Torsdag 28. februar 2019
SKOGSKAR: Knut Ingdal er skogsentreprenør og driver eget selskap med fem mann. Her er han i Meldal i Trøndelag for å hogge 1600 kubikkmeter tømmer med hogstmaskinen sin. Han har jobbet som skogsarbeider i 32 år.
Det gror i skogsnæringen, men uten industrisatsing kan bransjen rakne, mener samvirkeorganisasjonen Allskog:
Klimakutt gir gull i grønne skoger
IKKE HOGG: Dette treet er merket som bevaringsverdig med biologisk mangfold, slik at det ikke går med i hogsten.
SPIRER: Donald Trump og klimakrisa gjør at skogsnæringen går så det griner. Bransjen tror det kan hogges opptil 50 prosent mer hvis politikerne tør å satse.

Grønt Gull

Grantreet har stått i det lille skogbrynet i Meldal kommune i 80 år. Nå er det slutt.

Fra styrehuset i hogstmaskinen, med en joystick så avansert at den hadde passet i et jagerfly, tar Knut Ingdal tak rundt grana med en diger jernklo. Treet kuttes, løftes opp i været, bikkes over på siden og skyter gjennom kloa, som kutter grein og kvist i enorm fart. Bare tømmerstokken er igjen. Den kuttes automatisk i lengdene datamaskinen i hogstmaskinen får beskjed om at industrien trenger akkurat nå, og legges i stabelen.

Hele prosessen tar cirka 30 sekunder.

– Før hadde vi pause noen måneder i året, men nå er det helårsdrift. Det er industrien som presser på. De trenger ferskt tømmer hele tida, sier Ingdal.

Fakta

Skogsnæring:

• Det har aldri blitt felt så mange trær i Norge som i 2018. Ifølge SSB ble det hogd 10,8 millioner kubikkmeter tre til industriformål.

• Avhengig av klima og jordsmonn utgjør et tre stort sett mellom 0,3 og 1 kubikkmeter når de felles. Hogstmodne trær er 80 til 150 år gamle.

• Skog og trevirke har blitt attraktivt i flere næringer som en del av det grønne skiftet.

• Svensk skogsindustri er omtrent ti ganger så stor som den norske.

Hel ved

Ingdal har jobbet som skogs­entreprenør, det man før kalte skogsarbeider, i 32 år. Jobben er den samme, men maskinene har blitt tryggere og drifta mer effektiv enn før.

Motorsaga blir aldri avleggs, men trengs sjeldnere enn før. Ingdals to skogslag, til sammen fem mann, har kontrakt på å kutte 50.000 kubikkmeter tre i året. I midtnorsk jordsmonn betyr det over 100.000 trær. Var det opp til næringen, hadde de kuttet mer. Skogsnæringen klarer ikke å møte etterspørselen etter trær.

Vekstbransje

Ifølge SSB har det aldri blitt felt så mange trær som i 2018. Det ble hogd 10,5 millioner kubikkmeter tømmer. Gitt at hogstmodne trær er mellom 0,3 og 1 kubikkmeter når de felles, avhengig av klima og jorda, betyr det at det falt rundt 20 millioner trær i fjor.

Industrien kjøpte tømmer for 4,4 milliarder kroner, en oppgang på 22 prosent fra året før. Prisen er også historisk høy, 410 kroner per kubikkmeter, en økning på nesten 13 prosent på et år.

Det er to hovedgrunner til den positive utviklingen. Den ene er USAs president Donald Trump. Han har satt opp tollbarrierer mot Canada som gjør det mindre lønnsomt for amerikanske selskaper å importere tømmer fra Canada.

Det har gjort at de enorme skogsnæringene i Sverige og Tyskland eksporterer overskuddstømmer til amerikanerene, heller enn å dumpe overskuddsmateriale i Norge.

Vokser på grønt skifte

Den andre grunnen er klimakrisa.

– Flere næringer peker nå på skog som løsning på sine klimautfordringer. Det gjelder byggebransjen, transportnæringen, smelteverksindustrien og oppdrettsnæringen, sier Snorre Furberg, administrerende direktør i Allskog, samvirkeorganisasjonen til skogeierene i Midt- og Nord-Norge.

Stadig mer bygges i tre. Produksjon av sement gir store CO2-utslipp, og klimagevinsten ved å bygge tilsvarende i tre er stor. Nye produkter som massivtre gjør det lettere å bygge store bygg av tre heller enn betong.

Behov i byggebransjen sikrer godt marked for tømmer, men også de delene av treet som ikke kan brukes til bygging, er ettertraktet. Trevirke som ikke kan brukes til sagtømmer deles inn i massevirke og energivirke.

Massevirke brukes til å lage cellulose, som brukes i produksjon av ulike former for papir- og papp-produksjon. Her er det økt etterspørsel på mange områder, blant annet fordi man leter etter alternativer til plastemballasje.

Energivirke er de delene av treet som bare duger til å ­flises opp og brukes som brensel og andre industriformål. Smelteverkene har et enormt behov for industriflis som de bruker til å øke kvaliteten på silisiumproduksjonen.

Det er også en gunstig klimaeffekt fordi de bruker flisa til å redusere behovet for kull i produksjonen.

Furberg mener et neste naturlige skritt er å erstatte alt kullet med biokull laget på trevirke.

I tillegg vokser det også fram helt nye markeder. Restprodukter fra tre er etterspurt i produksjon av bærekraftig biodrivstoff. Samtidig er det en gryende etterspørsel etter trevirke til produksjon av dyremat.

Ved å bryte ned treverket og gjære sukkeret i treet kan man dyrke fram protein. Det kan erstatte import av soya i landbruk og oppdretts­næring.

Trenger politisk hjelp

– Nasjonalt kan skogsnæringen, innenfor bærekraftige rammer, øke produksjonen med mellom 30 og 50 prosent. Det vil ha store positive ringvirkninger i mange industrier, men da er vi avhengig av politisk hjelp for å få på plass nødvendig infrastruktur, sier ­Furberg.

For at det skal bli lønnsomt å hogge treet, er man avhengig av at alle deler av treet kan brukes. Det krever industri som kan ta imot alle delene av treet som ikke kan brukes av byggebransjen, uten for lange transport­etapper.

I Midt-Norge er industrien i stor grad på plass, men i Sør-Norge mangler viktige deler av verdikjeden.

Kartlegge ressursene

Skal det bli mulig å møte økende industribehov med trær fra norske skoger må man også vite hvilke trær det er greit å hogge.

Av hensyn til biologisk mangfold og dyreliv er det i dag strenge regler for hvilke trær som kan hogges, og hva som skal stå igjen.

Ingen skog kan hogges uten at det er gjennomført en miljøanalyse av fagfolk med biologisk kompetanse.

– Du må nesten ha hilst på vært eneste tre, spøker Sverre Husby, skogbruksleder for Allskog i Agdenes, Oppdal og Meldal.

Han har ansvar for å organisere hogsten og forteller at det per i dag er store områder nasjonalt og lokalt, som ikke er utredet for mulig skogsdrift. Det jobbes med muligheter for å bruke satellittbilder og stordata for å kartlegge ressursene, men enn så lenge gjøres det meste manuelt.

– Kartleggingen må på plass. Vi henter ikke en kvist uten at sertifiseringen er på plass, sier Husby.

Kan gå begge veier

Allskog-direktør Furberg ­mener næringen er på et vippepunkt.

– Uten en bærekraftig industri som kan utbytte mulighetene, kan vi ende som en ren råvareeksportør til Sverige, som har den industrien, sier han.

– I verste fall visner skog­næringen hen og du vil se slutten på en mange hundre år gammel industri, sier Allskog-direktøren.

jos@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Mandag 13. mai 2019
OSLO-MØTE: De som kom for å høre om innvandring og islam, ble skuffet. Trumps tidligere sjefstrateg snakket mest om arbeiderklassen.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Fredag 10. mai 2019
TAPER PENGER: Arbeidskrimjegere kommer stadig over bedrifter som bryter loven ved å ikke spare pensjon til sine ansatte. En ny utregning anslår at over 200.000 arbeidstakere blir snytt for pensjonen de har krav på.