Mandag 25. februar 2019
GOD STEMNING: Bibliotekar Gro Bihaug Soydan mener det har blitt bedre stemning på Asker Bibliotek etter de kuttet ut purregebyr i 2015. Før det kranglet de med lånere hver dag, sier hun.
Bibliotekenes purregebyr kan ramme usosialt og gå ut over barns leselyst. Flere biblioteker ønsker det bort.
Purregebyr på vei bort
Undersak

– Barn fikk ikke lov til å låne bøker

En ringerunde Klassekampen har gjort til tre andre bibliotek viser at praksisen rundt purre­gebyr er i endring.

Seinest i januar fjernet Tromsø Bibliotek purregebyrene for barn. For å dekke inn det økonomiske tapet, har gebyrene for voksne økt fra 60 til 120 kroner ved første purring.

Biblioteksjef Paul Henrik Kielland har denne forklaringen:

– Vi hørte om barn som hadde fått så mange gebyrer at de ikke fikk lov av foreldrene sine til å låne flere bøker. Det måtte vi selvfølgelig gjøre noe med.

Biblioteksjef for Sandnes Bibliotek, Helene Haukø, har ikke dårlig samvittighet for å gi purregebyr til barn.

– Nei, det kjenner jeg ikke på. Første purregebyr er bare på ti kroner for barn.

Haukø synes likevel det er inspirerende å se at andre får til å fjerne purregebyret, men hun sier hun ikke har mulighet til å gjøre dette selv.

– Vi har et inn­tjeningskrav fra kommunen, så vi har budsjettert disse pengene, sier hun.

Biblioteksjef i Arendal, Ola Eiksund, krever inn rundt 200.000 kroner i året i purregebyrer. For ett års tid siden kuttet biblioteket ut gebyrene til barn.

Nå ønsker Eiksund å se på muligheter for at voksne også kan slippe å betale når de er seine med tilbakelevering.

– Jeg følger spent med på erfaringene til de bibliotekene som har våget å slutte med purregebyr, sier han.

– Forhåpentligvis kan vi også gjøre det samme etter hvert.

Asker Bibliotek sluttet med purregebyr i 2015, og praksisen er i endring hos flere andre bibliotek.

Bøker

– Før sto vi og kranglet med lånere hver eneste dag. Nå har det blitt mye hyggeligere på biblioteket, sier Gro Bihaug Soydan, som er avdelings­leder for voksenavdelinga på Asker Bibliotek.

I 2015 var hun med på å fjerne purregebyret som har fått mang en låner til å dra visakortet i bibliotekskranken. Den avgjørelsen har Soydan aldri angret på.

– Jeg likte ikke å sende ut de gebyrene, og opplevde nok at de noen ganger rammet usosialt, sier hun.

– Har folk blitt dårligere til å levere?

– Det kan hende at noen spekulerer i dette. Men det har ikke vært en merkbar økning i bøker som ikke blir levert til riktig tid, sier Soydan, som er spesielt glad for at hun nå slipper å sende gebyr til barn som ikke har vært flinke nok til å følge fristen.

Fakta

Purregebyr hos norske bibliotek:

• I en artikkel i biblioteksektorens bransjeblad, Bok og Bibliotek, kommer det fram at praksisen rundt purregebyr i endring hos flere bibliotek.

• Tønsberg og Asker Bibliotek har fjernet purregebyrene helt. Bøker som ikke blir levert, må riktignok erstattes til slutt. Da følger også et administrasjonsgebyr.

• Flere bibliotek har fjernet purregebyrene til barn.

– Riktig å fjerne gebyr

Ifølge en artikkel i biblioteksektorens bransjeblad, Bok og Bibliotek, er praksisen rundt purregebyr oppe til diskusjon flere steder i landet.

Flere bibliotek har vedtatt at barn ikke skal få gebyr, mens andre, for eksempel Tønsberg og Asker Bibliotek, har fjernet purregebyrene helt.

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) i familie- og kulturkomiteen synes det er positivt at noen bibliotek nå har gått bort fra purregebyr.

– Jeg synes det er det riktige å gjøre. Disse gebyrene kan ramme usosialt, og fører nok også til mye ekstraarbeid for enkelte bibliotekarer.

Øvstegård tror likevel ikke det er en god idé å pålegge alle folkebibliotek denne ordningen.

– Nei, jeg har respekt for at bibliotekene har ulike løsninger for dette. Ressursene er såpass forskjellige, at hvert bibliotek selv må få bestemme hva de ønsker å bruke tida på.

– Preventiv effekt

Deichman bibliotek i Oslo er antakelig det biblioteket som får inn flest gebyrkroner i Norge. I løpet av 2018 sendte Oslos folkebibliotek ut krav om purregebyr på totalt 485.000 kroner.

For noen år siden sluttet biblioteket å gi gebyr til barn. Deichmans kommunikasjons­sjef, Jørn Johansen, sier det likevel ikke foreligger planer om å la de voksne etter­nølerne få slippe unna gratis.

– Vi tror purregebyret har en preventiv effekt. Hvis vi ikke får bøkene tilbake til riktig tid, så er det jo et problem for neste person på utlånslista, sier han.

– Men kan ikke disse gebyrene ramme usosialt?

– Vi har ingen indikasjon på at det skjer. Men det sier jeg med den forutsetning at Deichman ønsker å hjelpe folk med å levere til riktig tid. Lånerne får gratis påminnelser på både sms og e-post.

thomase@klassekampen.no

Saken er rettet 25. februar 2019: Deichmanske bibliotek er rettet til Deichman bibliotek. Red.

Artikkelen er oppdatert: 25. februar 2019 kl. 11.16
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.