Mandag 25. februar 2019
LØPER: Demonstranter løper fra tåregassen til den bolivarianske nasjonalgarden i Urena i Venezuela, nært grensa til Colombia. Spenningen i landet har økt etter at opposisjonen og USAs nødhjelpsaksjon på lørdag ble stoppet av myndighetene. 8FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
• Sammenstøt etter nødhjelpsaksjon • Juan Guaidó: Holder alle muligheter åpne
Slår på krigstrommene
SELVERKLÆRT PRESIDENT: Opposisjonsleder Juan Guaidó erklærte seg selv som interimspresident i Venezuela i forrige måned. FOTO: FERNANDO LLANO, AP/NTB SCANPIX
SITTENDE PRESIDENT: Venezuelas president Nicolás Maduro og førstedamen Cilia Flores deltar på et støttearrangement for regjeringen i hovedstaden Caracas. FOTO: BORIS VERGARA, AP/NTB SCANPIX
TRAPPER OPP: To er drept i sammenstøt ved grenseoverganger til Venezuela. USAs utenriksminister Mike Pompeo sier de nå «vil handle».

Krisa i Venezuela

Lørdag ble minst 285 personer såret og to drept, blant annet en 14 år gammel gutt, i sammenstøt ved grense­overgangen mellom Colombia og Venezuela da demonstranter forsøkte å slippe inn amerikansk nødhjelp, melder kolombianske myndigheter. Flere biler med nødhjelp skal også ha blitt satt i brann.

USAs utenriksminister Mike Pompeo la skylden på de han kalte «Maduros pøbler» og «Cuba-agenter». The Telegraph, som var på stedet, hevdet at det var militært personell lojale til Maduro som satte fyr på lastebilene. Klassekampen har ikke kunnet bekrefte dette.

Den USA-støttede opposisjonslederen Juan Guaidó, som erklærte seg selv som Venezuelas president forrige måned, og hans tilhengere mislyktes lørdag med å få inn nødhjelpen.

Venezuelas sittende president Nicolás Maduro hevder på sin side at den amerikanske nødhjelpen er et ledd i en intervensjon, og har bedt hæren om ikke å slippe inn hjelpen.

Søndag fordømte EUs utenrikssjef Federica Mogheri president Maduros bruk av vold for å forhindre at nødhjelpen ble fraktet inn til Venezuela, skriver NTB.

Flere hjelpeorganisasjoner har tidligere uttrykt bekymring overfor Klassekampen over måten nødhjelp brukes på i en politisk konflikt.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Misnøyen mot lederen Nicolás Maduro har økt på grunn av landets økonomiske krise, men millioner støtter ham fortsatt.

• Forrige måned erklærte Juan Guaidó seg selv som landets president og er nå anerkjent av rundt 50 land.

• USA har sendt bistand til landet, men Maduro mener hjelpen er en intervensjon. I dag møter Guaido USAs utenriksminister Mike Pompeo.

Bryter med Colombia

Hæren er fortsatt lojal mot Maduro-regjeringen, men lørdag hoppet minst 60 venezuelanske soldater og politimenn av og flyktet til Colombia, ifølge BBC.

Maduro stengte samme dag grensene til Brasil og Colombia. Han brøt også diplomatiske forbindelser med Colombia og erklærte deres diplomater uønsket. De fikk 24 timer på seg til å forlate Venezuela.

Åpner for invasjon?

«Dagens hendelser har tvunget meg til å ta en beslutning: å foreslå på formelt vis overfor verdenssamfunnet at vi holder alle muligheter åpne for å frigjøre dette landet som sliter» skrev Guaidó på Twitter sent lørdag kveld lokal tid.

Den republikanske USA-senatoren Marco Rubio tvitret kort tid etter dette: «Etter diskusjoner med flere regionale ledere i kveld (lørdag, red.anm.), er det nå klart at de alvorlige overgrepene utført av Maduro har åpnet døra til forskjellige potensielle multi­laterale handlinger, som bare for 24 timer siden ikke var aktuelle».

Guaidó reiser søndag, til tross for reiseforbud, til Bogotá i Colombia for å delta på et møte i den såkalte Lima-gruppa, som består av 14 latinamerikanske land. USAs visepresident Mike Pence vil også delta på møtet fra Washington.

«USA vil nå handle mot dem som motsetter seg den fredelige gjenopprettelsen av demokrati i Venezuela», skrev Mike Pompeo på Twitter lørdag kveld.

Allerede i juli i fjor bekreftet Jeremy Daimond, CNNs korrespondent i Det hvite hus, at USAs president Donald Trump hadde «diskutert en militær invasjon av Venezuela» med sine rådgivere, og møtt kraftig motstand.

– Likevel diskuterte han en dette med andre latinamerikanske ledere måneden etter, sa Daimond.

Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton skrev lørdag på Twitter: «Land som fortsatt anerkjenner Maduro, bør merke seg hva de god­kjenner».

Norge er et av få vestlige land som ikke har anerkjent Guaidó som president. Tidligere har utenriksminister Ine Eriksen Søreide uttalt:

«Situasjonen i Venezuela er tilspisset, og vi oppfordrer partene til å etablere en inkluderende politisk prosess som kan lede til nyvalg. Norge har dialog med begge parter og har tilbudt dem assistanse til en slik prosess dersom og når de måtte ønske det.

Klassekampen hadde da avisa gikk i trykken ikke fått UDs kommentar til Boltons uttalelse.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.