Onsdag 27. februar 2019
DJEVELENS ADVOKAT: Branko Lukic (foran) forsvarte Ratko Mladic (bak) i Haag-domstolen. Ifølge Bosnia-Hercegovina Forbundet i Norge er Lukic en ideolog som relativiserer krigsforbrytelsene Mladic begikk. FOTO: PETER DEJONG, AFP/NTB SCANPIX
• Advokaten til krigsforbryter Ratko Mladic besøker norsk filmfestival • Bosniere i Norge er skremt
Mladic-advokat provoserer
Filmfestival inviterer advokaten til Ratko Mladic til debatt i kveld. – Skuffende og skremmende, sier talsperson for bosniere i Norge.

Film

Film

I kveld vises «The Trial of Ratko Mladic» på Human internasjonale dokumentarfilmfestival i Oslo. Framvisningen etterfølges av en debatt hvor blant andre Branko Lukic, advokaten til krigsforbryter Ratko Mladic, deltar. Mladic ble i 2017 dømt for sin rolle i folkemordet i Srebrenica hvor rundt 8000 muslimske menn og gutter ble drept av serbiske soldater i juli 1995.

Deltakelsen har vakt sterke reaksjoner i det bosniske miljøet i Norge.

– Lukic er ikke bare en advokat, men også en sympatisør og ideolog som relativiserer forbrytelsene Mladic har begått og forfekter et fullstendig fortegnet og mytologisk historiesyn på Serbias rolle i krigen, sier Ahmed Lindov, som har jobbet med saken på vegne av Bosnia-Hercegovina Forbundet i Norge.

Fakta

Ratko Mladic:

• Bosnisk-serbisk øverst­kommanderende og dømt krigsforbryter.

• Født i landsbyen Bozanovici i dagens Bosnia-Hercegovina i 1943.

• Generaloberst i hæren til Republika Srpska under Bosnia-krigen (1992–95).

• Dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneske­heten og folkemord av Den internasjonale domstolen i Haag i 2017.

– Ingen tvil om skyld

Striden står om hvorvidt Branko Lukic er noe mer enn bare advokaten til Mladic. Ketil Magnussen, festivalsjef for Human, understreker at man ikke vil ta opp skyldspørsmålet eller så tvil om folke­mordet eller dommen fra Haag. Han mener erfaringene til de sentrale personene i rettssaken er så interessante at Branko Lukic ikke burde utelukkes fra deltakelse.

– Filmen viser hvor grundig domstolen var i å kreve bevisføring for krigsforbrytelsene. Den levner ingen tvil om at Mladic ble dømt på et sterkt grunnlag, sier Magnussen.

– Han ble dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Dette er det ingen her som betviler eller vil ta opp til diskusjon, sier Magnussen.

– Hvordan tolker dere de bosniske reaksjonene?

– Vi forstår svært godt at invitasjonen til Lukic vekker både sinne og sterke følelser. Vi har ikke klart å finne noe dokumentasjon på at Lukic oppfordrer til fortsatt voldsbruk eller uttrykker sympati med folkemordet. Vi er i dialog med flere om dette, og vi forholder oss fremdeles fortløpende til den informasjonen som kommer fram.

Mot konspirasjoner

Bosnia-Hercegovina Forbundet har vært i en lengre dialog med Human om invitasjonen, uten å komme til enighet. Ett resultat av dialogen er imidlertid at også Enver Djuliman fra Helsingforskomiteen er invitert til å delta.

Djuliman opplevde selv krigen i Bosnia og endte opp som flyktning i Norge. Han forstår godt at bosnierne reagerer.

– Dette er forsvarsadvokaten til en som har ansvar for folkemordet i Srebrenica, og som offentlig sympatiserer med Mladic. I Serbia er det en tendens til at dømte krigsforbrytere blir glorifisert, til og med av politikere, akademikere og religiøse ledere. Det provoserer og opprører mange, forståelig nok.

– Hva tenker du om at Human likevel inviterer Lukic?

– Jeg er glad for at de har gjort det klart at spørsmålet om skyld ikke skal diskuteres. Det vil derfor ikke være mulig for advokaten å spre sine konspirasjonsteorier. Debatten er viktig for å møte holdningene som Lukic representerer i åpent landskap.

Ble ikke lyttet til

Hvorvidt Branko Mladic kan sees på utelukkende som forsvarsadvokat på jobb for Mladic, eller som noe mer, kommer an på hvem man spør, mener Djuliman.

– Lukic er invitert til filmfestivalen som advokaten til Ratko Mladic, og de fleste kjenner ham nok kun som det. Men for meg, som selv måtte flykte fra krigen i Bosnia, vil han nok være en person som representerer ytterliggående og feilaktige holdninger som ikke bidrar til forsoning på Balkan.

I et brev til filmfestivalen hevder Bosnia-Hercegovina Forbundet blant annet at Branko Lukic har bedrevet «konstante forsøk på å revidere folkemordet i Srebrenica», blant annet gjennom å bestride om de drepte var sivile eller ikke.

Lindov er skuffet over at innvendingene overfor festivalen ikke blir lyttet til.

– Vi har hatt en dialog, men opplever dessverre ikke at Human forstår våre innvendinger, sier Lindov, som også er jurist og Arbeiderpartiet-politiker fra Kvinesdal i Vest-Agder.

Lindov sammenlikner saken med bråket rundt invitasjonen av holocaust-fornekter David Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009.

– Hva frykter dere?

– Lukic er en dyktig advokat. Vi er redde for at han vil bruke debatten til å spre de samme mytene om både hva som skjedde i krigen og om Haag-domstolens legitimitet.

Festivalsjef Magnussen understreker at Haag-domstolen har vært viktig, men at den likevel har fått kritikk fordi den ikke har klart å skape legitimitet hos mange serbere.

– Det er en viktig kritikk når man ser på det store bildet og på hva slags effekt dom­stolen har på en langsiktig forsoningsprosess, sier Magnussen.

– Hvis Lukic hadde vært en vanlig advokat, ville det vært på sin plass. Så vidt jeg forstår, er han ikke det. Da blir det langt mer problematisk, sier forfatter Øyvind Berg.

– Propagandaspirrevipp

I 2014 ble det mye støy da den østerrikske forfatteren Peter Handke ble tildelt Ibsen-prisen.

Kritikken mot Handke, blant annet fra Berg, gikk på hans støtte til serbiske aggressorer under og etter Balkan-krigene. Berg ser likhetstrekk mellom Lukic-besøket og både Handke-debatten i 2014 og David Irving-debatten i 2009.

– Filmen kan selvfølgelig være god, men inviterer man en propagandaspirrevipp for å skape en falsk balanse, blir det feil. Da blir det litt som Irving-besøket på Lillehammer.

– Men kan ikke Lukic bare være en advokat som gjør jobben sin?

– Jo, selvsagt kan han være en djevelens advokat. Mye tyder likevel på at det er naturlig å se han som en del av en serbisk, politisk bevegelse. Vi har hørt mer enn nok fra den bevegelsen siden 1990-tallet.

Berg mener heller ikke det er lett for arrangørene å ha kontroll på at debatten skal handle om filmen og ikke på Balken-konflikten.

– At man skal bare snakke om filmen, virker som en retorisk unnamanøver. Det er fakta på bakken som gjelder. Du diskuterer ikke en film om Nürnbergprosessen med en holocaust-fornekter, sier Berg.

Klassekampen forsøkte i går å innhente kommentarer fra Lukic, uten å lykkes.

torbjornn@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.