Tirsdag 26. februar 2019
I SKVIS: Et viktig spørsmål kan nå bli i hvilken grad resten av Venezuelas politiske opposisjon vil stå samlet bak en invitasjon fra Juan Guaidó og Voluntad Popular om en militær intervensjon. Her fra grensa mot Brasil under uroen rundt en nødhjelpsaksjon. FOTO: EDMAR BARROS, AP/NTB SCANPIX
• Lima-gruppa jakter på endring i Venezuela • Opposisjonsleder har åpnet for militær aksjon
Krigsflørt skremmer folket
HOLDER FAST: I løpet av krisa har misnøyen vokst seg stor, men regjeringen har fortsatt støtte i militæret og deler av befolkningen. FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX8FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX
UKLART: Opposisjonstilhengere leter etter veien videre etter at en nødhjelps­aksjon ikke skapte resultatet mange håpet på. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
FEIL VEI: I Vene­zuela blir mulig­heten for forhandlinger fjernere og en militær konfrontasjon rykker nærmere.

Venezuela

En mulig militær intervensjon i Venezuela var ventet å være et diskusjonstema da USAs visepresident Mike Pence i går deltok på møtet til Lima-gruppa i Bogota.

Gruppa består av 14 amerikanske land, og ble dannet i 2017 med sikte på en løsning på krisa i Venezuela. I forkant av møtet, som ble holdt etter Klassekampen gikk i trykken i går, hadde Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó sagt han ville formelt foreslå at «alle alternativer bør holdes åpne for å frigjøre vårt hjemland».

Dette blir av mange tolket som en åpning for å be andre land om militær hjelp til å styrte regjeringen til Nicolás Maduro. På møtet skulle Pence ifølge USAs myndigheter annonsere «konkrete steg» og «klare tiltak».

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas dype økonomiske krise og en autoritær dreining har fyrt opp under misnøye med Maduro-regjeringen.

• 23. februar erklærte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv som president. Han anerkjennes av rundt 50 land.

• Anerkjenningen er i en folkerettslig gråsone. Norge har ikke annerkjent Guaidó.

• Forhandlingsforsøk har så langt ikke ført fram.

Folk frykter intervensjon

Lima-gruppa møttes etter at Guaidó og USA lørdag forsøkte å presse fram splittelser i militæret og regjeringen gjennom en nødhjelpsaksjon ved grensa til Colombia.

– Aksjonen skapte ikke det store bruddet opposisjonen hadde håpet på. Neste steg kan bli sterkere provokasjoner, også en militær intervensjon. Det er ikke sannsynlig, men mer sannsynlig enn før helgen, sier den venezuelanske statsviteren Antulio Rosales ved Universitetet i Oslo.

Han kom nylig hjem etter et forskningsoppdrag i Venezuela, og er blant dem som nå er svært bekymret for at flere aktører i konflikten «presser på for sterkere konfrontasjon».

– Begge sider føler de kan vinne. Opposisjonen har viktig støtte fra USA, Brasil og Colombia, og det gjør dem modige. Samtidig har Maduro fortsatt sterk støtte i militæret, sier han.

Rosales peker også på at regjeringen lar væpnede grupper få operere straffefritt. Han sier det i Venezuela er «en alvorlig og traumatisk humanitær krise, med stor mangel på mat og medisiner».

– Støtten til regjeringen er lav, også blant folk som historisk har støttet den. Mange er svært skuffet over regjeringens evne til å takle krisa. Også blant dem som fortsatt støtter Maduro, er det entusiasmen lav, sier han.

Samtidig er lysten på militær intervensjon liten.

– De fleste blant opposisjonen ønsker ikke en invasjon.

Kan koste Guaidó dyrt

Han peker på at Guaidó og hans høyreorienterte Voluntad Popular ligger strategisk nærmere ambisjoner hos «radikale aktører» som USA og Colombia, enn de fleste vanlige venezuelanere.

– Så kan Guaidós åpning for intervensjon undergrave folkelig støtte han har i dag?

– Ja, det er mulig at dette vil fjerne Voluntad Popular fra større deler av befolkningen. Det avhenger av hvordan ting spiller seg ut videre.

Et viktig spørsmål kan nå bli i hvilken grad resten av Venezuelas politiske opposisjon vil stå samlet bak en invitasjon fra Guaidó og Voluntad Popular om en militær intervensjon. Presset på opposisjonsaktører som Henrique Capriles og Henry Ramos Allup, skal være sterkt.

Et annet avgjørende spørsmål på Lima-gruppemøtet blir hvilke land som støtter eventuell militær handling.

Rosales peker på at Colombias Ivan Duque tilhører en politisk retning som «aldri har trodd på fred» og som ønsker å hente tilbake «krigstilstander». Kampen skal kjempes også på venezuelansk territorium, der geriljagruppene ELN og Farc opererer.

Samtidig er den nye regjeringen til Jair Bolsonaro i Brasil «svært militaristisk», mener Rosales.

– Det er mulig de drømmer om en rask løsning i Venezuela. De vil fjerne venstreregjeringen og løfte seg selv fram som leder for en ny høyreakse i Latin-Amerika.

Et slikt mål får stor amerikansk drahjelp. Den amerikanske Florida-senatoren Marco Rubio tvitret søndag et bilde som viste bilder av Muammar al-Gadaffi, den libyske diktatoren som til slutt ble drept i en regimeskifte­operasjon i Libya i 2011.

– Slikt er veldig alvorlig og uforsvarlig, sier Rosales om det mange leser som en dårlig fordekt trussel mot Maduro.

– En intervensjon vil ikke bli rask og enkel. Ikke fordi regjeringen er veldig sterk, men fordi de er villige til å gå langt og har støtte i militæret. Det vil bli svært kostbart for befolkningen.

– Hvilke andre veier finnes?

– Opposisjonen må fortsette presset og satse på at en større del av militæret vender seg mot en regjering som har utviklet seg til et diktatur. Regjeringen må gå av, og så må man ha nye valg med internasjonale observatører, samtidig som makt gis tilbake til nasjonalforsamlingen, sier Rosales.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.