Mandag 11. mars 2019
MØRKT: Store deler av Venezuela har manglet strøm siden torsdag. Opposisjonen og regjeringen skylder på hverandre. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
• Opposisjon: Strømbrudd skyldes vanstyre • Maduro: Et USA-støttet cyberangrep
Rystes av strømbrudd
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.

VENEZUELA

Store deler av Venezuela har i flere dager helt eller delvis manglet strøm etter svikt ved landets viktigste kraftverk torsdag ettermiddag.

Situasjonen skal natt til søndag ha blitt ytterligere komplisert etter branner ved to transformatorstasjoner som kompenserte for strøm­tapet.

Opposisjonsleder Juan ­Guaidó sa under protester ­lørdag at strømproblemene skyldes vanstyret og inkompetansen til regjeringen til ­Nicolás Maduro.

Regjeringen hevder på sin side at strømbruddet skyldes sabotasje og er del av opposisjonens og USAs regimeskifteplan i Venezuela.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas opposisjon forsøker – med drahjelp fra USA – å velte regjeringen til Nicolás Maduro i kriserammede Venezuela.

• Oljegiganten i Sør-Amerika herjes av hyperinflasjon, liten tilgang på mat og medisiner, og en svært alvorlig humanitær situasjon, ikke minst for mange fattige.

• Krisa skyldes oljeprisfall, regjeringens politiske vanstyre, utbredt korrupsjon og økonomiske sanksjoner, ikke minst fra USA.

• Norge er et av få land i Europa som satser på å beholde en nøytral posisjon i konflikten, og anerkjenner ikke Juan Guaidó som landets president.

Rammer folk hardt

Søndag var store deler av landet fortsatt helt eller delvis uten strøm. Ifølge det statlige elektrisitetsselskapet Corpoelec var delstatene Aragua, Carabobo og Yaracuy – nord i landet – søndag morgen fortsatt helt uten elektrisitet.

Delstaten Miranda, der Caracas ligger, hadde rundt 20 prosent av sin normale strømkapasitet. I delstaten Anzoategui var tallet 25 prosent, i Guarico 15 prosent, i Barina 10 prosent.

Strømmangelen har fått store konsekvenser for befolkningen, ikke minst for pasienter ved sykehus der nødgeneratorer ikke klarer å kompensere tilstrekkelig.

– Mellom i går og i dag var det 15 dødsfall på grunn av mangel på dialyse, sa direktør Francisco Valencia i den ikke-statlige organisasjonen Codevida i en uttalelse lørdag.

Strømbruddet sørger også blant annet for at folk ikke får gjennomført elektroniske betalinger, at mat råtner og at informasjonsflyt internt og inn og ut av landet svekkes.

Skylder på hverandre

Det landsomfattende strømbruddet skjedde torsdag etter svikt ved kraftverket knyttet til Guri-demningen i delstaten Bolivar, øst i landet. Kraftverket leverer ifølge regjeringens egne tall fra 2015 rundt 65 prosent av landets elektrisitet.

Opposisjonen hevder strømbruddet skyldes mange år med forfall, manglende investeringer og vanstyre av landets strømnett. Stadige strømbrudd har lenge vært et problem i landet og Guri-anleggets svakheter skal ha blitt påpekt i en årrekke.

Regjeringen og Corpoelec hevder på sin side at strømbruddet skyldes sabotasje fra opposisjonen og USA. Kommunikasjonsminister Jorge Rodríguez hevder det er snakk om «et cyberangrep mot det automatiserte ­kontrollsystemet» i Guri-­anlegget.

Lørdag hevdet Maduro, på et arrangement i Caracas, at regjeringens innsats for å gjenopprette strømleveranser, lørdag ble satt tilbake av et nytt cyberangrep som «forstyrret og forverret alt vi hadde gjort». Regjeringen har så langt ikke lagt fram noen beviser for sine anklager.

Strømstasjoner brant

Etter Guri-svikten torsdag skal transformatorstasjonen Sidor, også i delstaten Bolivar, ha spilt en viktig rolle i forsøket på å gjenopprette strømforsyninger.

Lørdag rapporterte lokale medier at dette kraftverket ble satt ut av spill som følge av brann. Ifølge lokale rapporter brant også transformatorstasjonen Los Fallarones i Ciudad Bolivar natt til søndag.

Årsakene til brannene gikk ikke fram av rapportene.

Aviser anklager

Maduro hevdet lørdag at ­«infiltratører angriper ­elek­trisitetsselskapet innenfra» og at «den elektriske ­krigen er annonsert og dirigert av den amerikanske ­imperialismen mot vårt folk».

Både USAs spesialutsending Elliot Abrams og utenriksminister Mike Pompeo har avvist anklager om amerikansk innblanding i strømbruddet.

«Strømbruddet og ødeleggelsen som skader vanlige ­venezuelanere skjer ikke på grunn av USA. [...] Strøm­mangel og sult er et resultat av Maduro-regimets inkompetanse», uttalte Pompeo i helga.

I løpet av den økonomiske krisa i Venezuela har president Nicolás Maduro tatt flere steg i autoritær retning, ­samtidig som Venezuelas ­allerede utbredte korrupsjon har fått florere.

Hyperinflasjonen i landet gjør tilgang på matvarer og medisiner vanskelig for ­særlig alle uten tilgang på ­dollar, og humanitære organisasjoner rapporterer om svært alvorlige tilstander med tanke på ernæring og tilgang på ­medisinsk hjelp.

På tross av stadig større økende folkelig misnøye med Maduro, har regjeringen fortsatt støtte blant rundt 20 prosent av befolkningen, ikke minst militæret.

Foreløpig har opposisjonens uttalte forsøk om å ­presse fram splittelser i de væpnede styrkene ikke ført fram.

Nasjonalforsamlingens leder Guaidó fra høyrepartiet Voluntad Popular mener Maduros valgseier i 2018 ikke var legitim, og har erklært seg som midlertidig president.

Han har blitt anerkjent av rundt 50 av verdens 192 land. Norge er blant landene som ikke anerkjenner Guaidó som midlertidig president.

Lørdag kunngjorde Guaidó at han planlegger en nasjonal rundreise til alle Venezuelas 23 delstater. Der skal han s­amle støtte til en folkemarsj til hovedstaden Caracas.

Sanksjoner rammer folket

Guaidó støttes av USA som i en årrekke har ønsket regimeskifte i Venezuela. Amerikanerne har i flere runder ­trappet opp økonomiske sanksjoner mot landet, og rammer nå særlig landets oljeindustri, som står for over 90 prosent av landets inntekter.

Forrige uke sa FNs ­høykommissær for menneskerettigheter, Michelle ­Bachelet har kritisert sanksjonene som hun sier for­verrer den humanitære ­situasjonen i Venezuela.

Bachelet, som også retter sterk kritikk mot regjeringen til Maduro, skal om kort tid sende en FN-delegasjon til Venezuela. Besøket skjer etter invitasjon fra deres utenriksminister Jorge Arreaza.

“Teamet vil forsøke å møte representanter fra regjeringen, nasjonalforsamlingen, frivillige organisasjoner og ofre for menneskerettsbrudd”, heter det i en FN-melding.

Internasjonale forsøk på å få i stand forhandlinger har så langt ikke ført fram.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.