Lørdag 23. februar 2019
UTESTEMMER: Forlagsredaktør Cathrine Sandnes syns det å være en betydelig stemme i samfunnsdebatten bør være en del av jobben som kulturredaktør. FOTO: LINE ØRNES SØNDERGAARD
Flere store aviser nedprioriterer å fylle stillingen som kulturredaktør. Nå vurderer Aftenposten det samme.
Hva gjør kulturredaktøren?
POLITIKK: ?Knut Olav Åmås trekker fram kulturredaktører som borer i ideologi og politiske strømninger. FOTO: LINE ØRNES SØNDERGAARD
Hva går tapt hvis kulturredaktøren forsvinner ut av redaksjonslokalene? – Tendenser i kulturen vil ikke fanges opp like lett, tror tidligere kulturredaktør Cathrine Sandnes.

mediER

Inntil relativt nylig har det vært selvsagt at norske aviser av en viss størrelse holder seg med en kulturredaktør. Men noe er i ferd med å skje.

Torsdag skrev Klassekampen at Aftenposten ikke er sikker på om de vil ansette en ny kulturredaktør etter at Sarah Sørheim gikk til stillingen som nyhetsredaktør i NTB. I andre Schibsted-eide aviser, som Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har ansvaret for kulturstoffet blitt sortert under andre mellomledere i avisa. Også Bergens Tidende varslet i 2016 at de ikke ville utlyse stillingen da Hilde Sandvik sa opp jobben som kulturredaktør, men snudde til slutt på hælen etter mye kritikk.

Cathrine Sandnes, som har vært kulturredaktør i Dagsavisen i to perioder, mener tendensen sier noe om stillingens statusfall.

– Da jeg begynte i pressen i 1994, var kulturredaktør en prestisjepost, som markerte tydelig at avisen tok kultur på alvor, sier Cathrine Sandnes, som i dag er sjefredaktør for sakprosa i Gyldendal.

– Det å være en tydelig stemme i kulturdebatten var tidligere en viktig del av mandatet. Det er et tap for kulturen at disse stort sett ikke finnes lenger. Jeg savner noen som drar opp de store linjene i litteraturen, bildekunsten eller andre sjangere, mener Sandnes.

Fakta

Kulturredaktøren:

• Aftenposten-ledelsen er usikker på om de skal erstatte kulturredaktør Sarah Sørheim.

• Adresseavisen og Stavanger Aftenblad har heller ikke egne redaktører for kulturfeltet.

• Tradisjonelt har kulturredaktøren vært en prestisjepost, som har satt dagsorden i sentrale kulturdebatter.

• Faksimile: Torsdag 21. februar (side 24-25).

Personkonflikt og penger

Hun understreker likevel at kulturjournalistikken har hatt en heldig utvikling de siste tiårene.

– Lenge hadde kultur­dekningen, som sportsjournalistikken, et fortjent dårlig rykte på seg for å bedrive lanseringsjournalistikk. Dette har blitt mye bedre de siste 20 årene, mener Sandnes.

Det er liten grunn til å tro at denne dreiningen mot tradisjonell nyhetsdekning av kulturfeltet vil forsvinne dersom en nyhetssjef tar over ansvaret for kulturdekningen. Men Sandnes tror at man risikerer å kaste viktige dekningsområder ut med badevannet dersom man lar kulturredaktøren forsvinne.

– Det kan bli mye klassisk nyhetsstoff om økonomien til kulturinstitusjoner, salgstall og personkonflikter, mens den kvalitative debatten om tendenser i kulturen, eller i filmen og litteraturen vil ikke like lett fanges opp av en slik form for organisering, sier hun.

Et viktig ansikt utad

Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord, var en markant kultur- og debattredaktør i Aftenposten fram til 2013. Han mener at de sterkeste kulturredaktørene, i både nær og fjern fortid, har sett at kulturjournalistikk handler om ideene og tendensene som preger samfunnet.

– Kulturstoffet må forklare og vise sammenhenger, ikke bare løsrevne produkter og hendelser, slik mye kulturstoff er i flere aviser i dag. Fragmenteringen og det at man ikke har et større og overordnet blikk, reduserer interessen for stoffet, ikke minst på nett, tror Åmås.

– Hva mister man dersom ansvaret for kulturfeltet overlates til nyhetssjefer?

– Da taper kulturstoffet og de overraskende vinklingene på samfunnet. Men gode ledere av kulturjournalistikken finnes det flere av, både i reportasjejournalistikken, kritikken og kommentarene. Cecilie Asker i Aftenposten er et godt eksempel, sier Åmås.

Åmås mener kulturredaktøren fremdeles har potensial til å være avisens viktigste stemme utad.

– De siste tiårene er sjef­redaktørene blitt mindre orienterte mot mediebrukerne og offentligheten. Det har gjort at kulturredaktør og politisk redaktør er avisenes viktigste eksterne stemmer, i tillegg til noen få andre ledende kommentatorer, sier Åmås.

Redaktør fra kulturen

Georg Arnestad, kulturforsker ved Høgskulen på Vestlandet, påpeker at kulturredaktører tradisjonelt har kommet fra kulturlivet og ikke fra journalistikken.

– For å bekle denne rollen må man være den type kulturpersonlighet som både er kunnskapsrik, har bred innsikt i det utvidete kulturfeltet og inneha et godt kontaktnett. Man må også kunne heve analysen og spikre profileringen av avisens innhold i en turbulent tid, sier Arnestad, som mener at det optimale vil være en kulturredaktør som også har ansvaret for debattredaksjonen.

– Hva mister avisene dersom de fjerner rollen som kulturredaktør?

– Den kritiske nyhetsjournalistikken og kulturreportasjene vil kunne bevares, og ledes av andre. Det som forsvinner, er det overordnede blikket på tidsånden og analyseansvaret. Dersom Aftenposten overlater funksjonene til kulturredaktøren til andre, vil avisens linje kunne bli mindre tydelig og klar. Det er synd, sier Arnestad.

– Fremdeles viktig

Av betydningsfulle kulturredaktører ser Åmås til Sverige – og til Nationen.

Han trekker fram de to legendariske svenske kulturredaktørene fra Dagens Nyheter: Olof Lagerkrantz (1911–2002) og Arne Ruth (f. 1943).

Han berømmer Ruth for hans utviding av kulturjournalistikken:

– Ved å bore i følsomme ideologiske spørsmål og idédebatt gjorde han kulturen politisk relevant og til noe mer enn estetiske produkter.

– Lagerkrantz var også en maktkritiker. Han var opptatt av at kunnskap skulle ligge i bunn av all engasjerende kulturjournalistikk, og han turte å stille store spørsmålstegn ved nasjonale svenske helter som Evert Taube, Ingmar Bergman og Astrid Lindgren.

I Norge er IdaLou Larsen, tidligere kulturredaktør i Nationen og nåværende teater­anmelder i Klassekampen, den første han kommer på.

– Larsen var en foregangskvinne på det å følge makt og penger i kultursektoren, dessuten så hun viktigheten av den kulturelle skolesekken, sier Åmås.

torbjornt@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.