May dermed hevder at Labour, ved å ikke stemme for avtalen, støtter en kaotisk utmelding uten avtale.

– Det er ikke det vi sier. Vi fremmer vår egen avtale, som innebærer en tollunion med EU for å beskytte arbeidsplasser og investeringer, og som prioriterer miljø, klima og sikkerhet, områder der vi bør samarbeide med EU.

Vil skyve fristen

Etter planen skal Storbritannia tre ut av EU den 29. mars i år, altså om under tre uker. Men med uvissheten rundt utmeldingsavtalen, ivrer mange nå for å skyve på fristen.

– Støtter du en utsettelse av utmeldingen?

– Ja. Ikke for å reversere resultatet av folkeavstemningen, men jeg mener, som flere fagforeningsledere også gjør, at vi må utsette utmeldingen for å unngå et «no deal»-scenario, sier McNeill.

Et slikt scenario vil være katastrofalt for handel, økonomi og arbeidsplasser, mener hun.

– Men vi kan ikke utsette dette i evig tid. Vi må levere på utfallet av folkeavstemningen.

Mange av McNeills partifeller vil bruke en eventuell utsettelse til å kjempe for en ny folkeavstemning om utmeldingen. Flertallet av Labours 600.000 medlemmer og 245 parlamentarikere er EU-tilhengere, og partiet vedtok på sitt siste landsmøte i september at en ny folkeavstemning bør være et alternativ dersom partiet ikke lykkes med å utløse nyvalg.

Partileder Jeremy Corbyn har vært svært skeptisk til en slik omkamp om brexit.

– Labour er i en vanskelig posisjon. Mange av våre seter er i valgkretser som enten er sterkt for eller mot brexit. Det Jeremy vil, er å forene leave- og remain-velgere, ved å si at uansett hva man stemte i folkeavstemningen står man overfor de samme problemene i hverdagen, sier McNeill.

Er i ferd med å snu

Hun stemte selv for å bli værende i EU, men kommer selv fra den sørengelske kystbyen Hastings der 55 prosent stemte for brexit.

– En omkamp vil oppfattes som udemokratisk. Realiteten er at kravet om en ny folkeavstemning er mest populært blant den utdannede middelklassen, ikke blant de mange med lav inntekt som stemte for brexit og som vi er ment å representere, sier McNeill.

Sentralstyremedlemmet tror dessuten ikke at remain-leiren vil vinne i en ny runde.

– Om det skulle bli en ny folkeavstemning, vil jeg selv vurdere å stemme leave, sier hun.

– Jeg har ingen illusjoner om at det vil gi en optimal brexit. Men vi må ha et langsiktig, sosialistisk perspektiv. Det å forlate EU kan være nødvendig for å gjennomføre våre nasjonaliserings- og investeringsplaner, når vi kommer i regjering.

yohans@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.