Lørdag 9. mars 2019
TO MENN, TO ØYNE: 20 år gamle Franck Didron (til høyre) mistet sitt høyre øye etter at politiet skjøt på han med en gummikule i Paris. Her fra en markering mot politivold 2. februar, sammen med en av protestbevegelsens frontfigurer, Jérôme Rodrigues, som også mistet synet på det høyre øyet da han ble beskutt under en «gulvest»-protest i januar. FOTO: FRANCOIS GUILLOT, AFP/NTB SCANPIX
• FN ber Frankrike granske «overdreven maktbruk» • Klart for nye demonstrasjoner i dag
Macron avfeier politivold
GLASSØYE: 2100 sivile er skadd og 83 saker etterforskes av Frankrikes spesialenhet for politisaker. 25. februar avga Franck Didron sin forklaring i Paris.
KRAFTIG: Politiets bruk av LDB-pistoler, som skyter gummikuler i opp til 360 kilometer i timen, er omstridt. Her fra demonstrasjonen i Paris 1. desember i fjor. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
VARIGE MÉN: Politiet har skutt 13.095 gummikuler mot De gule vestene siden opprøret startet i Frankrike i fjor. Franck Didron (20) er en av dem som har måtte bøte med et øye.

FRANKRIKE

– Jeg var på telefonen med mamma. Og så: plaff!

Franck Didron snakker med korte, raske setninger når han forteller om den skjebnesvangre dagen som kostet ham det høyre øyet.

20-åringen kommer fra departementet (distrikt, red.anm.) Haute-Marne, nordøst for Paris, og 1. desember i fjor var han på plass i hovedstaden for å demonstrere sammen med over 8000 andre «gulvester».

De gule vestene oppsto som en protestbevegelse mot den franske regjeringens planlagte avgiftsøkning på drivstoff, og vokste raskt til å bli et sosialt opprør mot president Emmanuel Macrons politikk.

Didron støttet opprøret fra første dag. Han hev seg med i demonstrasjonen 1. desember, som raskt utviklet seg til en gatekrig.

Didron forteller til Klassekampen at han midt i det voldsomme kaoset som utspilte seg rundt Triumfbuen, ble truffet av en gummikule, en såkalt «flash ball», rett i hans høyre øye.

– Plaff, sier 20-åringen igjen, megetsigende.

Fakta

De gule vestene:

• Siden 17. november i fjor har hundretusenvis av franskmenn protestert mot Emmanuel Macron, ikledd gule refleksvester.

• Det startet som et opprør mot regjeringens varslede avgiftsøkning på diesel, bensin, gass og fyringsolje. Kravene vokste etter hvert til å romme flere ting, som reduserte skatter og avgifter, økte pensjoner og lønninger, samt gjeninnføring av formuesskatten.

• Ifølge innenriksdepartementet har cirka 2100 sivile og 1200 politifolk blitt skadd. De fleste skadde sivile er demonstranter, men også forbipasserende, journalister og medisinsk personell har blitt skadd, ifølge gravenettstedet Mediapart.

• I dag er det varslet nye demonstrasjoner, for sekstende lørdag på rad.

Gummikuler i 360 km/t

Ifølge innenriksdepartementet har politiet skutt 13.095 gummikuler mot demonstranter siden «gulvest»-opprøret startet i november. Våpenet som brukes, en LBD-pistol, skyter gummikuler av 40 millimeters kaliber i opp til 360 kilometer i timen.

Våpenet kalles ikke-dødelig, men tok ifølge avisa Le Figaro livet av en mann i 40-åra i 2010. Blant De gule vestene har «flash balls» så langt ikke tatt noen liv, men flere har mistet synet. Ifølge innenriksdepartementet har ti personer fått «uopprettelige øyeskader».

– Jeg ser ingen ting lenger, sier Didron om sitt høyre øye.

– Ingenting?

– Nei. Dette her er glass, sier han og peker på glassøyet han fikk opererte inn etter til sammen en og en halv måned på sjukehus. Stingene er fremdeles synlige.

Martyrsymbol

Historien til Didron er imidlertid ikke enestående, det er flere som deler hans skjebne. En av dem er Jérôme Rodrigues, som 26. januar også ble beskutt med en gummikule og mistet høyreøyet.

Hendelsen ble filmet direkte på Facebook, og gulvest-demonstranten – som allerede var en av bevegelsens mest kjente figurer – ble forvandlet til rikskjendis og martyrsymbol. Tusenvis av De gule vestene har siden den gang demonstrert mot politivold og ikledd seg buttons og T-skjorter med bilde av Rodrigues.

– Jeg var på Bastille-plassen, og plutselig skjøt politiet. Jeg var allerede en kjent figur, så etterpå har jeg fått ekstremt mye støtte, sier 39-åringen til Klassekampen i Paris.

37 ungdommer

Foreløpig finnes det ikke en fullstendig oversikt over omfanget av skadene. Men ifølge innenriksdepartementet har om lag 2100 sivile og 1200 politifolk blitt skadd, skrev Mediapart 26. februar.

I samarbeid med den uavhengige frilansjournalisten David Dufresne, som kontinuerlig oppdaterer innmeldte skader på sin Twitter-profil, har gravenettstedet kartlagt 500 av tilfellene. Denne uka publiserte avisa omfattende dokumentasjon hvor leserne kan bla seg gjennom et helt galleri med bilder av blodige og forslåtte folk.

Blant de 500 tilfellene journalistene har gjennomgått, er det store flertallet (206) hodeskader. 27 av de skadde er mindreårige og videregåendeskoleelever.

Avrevet hånd

Også den britiske avisa The Guardian har omtalt politivolden. I en videoreportasje publisert på torsdag er blant annet Antoine Boudinet (26) intervjuet:

– Jeg ser på hånda mi og skriker i frykt. For hånda var ikke helt avrevet, den hang fra håndleddet mitt og beinet var helt nakent, forteller Boudinet, som måtte amputere hånda etter at han plukket opp en sjokkgranat som ikke hadde gått av, men som eksploderte i armene hans under en demonstrasjon i Bordeaux 8. desember.

I tillegg til de omstridte gummikulene bruker fransk politi nemlig en kontroversiell type sjokkgranat. Som Klassekampen tidligere har omtalt, er Frankrike det eneste landet i EU som bruker den kombinerte tåregass- og lydgranaten GLI-F4, som også inneholder 25 gram TNT.

Frankrike i klinsj med FN

Skadeomfanget har ført til at FN nå har kommet på banen. Tidligere denne uka rykket FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, ut og oppfordret Macron-regjeringen til «en full etterforskning av alle innrapporterte tilfeller av overdreven maktbruk».

Det falt ikke i god jord hos den franske regjeringen.

– Jeg har stor respekt for FN generelt og for høykommissæren, men jeg vil minne alle om at Frankrike er en rettsstat, sa en tydelig fornærmet statsminister Édouard Philippe til BFMTV på onsdag.

Også Emmanuel Macron avviser kritikken. Dagen etter ble han konfrontert med påstandene under et av de mange møtene den pågående «nasjonale debatten» som presidenten har stelt i stand for å imøtegå De gule vestene.

– Ikke snakk om voldsbruk eller politivold. Slike ord er uakseptable i en rettsstat, sa Macron til publikummet i Gréoux-les-Bains i Sør-Frankrike torsdag kveld.

– Hver gang noen beskylder noen for vold, kan man anmelde det, la presidenten til og understreket at «rettslige prosedyrer» er «underveis».

– Avslåtte videokameraer

Franck Didrons sak er en av dem.

Når Klassekampen møter ham utenfor Inspection Générale de la Police Nationale i Paris, etterforsknings- og påtalemyndigheten for politisaker, er 20-åringen tydelig rastløs og utilpass.

Like etter at han dukker opp utenfor politistasjonen, blir han huket tak i av to sivile politimenn. Den ene er kledd i dongeri fra topp til tå, og over brystlommen står det engelske ordet «Hell» brodert i store bokstaver. Politimannen byr Didron på en røyk og stiller detaljerte spørsmål om hendelsesforløpet 1. desember, da han ble beskutt.

– Jeg sto i nærheten av Triumfbuen, begynner Didron.

Men snart dukker 20-åringens advokat opp og geleider klienten sin inn i politihuset.

– Jeg var ekstremt stresset, sier Didron til Klassekampen når han er ferdig med å avgi sin forklaring.

– Hva sa politiet?

– De sa at overvåkingskameraene ikke var slått på, og at det derfor ikke finnes noe videomateriale.

– Hva tenker du om det som har skjedd, og om framtida?

– At jeg gjerne vil få meg en jobb, sier 20-åringen – som i dag skal ut og demonstrere mot Macron, for sekstende lørdag på rad.

yngvildt@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.