Mandag 11. mars 2019
MØRKT: Store deler av Venezuela har manglet strøm siden torsdag. Opposisjonen og regjeringen skylder på hverandre. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
• Opposisjon: Strømbrudd skyldes vanstyre • Maduro: Et USA-støttet cyberangrep
Rystes av strømbrudd
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.

VENEZUELA

Store deler av Venezuela har i flere dager helt eller delvis manglet strøm etter svikt ved landets viktigste kraftverk torsdag ettermiddag.

Situasjonen skal natt til søndag ha blitt ytterligere komplisert etter branner ved to transformatorstasjoner som kompenserte for strøm­tapet.

Opposisjonsleder Juan ­Guaidó sa under protester ­lørdag at strømproblemene skyldes vanstyret og inkompetansen til regjeringen til ­Nicolás Maduro.

Regjeringen hevder på sin side at strømbruddet skyldes sabotasje og er del av opposisjonens og USAs regimeskifteplan i Venezuela.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas opposisjon forsøker – med drahjelp fra USA – å velte regjeringen til Nicolás Maduro i kriserammede Venezuela.

• Oljegiganten i Sør-Amerika herjes av hyperinflasjon, liten tilgang på mat og medisiner, og en svært alvorlig humanitær situasjon, ikke minst for mange fattige.

• Krisa skyldes oljeprisfall, regjeringens politiske vanstyre, utbredt korrupsjon og økonomiske sanksjoner, ikke minst fra USA.

• Norge er et av få land i Europa som satser på å beholde en nøytral posisjon i konflikten, og anerkjenner ikke Juan Guaidó som landets president.

Rammer folk hardt

Søndag var store deler av landet fortsatt helt eller delvis uten strøm. Ifølge det statlige elektrisitetsselskapet Corpoelec var delstatene Aragua, Carabobo og Yaracuy – nord i landet – søndag morgen fortsatt helt uten elektrisitet.

Delstaten Miranda, der Caracas ligger, hadde rundt 20 prosent av sin normale strømkapasitet. I delstaten Anzoategui var tallet 25 prosent, i Guarico 15 prosent, i Barina 10 prosent.

Strømmangelen har fått store konsekvenser for befolkningen, ikke minst for pasienter ved sykehus der nødgeneratorer ikke klarer å kompensere tilstrekkelig.

– Mellom i går og i dag var det 15 dødsfall på grunn av mangel på dialyse, sa direktør Francisco Valencia i den ikke-statlige organisasjonen Codevida i en uttalelse lørdag.

Strømbruddet sørger også blant annet for at folk ikke får gjennomført elektroniske betalinger, at mat råtner og at informasjonsflyt internt og inn og ut av landet svekkes.

Skylder på hverandre

Det landsomfattende strømbruddet skjedde torsdag etter svikt ved kraftverket knyttet til Guri-demningen i delstaten Bolivar, øst i landet. Kraftverket leverer ifølge regjeringens egne tall fra 2015 rundt 65 prosent av landets elektrisitet.

Opposisjonen hevder strømbruddet skyldes mange år med forfall, manglende investeringer og vanstyre av landets strømnett. Stadige strømbrudd har lenge vært et problem i landet og Guri-anleggets svakheter skal ha blitt påpekt i en årrekke.

Regjeringen og Corpoelec hevder på sin side at strømbruddet skyldes sabotasje fra opposisjonen og USA. Kommunikasjonsminister Jorge Rodríguez hevder det er snakk om «et cyberangrep mot det automatiserte ­kontrollsystemet» i Guri-­anlegget.

Lørdag hevdet Maduro, på et arrangement i Caracas, at regjeringens innsats for å gjenopprette strømleveranser, lørdag ble satt tilbake av et nytt cyberangrep som «forstyrret og forverret alt vi hadde gjort». Regjeringen har så langt ikke lagt fram noen beviser for sine anklager.

Strømstasjoner brant

Etter Guri-svikten torsdag skal transformatorstasjonen Sidor, også i delstaten Bolivar, ha spilt en viktig rolle i forsøket på å gjenopprette strømforsyninger.

Lørdag rapporterte lokale medier at dette kraftverket ble satt ut av spill som følge av brann. Ifølge lokale rapporter brant også transformatorstasjonen Los Fallarones i Ciudad Bolivar natt til søndag.

Årsakene til brannene gikk ikke fram av rapportene.

Aviser anklager

Maduro hevdet lørdag at ­«infiltratører angriper ­elek­trisitetsselskapet innenfra» og at «den elektriske ­krigen er annonsert og dirigert av den amerikanske ­imperialismen mot vårt folk».

Både USAs spesialutsending Elliot Abrams og utenriksminister Mike Pompeo har avvist anklager om amerikansk innblanding i strømbruddet.

«Strømbruddet og ødeleggelsen som skader vanlige ­venezuelanere skjer ikke på grunn av USA. [...] Strøm­mangel og sult er et resultat av Maduro-regimets inkompetanse», uttalte Pompeo i helga.

I løpet av den økonomiske krisa i Venezuela har president Nicolás Maduro tatt flere steg i autoritær retning, ­samtidig som Venezuelas ­allerede utbredte korrupsjon har fått florere.

Hyperinflasjonen i landet gjør tilgang på matvarer og medisiner vanskelig for ­særlig alle uten tilgang på ­dollar, og humanitære organisasjoner rapporterer om svært alvorlige tilstander med tanke på ernæring og tilgang på ­medisinsk hjelp.

På tross av stadig større økende folkelig misnøye med Maduro, har regjeringen fortsatt støtte blant rundt 20 prosent av befolkningen, ikke minst militæret.

Foreløpig har opposisjonens uttalte forsøk om å ­presse fram splittelser i de væpnede styrkene ikke ført fram.

Nasjonalforsamlingens leder Guaidó fra høyrepartiet Voluntad Popular mener Maduros valgseier i 2018 ikke var legitim, og har erklært seg som midlertidig president.

Han har blitt anerkjent av rundt 50 av verdens 192 land. Norge er blant landene som ikke anerkjenner Guaidó som midlertidig president.

Lørdag kunngjorde Guaidó at han planlegger en nasjonal rundreise til alle Venezuelas 23 delstater. Der skal han s­amle støtte til en folkemarsj til hovedstaden Caracas.

Sanksjoner rammer folket

Guaidó støttes av USA som i en årrekke har ønsket regimeskifte i Venezuela. Amerikanerne har i flere runder ­trappet opp økonomiske sanksjoner mot landet, og rammer nå særlig landets oljeindustri, som står for over 90 prosent av landets inntekter.

Forrige uke sa FNs ­høykommissær for menneskerettigheter, Michelle ­Bachelet har kritisert sanksjonene som hun sier for­verrer den humanitære ­situasjonen i Venezuela.

Bachelet, som også retter sterk kritikk mot regjeringen til Maduro, skal om kort tid sende en FN-delegasjon til Venezuela. Besøket skjer etter invitasjon fra deres utenriksminister Jorge Arreaza.

“Teamet vil forsøke å møte representanter fra regjeringen, nasjonalforsamlingen, frivillige organisasjoner og ofre for menneskerettsbrudd”, heter det i en FN-melding.

Internasjonale forsøk på å få i stand forhandlinger har så langt ikke ført fram.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.
Tirsdag 7. mai 2019
VÅPENHVILE: Etter ei blodig helg ble det i går våpenhvile i Gaza. Vise­helseministeren sier levekårene er ­fryktelige og ber om heving av blokade og okkupasjon.