Torsdag 7. mars 2019
EN AV MANGE: En mann som truet NRKs utenriksreporter Tove Bjørgaas på Facebook, ble i fjor dømt til 55 dagers fengsel. Etter at hun gikk av som USA-korrespondent, er det blitt lenger mellom tilfellene av hets og trusler.
• Tre av ti journalister har opplevd vold, trusler eller trakassering • For dårlig varslingskultur, mener klubbleder
NRK-journalister trues
Thor Gjermund Eriksen
296 NRK-journalister har opplevd vold, trusler eller trakassering de siste to årene, viser en intern under­søkelse.

medier

«Kjære Tove Bjørgaas, jeg har faktisk økonomi til å betale utlendinger for å voldta deg, slik de gjør med tusenvis av europeiske kvinner.»

Dette var den lite hyggelige meldingen som den erfarne NRK-reporteren Tove Bjørgaas fant i kommentarfeltet på sin offisielle Facebook-side for to år siden, mens hun fortsatt var korrespondent i USA.

I dette tilfellet ble avsenderen stilt ansvarlig for sine hatefulle ytringer. Den 60 år gamle mannen ble politianmeldt av NRK, og i august i fjor ble han idømt 55 dagers fengsel av Oslo tingrett.

– Jeg syntes det var veldig ubehagelig, fordi meldingen var så konkret. Det er bra at domstolene tar denne typen trusler mot journalister på alvor, sier Tove Bjørgaas.

Fakta

Hatprat mot NRK-ansatte:

• NRK har kartlagt omfanget av vold, trusler, trakassering og uønsket oppmerksomhet blant sine medarbeidere.

• 30 prosent av programlederne og 27 prosent av reporterne har opplevd slike hendelser de siste to årene.

• For alle ansatte i NRK er andelen lavere, 13 prosent.

• 69 NRK-medarbeidere er blitt utsatt for trusler om vold. I fem tilfeller siden 2017 ble ansatte utsatt for vold.

• Fire av ti av dem som har mottatt trusler eller sjikane, ble kontaktet på e-post eller via sosiale medier, én av fire ved direkte oppmøte.

69 voldstrusler

De siste to årene har NRK politi­anmeldt ni trusler eller tilfeller av vold mot egne ansatte. Men dette er bare toppen av isfjellet, viser en intern undersøkelse som NRK har gitt Klassekampen innsyn i:

• I løpet av de to siste årene er 30 prosent av NRKs programledere og 27 prosent av reporterne blitt utsatt for vold, trusler, trakassering eller uønsket oppmerksomhet.

Fire av ti som har opplevd slike hendelser, mener det har direkte sammenheng med arbeidet som journalist.

Den vanligste formen for uønskede hendelser er trakassering og sjikane, mens 69 NRK-ansatte har mottatt trusler om vold.

• Avsenderen tar som hovedregel kontakt direkte med journalisten på e-post eller sms, eller skriver i kommentarfelt på sosiale medier (38 prosent).

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har gitt sine ansatte klar beskjed om hvor han trekker grensen mellom uakseptabel framferd og hendelser som journalister må tåle.

«En trussel mot en medarbeider er en trussel mot NRK. I ytterste konsekvens er det også en trussel mot ytringsfriheten og den frie journalistikken. Derfor er det utrolig viktig at vi sammen jobber for å ha en åpen kultur og en kultur hvor det er lav terskel for å si ifra», skriver kringkastingssjefen i en intern melding til sine ansatte.

Blir ikke rapportert

NRK har ikke gjennomført liknende undersøkelser tidligere, men til Klassekampen sier Thor Gjermund Eriksen at han tror omfanget av trusler og trakassering har økt som følge av utbredelsen av sosiale medier.

– Hatretorikk og diskriminering har blitt et større problem for alle som opptrer i offentligheten. Å være journalist i en digital tid innebærer at man får flere reaksjoner og mer kritikk enn tidligere, sier Eriksen.

– Vi skal tåle hard argumentasjon, men ikke trakassering som er rettet mot enkeltpersoners kjønn, utseende eller bakgrunn.

Klubbleder for journalistene i NRKJ Rolf Johansen roser ledelsen for å ha tatt initiativ til undersøkelsen. Han er overrasket over det store omfanget av hendelser som undersøkelsen avdekker.

– Jeg trodde ikke at omfanget var så høyt som dette, sier Johansen.

Undersøkelsen viser også at svært mange NRK-ansatte har latt være å rapportere til sin nærmeste leder om tilfeller av trakassering og trusler.

38 prosent av alle NRK-ansatte som har opplevd ubehag fra publikum, sier de ikke har varslet.

– Det er nesten litt skremmende at det er så mange som ikke tar slike hendelser videre internt. Det skal ikke være slik at dette er hendelser som journalistene skal måtte håndtere på egen hånd.

– Kan årsaken til underrapporteringen være at det er mange som ikke vurderer hendelsene som alvorlige nok?

– Nei, ut fra hvordan spørsmålene er stilt, er det ikke noe som tyder på det. Men skal man få bukt med dette, er man helt avhengig av at hendelsene blir innrapportert. Her har NRK et forbedringspotensial. Rapporteringskulturen har åpenbart vært for dårlig, sier Johansen.

Verst for lisenskontoret

Thor Gjermund Eriksen svarer at NRK har som mål at det skal være naturlig for alle medarbeidere å si fra når de opplever trusler, trakassering eller uønsket oppmerksomhet. Han synes det er vanskelig å vurdere om det totale omfanget er høyt eller lavt.

– Problemet som denne undersøkelsen avdekker, er uansett alvorlig og noe som vi må ta på stort alvor. Vi vil blant annet følge opp med skolering og kompetanseheving av våre ledere, sier Eriksen.

Utenriksreporter Tove Bjørgaas har ikke fått like mye uønsket oppmerksomhet etter at hun gikk av som USA-korrespondent.

– Faktisk har det vært ganske stille etter det, sier Bjørgaas, som i går tilbrakte det meste av arbeidsdagen i redigeringsrommet på Marienlyst.

– Det var mer av dette før, som da noen laget en egen Face­book-gruppe som var rettet mot meg. Som regel reageres det på artikler og utenriks­analyser jeg skriver på nett, trolig fordi nettmediet er mindre flyktig enn tv-sendinger, sier hun.

Det er likevel ikke journalistene i NRK som mottar flest trusler og hatske meldinger fra seerne. Ved NRKs lisenskontor i Mo i Rana svarer fire av ti ansatte at de har vært utsatt for slike hendelser de to siste årene.

– Mange av reaksjonene lisenskontoret mottar, retter seg mot NRK som sådan, og ikke i samme grad mot enkeltpersoner. Men det oppleves selvsagt også som en stor belastning og er noe vi vil følge opp videre, sier Thor Gjermund Eriksen.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.