Mandag 4. mars 2019
FIRE ER NOK: Under protestene fredag forrige uke protesterte hundretusener av algeriere mot en femte periode med Abdelaziz Bouteflika ved roret i Afrikas største land. FOTO: FATHE GUDOUM, AP/NTB SCANPIX
Regjeringspartiet renominerer syk 82-åring som kandidat for femte gang i Algerie:
Vil ha ny president
REDUSERT: Etter han fikk slag i 2013 har Abdelaziz Bouteflika vært avhengig av rullestol. FOTO: ERIC FEFERBERG, AFP/NTB SCANPIX
PROTEST: Hundretusener tok fredag til gatene for å protestere mot nok en periode med Abdelaziz Bouteflika som president i Algerie.

Algerie

Det begynte med ungdommen. Tirsdag 26. februar gikk studenter ved 45 universiteter i demonstrasjonstog mot at den 82 år gamle presidenten Abdelaziz Bouteflika stiller til gjenvalg i Afrikas største land, 18. april i år.

82-åringen har styrt landet siden 1999, og søker sin femte periode som president. Dette på tross av at han i 2013 fikk et slag som har henvist den tidligere frigjøringssoldaten til en rullestol, og har begrenset hans offentlige opptredener til en håndfull siden sykdommen rammet ham.

Fakta

Abdelaziz Bouteflika:

• Algeries president siden 1999. Stiller som presidentkandidat for femte gang ved valget i Algerie 18. april i år.

• Var offiser i Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) under frigjøringskrigen mot kolonimakten Frankrike.

• Har i tillegg til president­vervet vært utenriksminister fra 1963 til 1979 og ungdoms-, sport- og turismeminister mellom 1962 og 1963.

• Har hatt store helseproblemer etter et slag i 2013.

Forsiktige demonstranter

Mobiliseringen fortsatte inn mot søndag, da Bouteflikas nye valgkampsjef Abdelghani Zaalene var ventet å presentere kandidaturet foran grunnlovsrådet i Algerie.

Etter å ha blitt renominert av styringspartiet Front de Libération National (Den ­nasjonale frigjøringsfronten, FNL), er det forsvinnende små ­sjanser for å ikke vinne valget 18. april.

Det foreløpige toppunktet i demonstrasjonene kom ­fredag forrige uke, da hundretusener tok til gatene over hele Algerie, mange av dem kvinner og barn, i det som skulle bli en relativt fredelig massemobilisering.

Demonstrasjonstoget, som er blant de største i Algerie ­siden uavhengigheten fra Frankrike i 1962, marsjerte ­rolig gjennom hovedstaden Algers før den etter tre timer ble stoppet av opprørspoliti som spredde folkemassen med tåregass. Ifølge den ­franske avisa Le Monde, som var til stede i Algers fredag, var demonstrantene svært opptatt av å ikke provosere ­ordensmakten.

Ifølge Zahra Chenaoui, journalist for den samme ­avisa og til stede under ­demonstrasjonen, kunne man høre utrop både fra ­demonstrantene og politiet, med ønske om ro og orden:

– Silmiya, silmiya (fredelig, fredelig), rettet mot politiet.

– Gå forsiktig! La det være plass mellom dere, rettet til meddemonstranter.

Selv om protestene gikk fredelig for seg fredag, har ­militæret tidligere slått hardt ned på protester i landet. ­Under demonstrasjonene i forbindelse med den arabiske våren, mellom 2010 og 2012, er det anslått at åtte demonstranter ble drept og over 400 hundre skadet.

Protestene fikk konsekvenser allerede dagen etter demonstrasjonene, da det ble klart at president Bouteflika ga sin langvarige ­valgkampsjef Abdelmalek Sellal sparken. Den franske avisa Le Figaro melder at grunnen skal være at Sellal rådet presidenten til å ikke ta gjenvalg.

Syk og fraværende

Presidentens helseproblemer begynte allerede i 2005 da han ble diagnostisert med magekreft ved et fransk sykehus.

Etter han ble rammet av slag i 2013 har Bouteflika hatt svært få offentlige opptredener. Presidentens helsetilstand var denne måneden så dårlig at han for to uker siden dro til Sveits, for det algeriske myndigheter kaller en «rutinemessig helseoppfølging».

Da Klassekampen gikk i trykken Søndag var Boute­flika fortsatt innlagt på ­sykehus i Sveits.

Når regjeringspartiet FNL, på tross av helsetilstanden, ­renominerer presidenten som kandidat til valget i 2019, handler det om at han er en av de siste gjenlevende lederne fra frigjøringskrigen.

Partiet som har styrt landet siden 1962, har mye av sin legitimitet fra konflikten mot kolonimakten Frankrike. De frykter for partiets framtid når de siste frigjøringsheltene er borte.

Pulverisert opposisjon

Samtidig er det ingen sterk politisk opposisjon mot regjeringspartiet FNL i landet.

Regjeringspartiet åpnet for frie og demokratiske valg i 1990 og i 1991. Men etter at det islamistiske partiet Front Islamique du Salut (Den islamske frelsesfronten, FIS) vant lokalvalget i 1990 og første runde i presidentvalget i 1991, valgte militæret å intervenere ved å avlyse andre runde i presidentvalget i 1992, forby Fis, for så å innsette en ny president fra FNL.

Dette ble starten på den ­algeriske borgerkrigen, som varte helt til 2002.

Siden 1991 har ingen politiske partier fått lov til å ­etablere troverdige motkandidater. Dette var tydelig da ­Bouteflika vant sitt første valg i 1999, etter at så godt som alle motkandidatene trakk seg, en etter en.

Siden den gang har den ­sittende presidenten vunnet valgene med henholdsvis 85 og 90 prosent av stemmene i 2004 og 2009 og drøye 81 prosent i 2014, ett år etter presidenten ble alvorlig syk.

En rapport fra organisasjonen Freedom House beskriver valgene i Algerie som «systematisk forvrengning av valgfusk og mangel på gjennomsiktighet».

Organisasjonen, som måler politisk frihet i alle land i verden, skriver videre at Algerie har lover som «kraftig begrenser pressefriheten i landet» og at det er «store problemer med korrupsjon». Algerie klassifiseres dermed som ufritt («not free»).

Gateprotestene er derfor det algeriske folkets mulighet til å si ifra om at de ønsker en ny retning for landet.

martinu@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.