Tirsdag 26. februar 2019
I SKVIS: Et viktig spørsmål kan nå bli i hvilken grad resten av Venezuelas politiske opposisjon vil stå samlet bak en invitasjon fra Juan Guaidó og Voluntad Popular om en militær intervensjon. Her fra grensa mot Brasil under uroen rundt en nødhjelpsaksjon. FOTO: EDMAR BARROS, AP/NTB SCANPIX
• Lima-gruppa jakter på endring i Venezuela • Opposisjonsleder har åpnet for militær aksjon
Krigsflørt skremmer folket
HOLDER FAST: I løpet av krisa har misnøyen vokst seg stor, men regjeringen har fortsatt støtte i militæret og deler av befolkningen. FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX8FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB SCANPIX
UKLART: Opposisjonstilhengere leter etter veien videre etter at en nødhjelps­aksjon ikke skapte resultatet mange håpet på. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
FEIL VEI: I Vene­zuela blir mulig­heten for forhandlinger fjernere og en militær konfrontasjon rykker nærmere.

Venezuela

En mulig militær intervensjon i Venezuela var ventet å være et diskusjonstema da USAs visepresident Mike Pence i går deltok på møtet til Lima-gruppa i Bogota.

Gruppa består av 14 amerikanske land, og ble dannet i 2017 med sikte på en løsning på krisa i Venezuela. I forkant av møtet, som ble holdt etter Klassekampen gikk i trykken i går, hadde Venezuelas opposisjonsleder Juan Guaidó sagt han ville formelt foreslå at «alle alternativer bør holdes åpne for å frigjøre vårt hjemland».

Dette blir av mange tolket som en åpning for å be andre land om militær hjelp til å styrte regjeringen til Nicolás Maduro. På møtet skulle Pence ifølge USAs myndigheter annonsere «konkrete steg» og «klare tiltak».

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas dype økonomiske krise og en autoritær dreining har fyrt opp under misnøye med Maduro-regjeringen.

• 23. februar erklærte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv som president. Han anerkjennes av rundt 50 land.

• Anerkjenningen er i en folkerettslig gråsone. Norge har ikke annerkjent Guaidó.

• Forhandlingsforsøk har så langt ikke ført fram.

Folk frykter intervensjon

Lima-gruppa møttes etter at Guaidó og USA lørdag forsøkte å presse fram splittelser i militæret og regjeringen gjennom en nødhjelpsaksjon ved grensa til Colombia.

– Aksjonen skapte ikke det store bruddet opposisjonen hadde håpet på. Neste steg kan bli sterkere provokasjoner, også en militær intervensjon. Det er ikke sannsynlig, men mer sannsynlig enn før helgen, sier den venezuelanske statsviteren Antulio Rosales ved Universitetet i Oslo.

Han kom nylig hjem etter et forskningsoppdrag i Venezuela, og er blant dem som nå er svært bekymret for at flere aktører i konflikten «presser på for sterkere konfrontasjon».

– Begge sider føler de kan vinne. Opposisjonen har viktig støtte fra USA, Brasil og Colombia, og det gjør dem modige. Samtidig har Maduro fortsatt sterk støtte i militæret, sier han.

Rosales peker også på at regjeringen lar væpnede grupper få operere straffefritt. Han sier det i Venezuela er «en alvorlig og traumatisk humanitær krise, med stor mangel på mat og medisiner».

– Støtten til regjeringen er lav, også blant folk som historisk har støttet den. Mange er svært skuffet over regjeringens evne til å takle krisa. Også blant dem som fortsatt støtter Maduro, er det entusiasmen lav, sier han.

Samtidig er lysten på militær intervensjon liten.

– De fleste blant opposisjonen ønsker ikke en invasjon.

Kan koste Guaidó dyrt

Han peker på at Guaidó og hans høyreorienterte Voluntad Popular ligger strategisk nærmere ambisjoner hos «radikale aktører» som USA og Colombia, enn de fleste vanlige venezuelanere.

– Så kan Guaidós åpning for intervensjon undergrave folkelig støtte han har i dag?

– Ja, det er mulig at dette vil fjerne Voluntad Popular fra større deler av befolkningen. Det avhenger av hvordan ting spiller seg ut videre.

Et viktig spørsmål kan nå bli i hvilken grad resten av Venezuelas politiske opposisjon vil stå samlet bak en invitasjon fra Guaidó og Voluntad Popular om en militær intervensjon. Presset på opposisjonsaktører som Henrique Capriles og Henry Ramos Allup, skal være sterkt.

Et annet avgjørende spørsmål på Lima-gruppemøtet blir hvilke land som støtter eventuell militær handling.

Rosales peker på at Colombias Ivan Duque tilhører en politisk retning som «aldri har trodd på fred» og som ønsker å hente tilbake «krigstilstander». Kampen skal kjempes også på venezuelansk territorium, der geriljagruppene ELN og Farc opererer.

Samtidig er den nye regjeringen til Jair Bolsonaro i Brasil «svært militaristisk», mener Rosales.

– Det er mulig de drømmer om en rask løsning i Venezuela. De vil fjerne venstreregjeringen og løfte seg selv fram som leder for en ny høyreakse i Latin-Amerika.

Et slikt mål får stor amerikansk drahjelp. Den amerikanske Florida-senatoren Marco Rubio tvitret søndag et bilde som viste bilder av Muammar al-Gadaffi, den libyske diktatoren som til slutt ble drept i en regimeskifte­operasjon i Libya i 2011.

– Slikt er veldig alvorlig og uforsvarlig, sier Rosales om det mange leser som en dårlig fordekt trussel mot Maduro.

– En intervensjon vil ikke bli rask og enkel. Ikke fordi regjeringen er veldig sterk, men fordi de er villige til å gå langt og har støtte i militæret. Det vil bli svært kostbart for befolkningen.

– Hvilke andre veier finnes?

– Opposisjonen må fortsette presset og satse på at en større del av militæret vender seg mot en regjering som har utviklet seg til et diktatur. Regjeringen må gå av, og så må man ha nye valg med internasjonale observatører, samtidig som makt gis tilbake til nasjonalforsamlingen, sier Rosales.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.