Onsdag 27. februar 2019
DJEVELENS ADVOKAT: Branko Lukic (foran) forsvarte Ratko Mladic (bak) i Haag-domstolen. Ifølge Bosnia-Hercegovina Forbundet i Norge er Lukic en ideolog som relativiserer krigsforbrytelsene Mladic begikk. FOTO: PETER DEJONG, AFP/NTB SCANPIX
• Advokaten til krigsforbryter Ratko Mladic besøker norsk filmfestival • Bosniere i Norge er skremt
Mladic-advokat provoserer
Filmfestival inviterer advokaten til Ratko Mladic til debatt i kveld. – Skuffende og skremmende, sier talsperson for bosniere i Norge.

Film

Film

I kveld vises «The Trial of Ratko Mladic» på Human internasjonale dokumentarfilmfestival i Oslo. Framvisningen etterfølges av en debatt hvor blant andre Branko Lukic, advokaten til krigsforbryter Ratko Mladic, deltar. Mladic ble i 2017 dømt for sin rolle i folkemordet i Srebrenica hvor rundt 8000 muslimske menn og gutter ble drept av serbiske soldater i juli 1995.

Deltakelsen har vakt sterke reaksjoner i det bosniske miljøet i Norge.

– Lukic er ikke bare en advokat, men også en sympatisør og ideolog som relativiserer forbrytelsene Mladic har begått og forfekter et fullstendig fortegnet og mytologisk historiesyn på Serbias rolle i krigen, sier Ahmed Lindov, som har jobbet med saken på vegne av Bosnia-Hercegovina Forbundet i Norge.

Fakta

Ratko Mladic:

• Bosnisk-serbisk øverst­kommanderende og dømt krigsforbryter.

• Født i landsbyen Bozanovici i dagens Bosnia-Hercegovina i 1943.

• Generaloberst i hæren til Republika Srpska under Bosnia-krigen (1992–95).

• Dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneske­heten og folkemord av Den internasjonale domstolen i Haag i 2017.

– Ingen tvil om skyld

Striden står om hvorvidt Branko Lukic er noe mer enn bare advokaten til Mladic. Ketil Magnussen, festivalsjef for Human, understreker at man ikke vil ta opp skyldspørsmålet eller så tvil om folke­mordet eller dommen fra Haag. Han mener erfaringene til de sentrale personene i rettssaken er så interessante at Branko Lukic ikke burde utelukkes fra deltakelse.

– Filmen viser hvor grundig domstolen var i å kreve bevisføring for krigsforbrytelsene. Den levner ingen tvil om at Mladic ble dømt på et sterkt grunnlag, sier Magnussen.

– Han ble dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Dette er det ingen her som betviler eller vil ta opp til diskusjon, sier Magnussen.

– Hvordan tolker dere de bosniske reaksjonene?

– Vi forstår svært godt at invitasjonen til Lukic vekker både sinne og sterke følelser. Vi har ikke klart å finne noe dokumentasjon på at Lukic oppfordrer til fortsatt voldsbruk eller uttrykker sympati med folkemordet. Vi er i dialog med flere om dette, og vi forholder oss fremdeles fortløpende til den informasjonen som kommer fram.

Mot konspirasjoner

Bosnia-Hercegovina Forbundet har vært i en lengre dialog med Human om invitasjonen, uten å komme til enighet. Ett resultat av dialogen er imidlertid at også Enver Djuliman fra Helsingforskomiteen er invitert til å delta.

Djuliman opplevde selv krigen i Bosnia og endte opp som flyktning i Norge. Han forstår godt at bosnierne reagerer.

– Dette er forsvarsadvokaten til en som har ansvar for folkemordet i Srebrenica, og som offentlig sympatiserer med Mladic. I Serbia er det en tendens til at dømte krigsforbrytere blir glorifisert, til og med av politikere, akademikere og religiøse ledere. Det provoserer og opprører mange, forståelig nok.

– Hva tenker du om at Human likevel inviterer Lukic?

– Jeg er glad for at de har gjort det klart at spørsmålet om skyld ikke skal diskuteres. Det vil derfor ikke være mulig for advokaten å spre sine konspirasjonsteorier. Debatten er viktig for å møte holdningene som Lukic representerer i åpent landskap.

Ble ikke lyttet til

Hvorvidt Branko Mladic kan sees på utelukkende som forsvarsadvokat på jobb for Mladic, eller som noe mer, kommer an på hvem man spør, mener Djuliman.

– Lukic er invitert til filmfestivalen som advokaten til Ratko Mladic, og de fleste kjenner ham nok kun som det. Men for meg, som selv måtte flykte fra krigen i Bosnia, vil han nok være en person som representerer ytterliggående og feilaktige holdninger som ikke bidrar til forsoning på Balkan.

I et brev til filmfestivalen hevder Bosnia-Hercegovina Forbundet blant annet at Branko Lukic har bedrevet «konstante forsøk på å revidere folkemordet i Srebrenica», blant annet gjennom å bestride om de drepte var sivile eller ikke.

Lindov er skuffet over at innvendingene overfor festivalen ikke blir lyttet til.

– Vi har hatt en dialog, men opplever dessverre ikke at Human forstår våre innvendinger, sier Lindov, som også er jurist og Arbeiderpartiet-politiker fra Kvinesdal i Vest-Agder.

Lindov sammenlikner saken med bråket rundt invitasjonen av holocaust-fornekter David Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009.

– Hva frykter dere?

– Lukic er en dyktig advokat. Vi er redde for at han vil bruke debatten til å spre de samme mytene om både hva som skjedde i krigen og om Haag-domstolens legitimitet.

Festivalsjef Magnussen understreker at Haag-domstolen har vært viktig, men at den likevel har fått kritikk fordi den ikke har klart å skape legitimitet hos mange serbere.

– Det er en viktig kritikk når man ser på det store bildet og på hva slags effekt dom­stolen har på en langsiktig forsoningsprosess, sier Magnussen.

– Hvis Lukic hadde vært en vanlig advokat, ville det vært på sin plass. Så vidt jeg forstår, er han ikke det. Da blir det langt mer problematisk, sier forfatter Øyvind Berg.

– Propagandaspirrevipp

I 2014 ble det mye støy da den østerrikske forfatteren Peter Handke ble tildelt Ibsen-prisen.

Kritikken mot Handke, blant annet fra Berg, gikk på hans støtte til serbiske aggressorer under og etter Balkan-krigene. Berg ser likhetstrekk mellom Lukic-besøket og både Handke-debatten i 2014 og David Irving-debatten i 2009.

– Filmen kan selvfølgelig være god, men inviterer man en propagandaspirrevipp for å skape en falsk balanse, blir det feil. Da blir det litt som Irving-besøket på Lillehammer.

– Men kan ikke Lukic bare være en advokat som gjør jobben sin?

– Jo, selvsagt kan han være en djevelens advokat. Mye tyder likevel på at det er naturlig å se han som en del av en serbisk, politisk bevegelse. Vi har hørt mer enn nok fra den bevegelsen siden 1990-tallet.

Berg mener heller ikke det er lett for arrangørene å ha kontroll på at debatten skal handle om filmen og ikke på Balken-konflikten.

– At man skal bare snakke om filmen, virker som en retorisk unnamanøver. Det er fakta på bakken som gjelder. Du diskuterer ikke en film om Nürnbergprosessen med en holocaust-fornekter, sier Berg.

Klassekampen forsøkte i går å innhente kommentarer fra Lukic, uten å lykkes.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.