Lørdag 9. mars 2019
SØRHEIMS SJEKK: Tuva Ørbeck Sørheim, sjefredaktør i Kagge forlag, har utarbeidet en sjekkliste for god sakprosa. Men hun er skeptisk til å formalisere lista til et regelverk for forfattere og forlag.
NFFO har vært nølende til en etisk plakat for sakprosaen. Nå vil foreningen drøfte en liste med kontrollspørsmål:
Vurderer etisk sjekkliste
Undersak

Den etiske sjekklista

Kagges sjefredaktør Tuva Ørbeck Sørheim la fram en «sjekkliste for etisk sakprosa» under sakprosa- debatten til NFFO forrige uke.

Den er ment som et utgangspunkt for en samtale om hvordan en etisk sjekkliste kan se ut.

Her er sjekklista:

Pass på at du ikke blir fanget av forfatterens perspektiv.

Hvordan ser boka ut fra andre perspektiv?

Er forfatterens posisjon tydeliggjort?

Bør det være et metodekapittel?

Husk at anonymisering ikke nødvendigvis er nok. Kanskje må man gjøre vedkommende helt uidentifiserbar, ikke gjenkjennbar i noen miljøer.

Vurder om involverte bør lese relevante partier, for å unngå reaksjoner i etterkant.

Er kildene gode nok? Bør vi bruke fagkonsulenter?

Er kildegrunnlaget tydeliggjort godt nok?

• Fare: blir vi for forsiktige?

Alarmen bør gå når:

• Barn blir nevnt.

• Noen blir beskyldt for å begå lovbrudd.

• Noen kommer dårlig ut av det. Er det nødvendig? Må de få tilsvar?

• Teksten går inn i andres privatsfære, til folk som ikke har bedt om offentlighet.

Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.

Bøker

Diskusjoner om sakprosaens manglende etiske regelverk dukker opp med jevne mellomrom. Seinest i høst ble problemstillingen aktualisert gjennom de omdiskuterte bøkene til blogger Anniken Jørgensen og «Ex on the beach»-deltaker Henrik Elvejord Borg.

Da stilte Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) seg nølende til et etisk regelverk.

– Forlagene er i det store og det hele godt rustet, med ­erfarne og kompetente redaktører, sa styreleder Geir Hønneland til Klassekampen den gang.

Nå har debatten blusset opp igjen, og denne gangen ønsker NFFO innspill til en etisk sjekkliste.

Fakta

Etikk i sakprosa:

• Det finnes i dag ingen etiske regelverk forlagsbransjen må følge, men norsk lov beskytter mot ærekrenkelser.

• I 2014 ble det diskutert om forlagene skulle få et regelverk tilsvarende pressens Vær varsom-plakat. Forleggerforeningen bestemte seg til slutt for å legge forslaget på is.

• Nå ønsker NFFO å diskutere om foreningen skal få på plass en etisk sjekkliste for sakprosa.

– Ikke ment som regelverk

Foranledningen er Simen Sætres artikkel i tidsskriftet Prosa før jul, der han skrev om «forlagenes etiske føleri». I artikkelen hevdet Sætre at sakprosaens mangel på etiske retningslinjer kan føre til færre modige bøker.

I en påfølgende debatt i NFFOs lokaler 27. februar var Tuva Ørbeck Sørheim, Kagges sjefredaktør, en av paneldeltakerne. Med seg hadde hun det hun beskriver som en etisk sjekkliste for god sakprosa (se sidesak).

Til Klassekampen forteller Sørheim at sjekklista er blitt utarbeidet internt i Kagge forlag, men at hun tok den med til debatten fordi hun mener den kan være relevant for flere. Hun understreker at lista ikke er ment som et regelverk, men heller som et nyttig verktøy til etiske diskusjoner.

– Kunne ikke et regelverk vært enklere å forholde seg til?

– Samme hvor rigid regelverk vi hadde hatt, ville det fortsatt ha kokt ned til subjektive vurderinger. Vi har hatt prosjekter hvor vi har fått juridisk bistand fra fire ulike hold, der vi har fått fire ulike vurderinger der de har vektlagt ulike ting i manus, sier Ørbeck Sørheim.

Hun er enig i at sjekklista i hovedsak gjenspeiler det gode forfattere og redaktører allerede gjør i sitt arbeid med sakprosa, men mener at nettopp det gjør lista aktuell.

– At lista gjenspeiler arbeidet som allerede blir gjort, er jo et argument for at en sjekkliste kan utvikles til å bli en bransjestandard, sier hun.

NFFO følger opp utspillet fra Tuva Ørbeck Sørheim og arrangerer et innspillsmøte 18. mars. Der vil foreningens medlemmer diskutere følgende tema: «Bør foreningen jobbe for å få på plass en etisk sjekkliste for forfattere?»

– Ønsket av forfatterne

– Responsen etter debatten tilsier at denne diskusjonen er ønsket av forfatterne, sier Kristine Isaksen, formidlingsansvarlig i NFFO.

Selv om sjekklista ikke er nøyaktig det Simen Sætre etterlyser, mener han at den er et skritt i riktig retning.

– Det er kanskje ikke så dumt å starte med en sjekkliste. Så kan den diskuteres og utvikles etter hvert, sier Sætre.

– Hvorfor har det vært viktig for deg å få på plass noe håndfast å orientere seg etter?

– Det grunnleggende poenget mitt er at man kan bli engstelig og forsiktig uten et klart regelverk. Jeg har opplevd at anmeldere har ment at bøker jeg har skrevet, ikke burde ha kommet ut. Uten klare etiske normer eller paragrafer blir slik kritikk vanskelig å forsvare seg mot. Hvis det finnes et regelverk, vet man hvor langt man kan gå.

– Cowboy-bransje

Advokat Per Danielsen, som representerte den afghanske bokhandleren Shah Muhammad Rais i søksmålet mot forfatter Åsne Seierstad for krenkelser av privatlivets fred i boka «Bokhandleren i Kabul», mener at sjekklista «smaker av fugl». Han mener likevel at den ikke er en løsning på de etiske utfordringene sakprosabøker kan møte.

– Sjekklista bør bli et regelverk, og noen må settes til å forvalte det. Helst noen utenfor litteraturbransjen, sier Danielsen.

– Hva tror du er grunnen til at bransjen ikke har fått et regelverk på plass?

– Det er fordi forlagene ønsker å gjøre som de vil, slik ekstreme liberalister liker å gjøre. Fraværet av et regelverk viser at de ønsker å ha en cowboy-bransje.

Likevel understreker Danielsen at hans totale inntrykk er at forlagsbransjen leverer nesten bare gode produkter.

– Mitt poeng er at vi må regulere utvekstene, for en gang iblant hender det at forfattere går over en grense.

Advokat Hans Marius Graasvold har tidligere etterlyst et etisk regelverk for sak­prosa. Han er positiv til at det nå kommer et initiativ om å innføre en etisk sjekkliste.

– Når jeg har bistått krenkede personer, så har gjerne forlagene svart at de har foretatt en brei sammensatt vurdering, uten å si hva de har vurdert og vektet. En sjekkliste gir i det minste et godt utgangspunkt for å diskutere ulike problemstillinger, sier han.

thomase@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.