Mandag 4. mars 2019
FIRE ER NOK: Under protestene fredag forrige uke protesterte hundretusener av algeriere mot en femte periode med Abdelaziz Bouteflika ved roret i Afrikas største land. FOTO: FATHE GUDOUM, AP/NTB SCANPIX
Regjeringspartiet renominerer syk 82-åring som kandidat for femte gang i Algerie:
Vil ha ny president
REDUSERT: Etter han fikk slag i 2013 har Abdelaziz Bouteflika vært avhengig av rullestol. FOTO: ERIC FEFERBERG, AFP/NTB SCANPIX
PROTEST: Hundretusener tok fredag til gatene for å protestere mot nok en periode med Abdelaziz Bouteflika som president i Algerie.

Algerie

Det begynte med ungdommen. Tirsdag 26. februar gikk studenter ved 45 universiteter i demonstrasjonstog mot at den 82 år gamle presidenten Abdelaziz Bouteflika stiller til gjenvalg i Afrikas største land, 18. april i år.

82-åringen har styrt landet siden 1999, og søker sin femte periode som president. Dette på tross av at han i 2013 fikk et slag som har henvist den tidligere frigjøringssoldaten til en rullestol, og har begrenset hans offentlige opptredener til en håndfull siden sykdommen rammet ham.

Fakta

Abdelaziz Bouteflika:

• Algeries president siden 1999. Stiller som presidentkandidat for femte gang ved valget i Algerie 18. april i år.

• Var offiser i Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) under frigjøringskrigen mot kolonimakten Frankrike.

• Har i tillegg til president­vervet vært utenriksminister fra 1963 til 1979 og ungdoms-, sport- og turismeminister mellom 1962 og 1963.

• Har hatt store helseproblemer etter et slag i 2013.

Forsiktige demonstranter

Mobiliseringen fortsatte inn mot søndag, da Bouteflikas nye valgkampsjef Abdelghani Zaalene var ventet å presentere kandidaturet foran grunnlovsrådet i Algerie.

Etter å ha blitt renominert av styringspartiet Front de Libération National (Den ­nasjonale frigjøringsfronten, FNL), er det forsvinnende små ­sjanser for å ikke vinne valget 18. april.

Det foreløpige toppunktet i demonstrasjonene kom ­fredag forrige uke, da hundretusener tok til gatene over hele Algerie, mange av dem kvinner og barn, i det som skulle bli en relativt fredelig massemobilisering.

Demonstrasjonstoget, som er blant de største i Algerie ­siden uavhengigheten fra Frankrike i 1962, marsjerte ­rolig gjennom hovedstaden Algers før den etter tre timer ble stoppet av opprørspoliti som spredde folkemassen med tåregass. Ifølge den ­franske avisa Le Monde, som var til stede i Algers fredag, var demonstrantene svært opptatt av å ikke provosere ­ordensmakten.

Ifølge Zahra Chenaoui, journalist for den samme ­avisa og til stede under ­demonstrasjonen, kunne man høre utrop både fra ­demonstrantene og politiet, med ønske om ro og orden:

– Silmiya, silmiya (fredelig, fredelig), rettet mot politiet.

– Gå forsiktig! La det være plass mellom dere, rettet til meddemonstranter.

Selv om protestene gikk fredelig for seg fredag, har ­militæret tidligere slått hardt ned på protester i landet. ­Under demonstrasjonene i forbindelse med den arabiske våren, mellom 2010 og 2012, er det anslått at åtte demonstranter ble drept og over 400 hundre skadet.

Protestene fikk konsekvenser allerede dagen etter demonstrasjonene, da det ble klart at president Bouteflika ga sin langvarige ­valgkampsjef Abdelmalek Sellal sparken. Den franske avisa Le Figaro melder at grunnen skal være at Sellal rådet presidenten til å ikke ta gjenvalg.

Syk og fraværende

Presidentens helseproblemer begynte allerede i 2005 da han ble diagnostisert med magekreft ved et fransk sykehus.

Etter han ble rammet av slag i 2013 har Bouteflika hatt svært få offentlige opptredener. Presidentens helsetilstand var denne måneden så dårlig at han for to uker siden dro til Sveits, for det algeriske myndigheter kaller en «rutinemessig helseoppfølging».

Da Klassekampen gikk i trykken Søndag var Boute­flika fortsatt innlagt på ­sykehus i Sveits.

Når regjeringspartiet FNL, på tross av helsetilstanden, ­renominerer presidenten som kandidat til valget i 2019, handler det om at han er en av de siste gjenlevende lederne fra frigjøringskrigen.

Partiet som har styrt landet siden 1962, har mye av sin legitimitet fra konflikten mot kolonimakten Frankrike. De frykter for partiets framtid når de siste frigjøringsheltene er borte.

Pulverisert opposisjon

Samtidig er det ingen sterk politisk opposisjon mot regjeringspartiet FNL i landet.

Regjeringspartiet åpnet for frie og demokratiske valg i 1990 og i 1991. Men etter at det islamistiske partiet Front Islamique du Salut (Den islamske frelsesfronten, FIS) vant lokalvalget i 1990 og første runde i presidentvalget i 1991, valgte militæret å intervenere ved å avlyse andre runde i presidentvalget i 1992, forby Fis, for så å innsette en ny president fra FNL.

Dette ble starten på den ­algeriske borgerkrigen, som varte helt til 2002.

Siden 1991 har ingen politiske partier fått lov til å ­etablere troverdige motkandidater. Dette var tydelig da ­Bouteflika vant sitt første valg i 1999, etter at så godt som alle motkandidatene trakk seg, en etter en.

Siden den gang har den ­sittende presidenten vunnet valgene med henholdsvis 85 og 90 prosent av stemmene i 2004 og 2009 og drøye 81 prosent i 2014, ett år etter presidenten ble alvorlig syk.

En rapport fra organisasjonen Freedom House beskriver valgene i Algerie som «systematisk forvrengning av valgfusk og mangel på gjennomsiktighet».

Organisasjonen, som måler politisk frihet i alle land i verden, skriver videre at Algerie har lover som «kraftig begrenser pressefriheten i landet» og at det er «store problemer med korrupsjon». Algerie klassifiseres dermed som ufritt («not free»).

Gateprotestene er derfor det algeriske folkets mulighet til å si ifra om at de ønsker en ny retning for landet.

martinu@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.