Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Samhold: Bård Torgersens «Lengter knuser slår» er for åttitallet det Lars Saabye Christensens «Beatles» var for sekstitallet.

Ikke smukke folks børn

MESTERLIG: Bård Torgersens skriver treffsikkert om en selvdestruktiv ferd mot avgrunnen satt til Rykkinn i Oslo. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen

Bård Torgersen skriver ikke virkelighetslitteratur. Men for en som har vokst opp noen brosteinkast unna der bokas handling foregår, og som selv har rusla rundt i army boots med raggsokker, fått juling av både høyreekstremister og politifolk, tilbrakt litt for mye tid hjemme hos hasjrøykende gamle frikere, stjålet øl på KI-senteret på Rykkinn og drukket opp byttet i småskauene rundt, sett sine beste venner dø, og lengtet etter, men også foraktet villa-jentene som leker rebeller mens de venter på å arve familieformuen, alt sammen med Ebba Grön og Black Flag som soundtrack – vel, så blir det ikke så mye virkeligere enn det blir i romanen «Lengter knuser slår».