Tirsdag 26. februar 2019
I SKVIS: Et viktig spørsmål kan nå bli i hvilken grad resten av Venezuelas politiske opposisjon vil stå samlet bak en invitasjon fra Juan Guaidó og Voluntad Popular om en militær intervensjon. Her fra grensa mot Brasil under uroen rundt en nødhjelpsaksjon. FOTO: EDMAR BARROS, AP/NTB SCANPIX
• Lima-gruppa jakter på endring i Venezuela • Opposisjonsleder har åpnet for militær aksjon
Krigsflørt skremmer folket
HOLDER FAST: I løpet av krisa har misnøyen vokst seg stor, men regjeringen har fortsatt støtte i militæret og deler av befolkningen. FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX8FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX
UKLART: Opposisjonstilhengere leter etter veien videre etter at en nødhjelps­aksjon ikke skapte resultatet mange håpet på. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
FEIL VEI: I Vene­zuela blir mulig­heten for forhandlinger fjernere og en militær konfrontasjon rykker nærmere.

Venezuela

En mulig militær intervensjon i Venezuela var ventet å være et diskusjonstema da USAs visepresident Mike Pence i går deltok på møtet til Lima-gruppa i Bogota.

Gruppa består av 14 amerikanske land, og ble dannet i 2017 med sikte på en løsning på krisa i Venezuela. I forkant av møtet, som ble holdt etter Klassekampen gikk i trykken i går, hadde Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó sagt han ville formelt foreslå at «alle alternativer bør holdes åpne for å frigjøre vårt hjemland».

Dette blir av mange tolket som en åpning for å be andre land om militær hjelp til å styrte regjeringen til Nicolás Maduro. På møtet skulle Pence ifølge USAs myndigheter annonsere «konkrete steg» og «klare tiltak».

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas dype økonomiske krise og en autoritær dreining har fyrt opp under misnøye med Maduro-regjeringen.

• 23. februar erklærte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv som president. Han anerkjennes av rundt 50 land.

• Anerkjenningen er i en folkerettslig gråsone. Norge har ikke annerkjent Guaidó.

• Forhandlingsforsøk har så langt ikke ført fram.

Folk frykter intervensjon

Lima-gruppa møttes etter at Guaidó og USA lørdag forsøkte å presse fram splittelser i militæret og regjeringen gjennom en nødhjelpsaksjon ved grensa til Colombia.

– Aksjonen skapte ikke det store bruddet opposisjonen hadde håpet på. Neste steg kan bli sterkere provokasjoner, også en militær intervensjon. Det er ikke sannsynlig, men mer sannsynlig enn før helgen, sier den venezuelanske statsviteren Antulio Rosales ved Universitetet i Oslo.

Han kom nylig hjem etter et forskningsoppdrag i Venezuela, og er blant dem som nå er svært bekymret for at flere aktører i konflikten «presser på for sterkere konfrontasjon».

– Begge sider føler de kan vinne. Opposisjonen har viktig støtte fra USA, Brasil og Colombia, og det gjør dem modige. Samtidig har Maduro fortsatt sterk støtte i militæret, sier han.

Rosales peker også på at regjeringen lar væpnede grupper få operere straffefritt. Han sier det i Venezuela er «en alvorlig og traumatisk humanitær krise, med stor mangel på mat og medisiner».

– Støtten til regjeringen er lav, også blant folk som historisk har støttet den. Mange er svært skuffet over regjeringens evne til å takle krisa. Også blant dem som fortsatt støtter Maduro, er det entusiasmen lav, sier han.

Samtidig er lysten på militær intervensjon liten.

– De fleste blant opposisjonen ønsker ikke en invasjon.

Kan koste Guaidó dyrt

Han peker på at Guaidó og hans høyreorienterte Voluntad Popular ligger strategisk nærmere ambisjoner hos «radikale aktører» som USA og Colombia, enn de fleste vanlige venezuelanere.

– Så kan Guaidós åpning for intervensjon undergrave folkelig støtte han har i dag?

– Ja, det er mulig at dette vil fjerne Voluntad Popular fra større deler av befolkningen. Det avhenger av hvordan ting spiller seg ut videre.

Et viktig spørsmål kan nå bli i hvilken grad resten av Venezuelas politiske opposisjon vil stå samlet bak en invitasjon fra Guaidó og Voluntad Popular om en militær intervensjon. Presset på opposisjonsaktører som Henrique Capriles og Henry Ramos Allup, skal være sterkt.

Et annet avgjørende spørsmål på Lima-gruppemøtet blir hvilke land som støtter eventuell militær handling.

Rosales peker på at Colombias Ivan Duque tilhører en politisk retning som «aldri har trodd på fred» og som ønsker å hente tilbake «krigstilstander». Kampen skal kjempes også på venezuelansk territorium, der geriljagruppene ELN og Farc opererer.

Samtidig er den nye regjeringen til Jair Bolsonaro i Brasil «svært militaristisk», mener Rosales.

– Det er mulig de drømmer om en rask løsning i Venezuela. De vil fjerne venstreregjeringen og løfte seg selv fram som leder for en ny høyreakse i Latin-Amerika.

Et slikt mål får stor amerikansk drahjelp. Den amerikanske Florida-senatoren Marco Rubio tvitret søndag et bilde som viste bilder av Muammar al-Gadaffi, den libyske diktatoren som til slutt ble drept i en regimeskifte­operasjon i Libya i 2011.

– Slikt er veldig alvorlig og uforsvarlig, sier Rosales om det mange leser som en dårlig fordekt trussel mot Maduro.

– En intervensjon vil ikke bli rask og enkel. Ikke fordi regjeringen er veldig sterk, men fordi de er villige til å gå langt og har støtte i militæret. Det vil bli svært kostbart for befolkningen.

– Hvilke andre veier finnes?

– Opposisjonen må fortsette presset og satse på at en større del av militæret vender seg mot en regjering som har utviklet seg til et diktatur. Regjeringen må gå av, og så må man ha nye valg med internasjonale observatører, samtidig som makt gis tilbake til nasjonalforsamlingen, sier Rosales.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.