Torsdag 28. februar 2019
NESTE STOPP BERGEN: – For personer som Steve Bannon skaper slike deltakelser legitimitet og et visst gjennomslag til å utøve innflytelse, mener medieviter Karoline Ihlebæk. Her er Bannon på besøk i Vatikanet i forrige uke. FOTO: MARCO BONOMO, AP/NTB SCANPIX
Nordiske Mediedager i Bergen inviterer Donald Trumps gamle bakmann, Steve Bannon, til scenesamtale:
Buer mot Bannon-besøk
Undersak

Er trygge på valget

Guri Heftye, festivalsjef ved Nordiske Mediedager, påpeker at det er deres ­oppgave å forholde seg til virkeligheten slik den er, ikke slik man skulle ønske at den var.

– Å intervjue Steve Bannon er ikke en tilslutning til hans politiske agenda. Medie­dagene er fundert på en brei forståelse av ytringsfrihetens verdi.

I det ligger det også å være opptatt av at man må snakke med folk, også de man er uenige med, påpeker hun.

– Vi er ingen scene for politisk propaganda. Men vi er trygge på at våre delegater er interessert i å se og høre en av vår tids mest sentrale aktører innen media og politikk på nært hold, nettopp for å få mer innsikt i tankegangen og strømningene som preger vår verden. Vi har tillit til deres kritiske tenkning, sier Heftye.

– Vi er ikke naive, vi vet hvem vi har invitert. Bannons nye prosjekt er å styrke Europas fremadstormende høyrepopulistiske partier. Dette gjør han relevant for oss. Den politiske polariseringen og det politiske kaoset i USA eskalerer daglig. Mediene framstilles ofte som fienden, og Bannon er av de mest kjente eksponenter for denne tidsånden. Derfor har vi invitert ham til Bergen.

Steve Bannons varslede besøk på Nordiske Medie­dager provoserer. – Viser hvor lite arrangørene vet om hvem Bannon er, sier skribent Mohamed Abdi.

Nordiskemediedage

Steve Bannon blir en av ­hovedgjestene på Nordiske Mediedager i Bergen i mai. Invitasjonen av Bannon, som ofte blir framstilt som ­«mannen bak Donald Trump», vekker reaksjoner.

– Invitasjonen sier hvor lite programkomiteen som står bak invitasjonen har satt seg inn i hvem Bannon er, sier Mohamed Abdi, samfunns­debattant og skribent.

Abdi påpeker at Bannon, etter han gikk av som rådgiver til Trumps administrasjon, har prøvd å bli invitert til ­store mediekonferanser og poli­tiske forsamlinger.

– Dette gjelder særlig i Europa, hvor han har startet en bevegelse som han kaller for Movement – som per dags dato er nærmest et sted mellom fiasko og marginalt.

– Hva med ytringsfrihets­argumentet om at man må snakke med alle?

– Det blir hult. Vil Medie­dagene invitere en amerikansk høyreekstremist som Louis Farrakhan også? En ekstremist som har stått bak store demonstrasjoner i USA og står bak en bevegelse med flere tilhengere enn Bannons Movement? Det er jo viktig å snakke og lytte til alle?

Abdi mener invitasjonen slett ikke bør feires som noen seier for ytringsfriheten.

– Dette er å gi den største medieplattformen i Norden til en mann som står for en ideologi som truer eksistensen og rettighetene til etniske, religiøse og seksuelle minoriteter i USA.

Fakta

Steve Bannon:

• Amerikansk politisk rådgiver, medieleder og forretningsmann.

• Ledet det omstridte Breitbart News fra 2012 til 2018.

• Ble hentet inn som valgkampsjef for Donald Trump i august 2016, på et tidspunkt da Hillary Clinton ledet på målingene.

• Var også Trumps sjefstrateg fra januar til august 2017.

– Gir ham legitimitet

I høst var Bannon invitert til magasinet The New Yorkers bokfestival på Manhattan, men etter sterke reaksjoner ble invitasjonen trukket.

Karoline Ihlebæk, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier Bannon-besøket er kontroversielt på grunn av det han representerer.

– Beslutningen blir en avveining mellom det å gi ham en plattform og ønsket om å forstå ham og utfordre ham. Rammen rundt og formen på arrangementet blir viktig, sier Ihlebæk.

– Hvorfor tror du han takker ja?

– Aktører som Bannon lever av oppmerksomhet og at det blir skapt blest rundt deres person. Norge er riktignok et lite land, men for personer som befinner seg i et grenseland, som Bannon, skaper ­slike deltakelser legitimitet og også et visst gjennomslag til å utøve innflytelse.

Ihlebæk understreker at Mediedagene er et arrangement hvor innflytelsesrike mennesker møtes.

– Å gi Bannon hovedscenen foran slike personer, har nok absolutt vært et salgsargument for å få han dit. Det blir også spennende å se hva ­besøket vil ha å si for liknede aktører i Norge, som Resett og Document.no.

Snakke om, ikke med

Forfatter og skribent Linn Stalsberg har tidligere skrevet om Bannons opptredener på liknende festivaler. Hun påpeker at for Bannon er selve invitasjonen en applaus i seg selv.

– Poenget er at høyrepopulister som Bannon ikke er ­interessert i en meningsutveksling på de såkalte «ideenes markedsplass», sier Stalsberg.

– Han har takket ja, så jeg antar han er begeistret for å være hovedtrekkplaster og få oppmerksomheten rettet mot seg fra en helt sikkert fullsatt sal.

– Men er det ikke riktig og viktig å møte dem man er ­uenig med?

– Så klart. Jeg deler gjerne scene med dem jeg er uenig med. Men Mediedagene forstår ikke Bannons prosjekt dersom de tror det er uenighet og kritisk samtale han er interessert i, mener Stalsberg.

Hun mener at å invitere Bannon er å legitimere han som en rasjonell samfunns­aktør, når han i realiteten er det motsatte.

– Han vil framstå jovial og smart, men er ansvarlig for å ha egget opp krefter og folk som truer livene til med­menneskene våre. Det hadde kanskje vært bedre i denne omgang å snakke om ham, framfor med ham.

– Virker litt spekulativt

Åsa Linderborg, kulturredaktør i svenske Aftonbladet, er delt i sitt syn på besøket.

– Alle mennesker og makthavere er interessante å høre på, men spørsmålet er hva Mediedagene vil oppnå med dette. Det virker litt spekulativt, sier Linderborg.

– Hvorfor spekulativt?

– Det er ikke vanskelig ­matematikk å forstå hvordan Bannon bygget opp Breitbart. Det er veldokumentert. Å ­invitere ham inn er å legi­timere kampen mot «gamle medier», men jeg synes samtidig det er viktig at vi utfordres. Det gjelder å ha et godt svar, da blir det interessant.

torbjornn@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.