Torsdag 28. februar 2019
NESTE STOPP BERGEN: – For personer som Steve Bannon skaper slike deltakelser legitimitet og et visst gjennomslag til å utøve innflytelse, mener medieviter Karoline Ihlebæk. Her er Bannon på besøk i Vatikanet i forrige uke. FOTO: MARCO BONOMO, AP/NTB SCANPIX
Nordiske Mediedager i Bergen inviterer Donald Trumps gamle bakmann, Steve Bannon, til scenesamtale:
Buer mot Bannon-besøk
Undersak

Er trygge på valget

Guri Heftye, festivalsjef ved Nordiske Mediedager, påpeker at det er deres ­oppgave å forholde seg til virkeligheten slik den er, ikke slik man skulle ønske at den var.

– Å intervjue Steve Bannon er ikke en tilslutning til hans politiske agenda. Medie­dagene er fundert på en brei forståelse av ytringsfrihetens verdi.

I det ligger det også å være opptatt av at man må snakke med folk, også de man er uenige med, påpeker hun.

– Vi er ingen scene for politisk propaganda. Men vi er trygge på at våre delegater er interessert i å se og høre en av vår tids mest sentrale aktører innen media og politikk på nært hold, nettopp for å få mer innsikt i tankegangen og strømningene som preger vår verden. Vi har tillit til deres kritiske tenkning, sier Heftye.

– Vi er ikke naive, vi vet hvem vi har invitert. Bannons nye prosjekt er å styrke Europas fremadstormende høyrepopulistiske partier. Dette gjør han relevant for oss. Den politiske polariseringen og det politiske kaoset i USA eskalerer daglig. Mediene framstilles ofte som fienden, og Bannon er av de mest kjente eksponenter for denne tidsånden. Derfor har vi invitert ham til Bergen.

Steve Bannons varslede besøk på Nordiske Medie­dager provoserer. – Viser hvor lite arrangørene vet om hvem Bannon er, sier skribent Mohamed Abdi.

Nordiskemediedage

Steve Bannon blir en av ­hovedgjestene på Nordiske Mediedager i Bergen i mai. Invitasjonen av Bannon, som ofte blir framstilt som ­«mannen bak Donald Trump», vekker reaksjoner.

– Invitasjonen sier hvor lite programkomiteen som står bak invitasjonen har satt seg inn i hvem Bannon er, sier Mohamed Abdi, samfunns­debattant og skribent.

Abdi påpeker at Bannon, etter han gikk av som rådgiver til Trumps administrasjon, har prøvd å bli invitert til ­store mediekonferanser og poli­tiske forsamlinger.

– Dette gjelder særlig i Europa, hvor han har startet en bevegelse som han kaller for Movement – som per dags dato er nærmest et sted mellom fiasko og marginalt.

– Hva med ytringsfrihets­argumentet om at man må snakke med alle?

– Det blir hult. Vil Medie­dagene invitere en amerikansk høyreekstremist som Louis Farrakhan også? En ekstremist som har stått bak store demonstrasjoner i USA og står bak en bevegelse med flere tilhengere enn Bannons Movement? Det er jo viktig å snakke og lytte til alle?

Abdi mener invitasjonen slett ikke bør feires som noen seier for ytringsfriheten.

– Dette er å gi den største medieplattformen i Norden til en mann som står for en ideologi som truer eksistensen og rettighetene til etniske, religiøse og seksuelle minoriteter i USA.

Fakta

Steve Bannon:

• Amerikansk politisk rådgiver, medieleder og forretningsmann.

• Ledet det omstridte Breitbart News fra 2012 til 2018.

• Ble hentet inn som valgkampsjef for Donald Trump i august 2016, på et tidspunkt da Hillary Clinton ledet på målingene.

• Var også Trumps sjefstrateg fra januar til august 2017.

– Gir ham legitimitet

I høst var Bannon invitert til magasinet The New Yorkers bokfestival på Manhattan, men etter sterke reaksjoner ble invitasjonen trukket.

Karoline Ihlebæk, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, sier Bannon-besøket er kontroversielt på grunn av det han representerer.

– Beslutningen blir en avveining mellom det å gi ham en plattform og ønsket om å forstå ham og utfordre ham. Rammen rundt og formen på arrangementet blir viktig, sier Ihlebæk.

– Hvorfor tror du han takker ja?

– Aktører som Bannon lever av oppmerksomhet og at det blir skapt blest rundt deres person. Norge er riktignok et lite land, men for personer som befinner seg i et grenseland, som Bannon, skaper ­slike deltakelser legitimitet og også et visst gjennomslag til å utøve innflytelse.

Ihlebæk understreker at Mediedagene er et arrangement hvor innflytelsesrike mennesker møtes.

– Å gi Bannon hovedscenen foran slike personer, har nok absolutt vært et salgsargument for å få han dit. Det blir også spennende å se hva ­besøket vil ha å si for liknede aktører i Norge, som Resett og Document.no.

Snakke om, ikke med

Forfatter og skribent Linn Stalsberg har tidligere skrevet om Bannons opptredener på liknende festivaler. Hun påpeker at for Bannon er selve invitasjonen en applaus i seg selv.

– Poenget er at høyrepopulister som Bannon ikke er ­interessert i en meningsutveksling på de såkalte «ideenes markedsplass», sier Stalsberg.

– Han har takket ja, så jeg antar han er begeistret for å være hovedtrekkplaster og få oppmerksomheten rettet mot seg fra en helt sikkert fullsatt sal.

– Men er det ikke riktig og viktig å møte dem man er ­uenig med?

– Så klart. Jeg deler gjerne scene med dem jeg er uenig med. Men Mediedagene forstår ikke Bannons prosjekt dersom de tror det er uenighet og kritisk samtale han er interessert i, mener Stalsberg.

Hun mener at å invitere Bannon er å legitimere han som en rasjonell samfunns­aktør, når han i realiteten er det motsatte.

– Han vil framstå jovial og smart, men er ansvarlig for å ha egget opp krefter og folk som truer livene til med­menneskene våre. Det hadde kanskje vært bedre i denne omgang å snakke om ham, framfor med ham.

– Virker litt spekulativt

Åsa Linderborg, kulturredaktør i svenske Aftonbladet, er delt i sitt syn på besøket.

– Alle mennesker og makthavere er interessante å høre på, men spørsmålet er hva Mediedagene vil oppnå med dette. Det virker litt spekulativt, sier Linderborg.

– Hvorfor spekulativt?

– Det er ikke vanskelig ­matematikk å forstå hvordan Bannon bygget opp Breitbart. Det er veldokumentert. Å ­invitere ham inn er å legi­timere kampen mot «gamle medier», men jeg synes samtidig det er viktig at vi utfordres. Det gjelder å ha et godt svar, da blir det interessant.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.