Fredag 8. mars 2019
KAN LETT FJERNES: – Truslene mot kvinnelige journalister er ofte seksualiserte, påpeker medieforsker Great Gober ved Stockholm Universitetet. Hun mener kampen mot trakassering på nett kan vinnes ved hjelp av teknologi.
Medieforsker Greta Gober mener verktøyene mot trakassering av kvinner på internett allerede finnes:
Slåss mot hets
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.

Medier

– Trakassering og hatprat mot journalister på nett er stadig mer utbredt, uavhengig av kjønn, men truslene mot kvinner er annerledes, sier Greta Gober, medie­forsker ved Stockholms Universitet.

Denne uka gjestet hun Oslo for å lansere boka «Handbook on working Towards Gender Equality in the Media», hvor hun i samarbeid med organisasjonen IAWRT ser på kjønnslikestilling i mediene i India og fire afrikanske land.

Klassekampen skrev fredag at tre av ti NRK-journalister har opplevd vold, trusler eller trakassering de siste to årene. Gober er i oppstarten på et forskningsprosjekt som ser bredt på den samme tematikken i et kjønnsperspektiv.

– Menn blir angrepet for hva de sier, kvinner for hvordan de ser ut, sier Gober, som opprinnelig kommer fra Polen.

Fakta

Hatprat mot kvinner i mediebransjen:

• Hvert 30. sekund i 2017 ble en kvinnelig journalist eller politiker trakassert på Twitter.

• Trakasseringen av kvinnelige journalister er ofte annerledes enn hetsen mot menn.

• Mens menn blir hetset for innholdet i hva de sier, blir kvinner kritisert for hvordan de ser ut og truet med seksualisert vold.

Hvert 30. sekund

Arbeidstittelen på hennes nye prosjekt er «Når seksualisert vold blir en del av stillingsbeskrivelsen – organisert respons på nettrakassering av kvinnelige journalister».

– Truslene mot kvinner er ofte seksualiserte. Det er alt fra trusler om seksualisert vold til kommentarer på utseende, sier Gober.

I desember la Amnesty International og gruppa Element AI fram tall som viste at kvinnelige journalister og politikere blir trakassert på Twitter én gang hvert 30. sekund. Svarte kvinner har dobbelt så høy risiko for å bli trakassert som hvite.

I Sverige har en debatt om trusler mot journalister vært vanskelig, forklarer Gober. Hun mener det foregår en feilkobling mellom ytringsfrihetsprinsipper, retten til å kritisere journalister og kampen mot trakassering.

– Journalister er ofte ikke interessert i å gå inn i tematikken fordi de er redde for å bli oppfattet som om de vegrer seg for å få kritikk, sier Gober.

– Ideen om at man i pressefrihetens navn bør omfavne alle former for tilbakemelding, står fremdeles veldig sterkt.

Mer enn trusler

For å slippe unna debatten om ytringsfrihet, ønsker Gober å se på konkrete kriminelle overtramp i sin forskning.

– Det er viktig ikke bare å se på innholdet i kommentarer, men også kartlegge konkret oppførsel, som vold, personforfølgelse og målrettet trakassering, sier hun.

Gober trekker fram hvordan journalister kan oppleve å bli fotfulgt av trakassører over lengre tidsperioder, hvor de truer både privatlivets fred og karrierene deres.

En svensk journalist hun har intervjuet, forteller om hvordan hun og hennes kvinnelige kollegaer mottar håndskrevne brev fra de samme menneskene over lange tidsperioder.

– I et åpent og gjennomsiktig land som Sverige, hvor adresser og personnummer ligger åpent på nett, er det umulig å gjemme seg og lett å føle seg utsatt. En vanlig anbefaling i kampen mot trakassering er at man fjerner postadressen sin fra nettet. Det er i dag umulig i Sverige, sier Gober.

– Verktøy finnes

Det er lett å tenke seg at nettrakassering bare er noe samfunnet må leve med; at det nærmest er en naturgitt del av verdensveven.

Men Gober er egentlig en optimist på dette punktet. Hun trekker fram boka «The Internett of Garbage» fra 2015, hvor den amerikanske journalisten Sarah Jeong påpeker at internett oppleves annerledes for marginaliserte grupper.

«Det er et eklere og mer utmattende internett, som stadig bare blir enda mer utmattende», skriver Joeng. Hun mener at nettrakkasering først og fremst bør betraktes som søppel, og at vi dermed vil se at løsningene på problemet er nærmere enn vi tror.

– I internettets barndom hadde vi problemet med søppelpost, men det ble enkelt løst, og i dag husker vi knapt det problemet. Flere forskere har påpekt at digitale verktøy mot trakassering allerede finnes, sier Gober.

Macho i Sillicon Valley

Hun tror de enkleste løsningene finnes blant teknologiselskapene selv.

– Det er disse plattformene som har muliggjort trakkaseringen, så de bør stilles til ansvar også for løsninger.

Hun peker på forskning som viser at teknologiindustrien, spesielt i Silicon Valley, også sliter med mannsdominans, machokultur og tilfeller av seksuell trakassering.

– Kanskje er det noe galt med kulturen i selskapene som produserer disse platt­formene? Mange kvinner slutter i slike bedrifter og finner seg andre jobber. Dette kan være noe av grunnen til at enkle moderatorverktøy mot seksuell trakassering på nett ennå ikke er utviklet.

Under tematikken ligger også en trussel mot journalistikken som helhet, påpeker Gober.

– Journalistyrket er blitt ustabilt, underbetalt og mistet mye av prestisjen. På toppen kommer trakasseringen. Spørsmålet er hvem som til slutt vil jobbe i bransjen.

torbjornn@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.