Fredag 22. februar 2019
MAKTJAKT: Med støtte fra USA har Juan Guaidó utnevnt seg selv til Venezuelas midlertidige president. Bildet viser Guaidó med Lilian Tintori, kona til hans husarresterte mentor, Leopoldo Lopez. FOTO: FERNANDO LLAN, AP/NTB SCANPIX
• Venezuela-opposisjonen har vedtatt overgangslov • Vil gi seg selv et år til å restrukturere staten
Slakter Guaidós maktplan
FARLIG KURS: Venezuela-eksperter mener opposisjonens nye lovverk vil gi eneveldig makt til en liten klikk med tette bånd til USA, gjøre nasjonal for­soning umulig, og øke faren for borgerkrig.

Venezuela

Venezuelas USA-støttede opposisjon, ledet av Juan Guaidó fra høyrepartiet Voluntad Popular, vedtok 5. februar et nytt lovverk, som skal fungere som et juridisk rammeverk dersom forsøket på å kvitte seg med regjeringen til Nicolás Maduro fører fram.

Klassekampen har lest lovverket, som vil gi svært vide fullmakter til en eventuell overgangspresident.

Loven legger ikke minst opp til at en slik leder i et fullt år kan restrukturere hele Venezuelas statsapparat før nyvalg utlyses.

Venezuela-eksperter mener loven i praksis vil bety at en liten gruppe høyrepolitikere med tette bånd til USA i et år får blankofullmakt til å forme statsapparatet i landet med verdens største oljeressurser.

– Guaidó og hans allierte gir seg selv opp til ett år som eneveldige maktutøvere. Det er oppskriften på økt polarisering, brutale maktkamper, maktmisbruk, og potensielt katastrofale konflikter, sier Iselin Åsedotter Strønen, førstelektor ved universitet i Bergen.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas opposisjon forsøker – med sterk drahjelp fra USA – å velte regjeringen til Nicolás Maduro i kriserammede Venezuela.

• Oljegiganten i Sør-Amerika herjes av hyperinflasjon, liten tilgang på mat og medisiner, og en svært alvorlig humanitær situasjon, ikke minst for mange fattige.

• Krisa skyldes oljeprisfall, regjeringens politiske vanstyre, utbredt korrupsjon og økonomiske sanksjoner, ikke minst fra USA.

• Norge er et av få land i Europa som satser på å beholde en nøytral posisjon i konflikten, og anerkjenner ikke Juan Guaidó som landets president.

Maktkabalmulighet

Målet om å felle Maduro kan rykke nærmere når USA og opposisjonen i morgen skal iverksette sin omstridte konfrontasjonsplan om å føre nødhjelp inn i Venezuela fra Colombia.

Venezuelas forsvarsminister har sagt at USA må «gå over lik» for å få nødhjelpen inn, mens Donald Trump har sagt at venezuelanske militære som ikke samarbeider med Guaidó, vil «miste alt». Internasjonale hjelpeorganisasjoner vil ikke ha noe med aksjonen å gjøre og ser den som et politisk våpen i det som kan bli en blodig konflikt.

Slik fungerer loven

Strønen, forfatter av boka «Grassroots Politics and Oil Culture in Venezuela», peker på at artikkel 26 i overgangsloven legger opp til at fungerende president kan vente tolv måneder å utlyse nyvalg, dersom «tekniske problemer» ikke gjør det mulig å holde valg i løpet av 30 dager etter maktovertakelse.

Artikkel 15 sier at fungerende president kan «utnevne ad-hoc styringsgrupper for å ta over ledelsen og administrasjon av alle offentlige institusjoner, autonome institusjoner, statlige stiftelser, partnerskapsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner, statlige bedrifter, inkludert dem som er dannet i utlandet».

Artikkel 20 gir nasjonalforsamlingen rett til å plukke nye medlemmer til Høyesterett, det nasjonale valgrådet, ombudsmannen, statsadvokatens kontor og riksrevisjonen.

«Demokratisk slør»

Professor i sammenlignende politikk og Venezuela-ekspert ved Central European University Julia Buxton tolker loven likt som Strønen og mener den legger opp til full utrenskning av chavister.

– Folkene rundt Guaidó ser dette som en situasjon der vinneren tar alt, sier hun.

Hun tror dette vil undergrave folkelig tillit staten, og mener loven ikke gir «grunnlag for å bygge et stabilt demokrati eller finne en fredelig løsning på konflikten».

– Den gir helt klart ikke grunnlag for troverdige eller legitime valg som vil aksepteres av chavister, sier Buxton, som har fulgt Venezuela tett siden 1990-tallet.

Professoren mener loven fungerer som «et demokratisk slør» for en gruppe som er «en minoritet av befolkningen og innafor den bredere opposisjonen» i Venezuela.

– Loven kommer fra nasjonalforsamlingen, men den ser ut til å være et produkt av en liten klikk rundt Guaidós parti Voluntad Popular, partiet med alle de viktige forbindelsene til USA, sier hun.

Buxton tror loven kan være en viktig grunn til at ikke flere ledere i militæret og i oljeselskapet PDVSA, eller en større del av befolkningen, stiller seg bak Guaidó.

Borgerkrigsfrykt

Overgangsloven tar til orde for politisk forsoning og at nasjonalforsamlingen skal utnevne en sannhetskommisjon. Men Strønen, som har forsket på politisk polarisering i Venezuela, mener kursen opposisjonen staker ut, «gjør en nasjonal forsoningsprosess helt umulig».

Hun peker på at en maktovertakelse vil skje i en «svært opphetet og kaotisk politisk konflikt, i et allerede dypt polarisert og splittet samfunn».

– Mange vil se et slikt maktskifte som illegitimt.

Selv om misnøyen med Maduro-regjeringen har vokst de siste årene, identifiserer fortsatt millioner av venezuelanere, ikke minst i fattige strøk, seg ennå med prosjektet Hugo Chávez lanserte i 1999.

Samtidig bidrar USAs lange og blodige intervensjonshistorie i Latin-Amerika til stor folkelig skepsis mot all amerikansk innblanding. Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har uttalt at USAs ønske om regimeskifte handler om lyst på bedre tilgang på Venezuelas olje.

Buxton mener «virkelige forhandlinger med deltakelse fra alle grupper» må til for å styre unne økt konflikt og en mulig borgerkrig.

Til Bloomberg har en av Guaidós økonomiske rådgivere Ricardo Hausmann, økonomiprofessor ved Harvard, fortalt at han i tre år har jobbet med en økonomisk plan som skal implementeres dersom Maduro-regjeringen faller.

Hausmann har tette bånd til Guaidós mentor Leopoldo Lopez som sitter i husarrest i Caracas, dømt for å oppfordre til voldelige protester i 2014.

Hausmann som har jevnlig kontakt med Guaidó, sier de har snakket med en rekke internasjonale organisasjoner som IMF og Verdensbanken.

En sentral planke i Hausmann-planen er en «redningspakke» fra IMF, med lån på 60 milliarder dollar eller mer. Mange latinamerikanske land har negativ erfaring med IMFs strukturtilpasningsprogrammer på 1980- og 1990-tallet.

Guaidós gutteklubb

Buxton påpeker at overgangsloven legger opp til at nyvalg til nasjonalforsamlingen ikke skal holdes før i 2020.

– Opposisjonen kan ikke mene at det ene valget de vant (parlamentsvalget i 2015, red.anm.) var rettferdig, men at alle andre valg har vært korrupte og må gjennomføres på nytt av nye myndigheter.

Hun er også kritisk til utnevnelser Guaidó har gjort til nå, både diplomatiske og til Venezuelas USA-baserte oljeselskap Citgo.

– Dette reflekterer en gammeldags forfremming av lojalister og venner framfor evner. Det har også vært utrolig å se fraværet av kvinner. Bildet Guaidó skaper, er at dette ikke er en moderne, frisk tilnærming, men en «jobb for gutta», sier Buxton.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.