Lørdag 2. mars 2019
BÅDE OG: Ap-leder Jonas Gahr Støre medgir at kartet er endret, men sier at kompasset fortsatt peker i samme retning. Norge må fortsatt balansere mellom USA, Europa og Russland. Det nye er Kina, sier han.
Urolige tider og stormaktsrivalisering krever mer av Norge, mener Jonas Gahr Støre:
Vil møte Putin oftere
DIPLOMAT: – Norge har vært for passiv overfor Russland de siste årene. Vi bør gjøre som Finland og møte Russland regelmessig, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Klassekampen.

Lille land, hva Nå?

Krigen i Ukraina førte til opprustning i Europa, også i Norge. Amerikanske soldater ble stasjonert i landet på fast basis, og de militære båndene til USA ble knyttet tettere enn på flere tiår.

Samtidig ble USA endret. Den amerikanske staten har blitt en kravstor alliert, og den amerikanske presidenten Donald Trump har satt spørsmålstegn ved Nato-alliansen.

Blant embetskvinnene og – mennene i Forsvars- og Utenriksdepartementene tar en ny forståelse form: Det utenrikspolitiske kartet blir tegnet om, og spesielt forholdet til USA blir vanskelig.

Hva skal Norge gjøre da?

Klassekampen har i en serie artikler stilt spørsmålet om Norges utenrikspolitiske kurs bør endres. I dag: Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Fakta

Norge og verden

» Siden 1945 har Norge sluttet opp om internasjonalt samarbeid for å løse politiske, økonomiske og sikkerhets­politiske problemer.

» Militæralliansen med USA gjennom Nato er en av grunnsteinene i norsk utenrikspolitikk.

• Forsvars- og Utenriksdepartementene i Norge mener tradisjonell norsk utenrikspolitikk er under press etter valget av Donald Trump.

» I en ny artikkelserie har Klassekampen spurt om Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi bør endres.

Små land, små steg

Arbeiderpartilederen har jobbet med norsk utenrikspolitikk siden han var med på å framforhandle EØS-avtalen på begynnelsen av 1990-tallet. Han er, som man kan tenke seg, en forsvarer av gradvise endringer. Norge er et lite land, og kan ikke ta seg råd til brå snuoperasjoner i forholdet til omverdenen, mener han.

Likevel gjør verdens­omskiftninger til at norsk utenrikspolitikk må oppdateres.

– Det var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen som sa at Norge lever i dyp fred. Det er en uro i det budskapet, for en dyp fred er på grensen til en litt søvnaktig, stilltiende selvtilfredshet om at det er fred i vår tid. Og det er det viktig å vekke oss opp fra. Vi må ­forstå at disse endringene er grunnleggende for oss.

Støre trekker fram den ­tidligere Ap-utenriksministeren Knut Frydenlund som et forbilde. Frydenlund ­definerte sosialdemokratisk utenrikspolitikk som å jobbe for «en bedre organisert ­verden».

– Den analysen står fortsatt. For Norge er det en fundamental interesse å arbeide for en bedre organisert verden.

Mer diplomati

Støre trekker fram tre ting han mener bør bli kjerne­områder for de neste årenes utenrikspolitikk. Den første er mer diplomati og samarbeid med Russland i nord, i kombinasjon med fasthet i sikkerhetspolitikken.

– Vi skal være forutsigbare allierte. Samtidig har nabolandspolitikken vært for passiv de siste årene. Det er positivt at Erna Solberg nå skal møte Putin i løpet av våren, men vi bør, som Finland, ha løpende møter med Russland på politisk nivå, for å løse uenigheter og felles anliggender, sier Støre.

Han påpeker at Norge må opprettholde sanksjonene mot Russland så lenge de andre vestlige landene gjør det.

– Nordområdene må vektlegges sterkere, jeg mener det er en strategisk hovedprioritet for Norge, sier han.

Nedrustning i Europa

Støres andre punkt gjelder nedrustning.

– Europa må ha en tydelig stemme i å presse på for f­ortsatt atomnedrustning, sier han, og viser til at INF-avtalen nylig ble sagt opp av Russland og USA.

Avtalen forbyr mellom­distansemissiler, en form for missiler som viste seg å være spesielt farlig for Europa under den kalde krigen.

– Det er en avtale som nå settes i spill fordi to stater som ikke er europeiske har sagt den opp, sier Støre.

– Kinas opprustning er nok en viktig forklaring på at både USA og Russland nå trekker seg fra avtalen, legger han til.

Menneskerettigheter i Kina

Så kommer Kina. Støre sier han tror forholdet til Kina kommer til å bli «den store nye, faktoren».

– Det er et land med et autoritært styresett, det er alvorlige utfordringer, samtidig som det er et land som er den største drivkraften i internasjonal økonomi. Vi må forholde oss til Kina, samarbeide nærmere med dem om spørsmål som klima. Men på den veien så skal vi være oss selv og slå ring om våre verdier.

– Jeg var spørrende til at både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide ikke ville snakke om menneske­rettigheter i møte med Kina, sier han.

Amerikanerne krever mer

Norges forhold til USA har blitt vanskeligere etter at Donald Trump ble valgt til president. I en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt skrives det at Norge ikke lenger kan ta alliansen for gitt. Støre mener på sin side at amerikanerne har egen­interesse av å opprettholde alliansen til Europa.

– Prisen for en amerikansk sikkerhetsgaranti går opp, og vil koste Norge mer. Er det grunn til å bekymre seg for det?

– Dette ikke er nytt. Det kom ikke med Donald Trump i 2016, det er et fenomen vi har sett over lengre tid. I Afghanistan deltok vi i en massiv operasjon i Natos regi, langt utenfor Natos kjerneområder. La meg si to ting: Vi er avhengig av allierte, men Norge skal ha en selvstendig evne og kapasitet til å ivareta grunn­pilarene i vårt eget forsvar.

– Er vi i stand til det i dag?

– I vekslende grad. Vi skal ikke ta lett på USAs krav om bedre byrdefor­deling mellom Nato-medlemmene. En rekke amerikanske presidenter har vektlagt ­dette, og de kommer til å fortsette med det, sier Støre.

Heller nord enn øst

Amerikanske strateger snakker stadig mer om Kina. Forsker Asle Toje har sagt til Klassekampen at han tror det får betydning også for Norge, og at norske styrker kanskje må delta i amerikanske operasjoner i Kinas nærområder. Vi spør Støre:

– Er det greit for Norge?

– Det vil ikke jeg konkludere med. Vi sto ti år i Afghanistan. Dobbelt så lenge som varigheten av andre verdenskrig. Vi fikk en generasjon Nato-offiserer som kunne mer om de afghanske fjellene enn de norske fjordene. Det var det viktig å endre og det har vi fått endret. Småstaten Norge kan ikke spre våre ressurser. Vårt oppdrag er å sikre trygghet og lavspenning i nord, sier han.

– Mange har tatt til orde for å fordype alliansene i Europa, for å kompensere for at amerikanerne blir vanskeligere å ha med å gjøre. Hva tenker du om det?

– Det er en naturlig utvikling. Heller ikke nytt. Og jeg vil minne om det initiativet som Carl Bildt og jeg var i front på i 2007 og 2008, å fordype det nordiske forsvarssamarbeidet Det har ligget nede i noen år, men jeg registrerer at man snakker om det igjen. Jeg mener at det krever politisk vilje og lederskap på toppnivå for at det skal kunne gå videre.

– Asle Toje peker på at Norges relasjon til Russland kan bli overstyrt av Washington, D.C., at Russland kan foretrekke å forholde seg direkte til USA i spørsmål som angår Norges sikkerhet. Hva syns du om den analysen?

– Jeg setter pris på Tojes ofte brutale analyser og frittalenhet. Jeg mener at Russland og Norge grunnleggende sett er tjent med lavspenning i nord. Men vi kommer alltid til å leve med det at de største spenningene mellom Norge og Russland ikke er forårsaket av oss, men de påvirker oss. Heller ikke det er nytt.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.