Lørdag 2. mars 2019
KRITISK TIL OSLO-DOMINANS: Marta Norheim mener det er uheldig at 10 av 21 av fjorårets romandebutanter valgte Oslo som location. – Jeg er opptatt av at forfattere skal skrive fra forskjellige steder og miljøer, sier hun. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Norske forfatterdebutanter tar ikke hele landet i bruk – de foretrekker hovedstaden som roman-location:
Velger byen som kulisse
I fjor hadde nesten halvparten av de norske romandebutantene lagt ­handlingen i bøkene sine til Oslo. – Uheldig, mener Marta Norheim.

by, bygd og bok

– Jeg er opptatt av at norske forfattere skal skrive om forskjellige steder og miljøer, sier litteraturkritiker Marta Norheim.

I går skrev Klassekampen at to av tre skjønnlitterære debutanter har bosted i Oslo. Etter at vi har gjort en telling av fjorårets debutantromaner, viser det seg at hovedstaden også en gjenganger som litterær kulisse.

I 10 av 21 debutromaner som kom i fjor, er handlingen lagt til Oslo. Og da har vi ikke talt med novellesamlinger, kortprosa og lyrikk.

Fakta

By, bygd og bøker:

• I en serie saker ser Klassekampen nærmere på forholdet mellom by og land i litteraturen.

• I går skrev vi at to av tre norske skjønnlitterære debutanter har bosted i Oslo. Under 9 prosent har bosted i Bergen.

• Nå har vi sett nærmere på hva forfatterdebutantene skriver om.

• En telling viser at 10 av fjorårets 21 romandebutanter valgte å legge handlingen i bøkene sine til Oslo.

– Trenger variasjon

Marta Norheim er litteraturkritiker i NRK og har gitt ut flere bøker om norsk samtidslitteratur.

Hun stusser over tallene.

– Hvis dette stemmer, er jeg overrasket. Dersom det viser seg at flertallet av norske forfatterdebutanter legger handlingen i bøkene sine til Oslo, vil det være uheldig på sikt. Men jeg tror ikke det er grunn til å snakke om noen krise ennå.

– På hvilken måte kan Oslo-dominansen være uheldig?

– Vi trenger romaner som skildrer ulike yrker, kjønn og sosiale klasser. Det er altså et gode med stor variasjon i temaene som tas opp i litteraturen, men det betinger selvsagt at bøkene også har litterær kvalitet, sier Norheim.

Samling på Bislett

Blant romanene som er med Klassekampens oversikt, finner vi «Fjellfolk» av Ellen Emmerentze Jervell og «Galopp for den svarte hesten» av Emely Benedicte Kahrs. Disse bøkene kan stå som eksempel på hvordan forfatterdebutantene nesten «spenner bein på hverandre» i miljøskildringene fra hovedstaden.

I «Fjellfolk» finner vi følgende passasje:

«Frida krysser veien på tvers mot Lyder Sagens gate. Husene er enorme på Fagerborg, store tre- og murvillaer fra århundreskiftet, de blir nesten aldri lagt ut for salg, går bare i arv til barn og barns barn og deres barn igjen.»

Mens i «Galopp for den svarte hesten» dukker denne sekvensen opp:

«Trikken kjører forbi meg nedover Thereses gate og tuter. Tørre skinner, som om den ikke har brems, den er forbi meg på mindre enn to sekunder. Forbi butikken, forbi helsekosten og blomstene.»

De som er lokalkjente i området rundt Bislett i Oslo, vil vite at det mellom Thereses gate og Lyder Sagens gate er en spasertur på bare et par minutter.

Skylder på skriveskolene

Marta Norheim er derimot nøye med å understreke at geografi bare er en av mange variabler i litteraturen.

– Vi tenker jo ikke primært på Henrik Ibsen som en Skien-forfatter. I det siste er det også kommet ut flere norske romaner som tematiserer sykdomshistorier, og da blir geografien mindre viktig. Det er ikke så viktig om sykesenga står i Oslo eller Mo i Rana.

Samtidig tror Norheim at framveksten av forfatterskoler og skrivekunstutdanninger har bidratt til at de norsk litteratur er blitt mer homogen geografisk sett.

– Før var det ofte slik at de som ble forfattere, hadde vært ute i verden og hentet erfaringer før de satte seg ned for å skrive. Nå er det mer vanlig å utdanne seg til forfatter. Hvis det også fører til at de litterære tekstene fylles opp av like erfaringer, er ikke det bare positivt.

– Hvilke litterære mulig­heter går vi glipp av om ikke norske forfattere tar hele landet i bruk?

– Det jeg kan savne, er litteratur som i større grad tematiserer Olje-Norge. Da tenker jeg blant annet på skildringer fra «gølvet» på en oljeplattform, men også diskusjoner av hvordan oljepengene har preget det norske samfunnet.

Neppe ny trend

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han trekker fram virkelighetsbølgen som en mulig forklaring på Oslo-dominansen i debutantromanene.

– Når forfatterne vender blikket innover og mot seg selv, blir de geografiske kulissene i større grad preget av forfatternes daglige omgivelser. Med tanke på at mange norske forfatterspirer gjerne trekkes mot de litterære miljøene i hovedstaden, er det kanskje ikke så rart at det nettopp er Oslo som blir referansepunkt i tekstene.

Litteraturprofessoren mener det er for tidlig å slå fast om Oslo-dominansen i debutantromanene er del av en større litterær trend.

– Det er finnes da fremdeles en mengde forfattere i Norge som både bor på – og skriver om – andre steder enn storbyene, sier Vassenden og viser til forfattere som Sigmund Løvåsen, Levi Henriksen og Thure Erik Lund.

Vil bort fra bygda

Forfatter Vidar Kvalshaug debuterte i 1996 med romanen «Ingen landevei tilbake», hvor deler av handlingen var lagt til småbruket «Børverud». Noen år seinere fikk Kvalshaug påklistret merkelappen «skittengrå landsbygdrealist» av litteraturkritikeren Øystein Rottem.

Til tross for at han var en fanebærer av den «skitten-realistiske» bølgen i norsk litteratur på 1990-tallet, ønsker ikke Kvalshaug flere romaner med handling fra bygda.

– Jeg tror ikke vi trenger flere litterære gestalter med Johnny Cash-plater i hylla og rustne bilvrak på gårdstunet.

Derimot synes Kvalshaug det diktes altfor lite om verden utenfor Norges grenser. Han trekker fram Lars Petter Sveen og novelledebutanten Kristin Hauge som hederlige unntak.

– Jeg er mer bekymret for at norske forfattere skriver for lite om det som foregår på andre kontinenter, enn at vi ikke får lese en roman som handler om Steinkjer, sier Kvalshaug.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.