Fredag 8. mars 2019
KAN LETT FJERNES: – Truslene mot kvinnelige journalister er ofte seksualiserte, påpeker medieforsker Great Gober ved Stockholm Universitetet. Hun mener kampen mot trakassering på nett kan vinnes ved hjelp av teknologi.
Medieforsker Greta Gober mener verktøyene mot trakassering av kvinner på internett allerede finnes:
Slåss mot hets
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.

Medier

– Trakassering og hatprat mot journalister på nett er stadig mer utbredt, uavhengig av kjønn, men truslene mot kvinner er annerledes, sier Greta Gober, medie­forsker ved Stockholms Universitet.

Denne uka gjestet hun Oslo for å lansere boka «Handbook on working Towards Gender Equality in the Media», hvor hun i samarbeid med organisasjonen IAWRT ser på kjønnslikestilling i mediene i India og fire afrikanske land.

Klassekampen skrev fredag at tre av ti NRK-journalister har opplevd vold, trusler eller trakassering de siste to årene. Gober er i oppstarten på et forskningsprosjekt som ser bredt på den samme tematikken i et kjønnsperspektiv.

– Menn blir angrepet for hva de sier, kvinner for hvordan de ser ut, sier Gober, som opprinnelig kommer fra Polen.

Fakta

Hatprat mot kvinner i mediebransjen:

• Hvert 30. sekund i 2017 ble en kvinnelig journalist eller politiker trakassert på Twitter.

• Trakasseringen av kvinnelige journalister er ofte annerledes enn hetsen mot menn.

• Mens menn blir hetset for innholdet i hva de sier, blir kvinner kritisert for hvordan de ser ut og truet med seksualisert vold.

Hvert 30. sekund

Arbeidstittelen på hennes nye prosjekt er «Når seksualisert vold blir en del av stillingsbeskrivelsen – organisert respons på nettrakassering av kvinnelige journalister».

– Truslene mot kvinner er ofte seksualiserte. Det er alt fra trusler om seksualisert vold til kommentarer på utseende, sier Gober.

I desember la Amnesty International og gruppa Element AI fram tall som viste at kvinnelige journalister og politikere blir trakassert på Twitter én gang hvert 30. sekund. Svarte kvinner har dobbelt så høy risiko for å bli trakassert som hvite.

I Sverige har en debatt om trusler mot journalister vært vanskelig, forklarer Gober. Hun mener det foregår en feilkobling mellom ytringsfrihetsprinsipper, retten til å kritisere journalister og kampen mot trakassering.

– Journalister er ofte ikke interessert i å gå inn i tematikken fordi de er redde for å bli oppfattet som om de vegrer seg for å få kritikk, sier Gober.

– Ideen om at man i pressefrihetens navn bør omfavne alle former for tilbakemelding, står fremdeles veldig sterkt.

Mer enn trusler

For å slippe unna debatten om ytringsfrihet, ønsker Gober å se på konkrete kriminelle overtramp i sin forskning.

– Det er viktig ikke bare å se på innholdet i kommentarer, men også kartlegge konkret oppførsel, som vold, personforfølgelse og målrettet trakassering, sier hun.

Gober trekker fram hvordan journalister kan oppleve å bli fotfulgt av trakassører over lengre tidsperioder, hvor de truer både privatlivets fred og karrierene deres.

En svensk journalist hun har intervjuet, forteller om hvordan hun og hennes kvinnelige kollegaer mottar håndskrevne brev fra de samme menneskene over lange tidsperioder.

– I et åpent og gjennomsiktig land som Sverige, hvor adresser og personnummer ligger åpent på nett, er det umulig å gjemme seg og lett å føle seg utsatt. En vanlig anbefaling i kampen mot trakassering er at man fjerner postadressen sin fra nettet. Det er i dag umulig i Sverige, sier Gober.

– Verktøy finnes

Det er lett å tenke seg at nettrakassering bare er noe samfunnet må leve med; at det nærmest er en naturgitt del av verdensveven.

Men Gober er egentlig en optimist på dette punktet. Hun trekker fram boka «The Internett of Garbage» fra 2015, hvor den amerikanske journalisten Sarah Jeong påpeker at internett oppleves annerledes for marginaliserte grupper.

«Det er et eklere og mer utmattende internett, som stadig bare blir enda mer utmattende», skriver Joeng. Hun mener at nettrakkasering først og fremst bør betraktes som søppel, og at vi dermed vil se at løsningene på problemet er nærmere enn vi tror.

– I internettets barndom hadde vi problemet med søppelpost, men det ble enkelt løst, og i dag husker vi knapt det problemet. Flere forskere har påpekt at digitale verktøy mot trakassering allerede finnes, sier Gober.

Macho i Sillicon Valley

Hun tror de enkleste løsningene finnes blant teknologiselskapene selv.

– Det er disse plattformene som har muliggjort trakkaseringen, så de bør stilles til ansvar også for løsninger.

Hun peker på forskning som viser at teknologiindustrien, spesielt i Silicon Valley, også sliter med mannsdominans, machokultur og tilfeller av seksuell trakassering.

– Kanskje er det noe galt med kulturen i selskapene som produserer disse platt­formene? Mange kvinner slutter i slike bedrifter og finner seg andre jobber. Dette kan være noe av grunnen til at enkle moderatorverktøy mot seksuell trakassering på nett ennå ikke er utviklet.

Under tematikken ligger også en trussel mot journalistikken som helhet, påpeker Gober.

– Journalistyrket er blitt ustabilt, underbetalt og mistet mye av prestisjen. På toppen kommer trakasseringen. Spørsmålet er hvem som til slutt vil jobbe i bransjen.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.