Fredag 22. februar 2019
MAKTJAKT: Med støtte fra USA har Juan Guaidó utnevnt seg selv til Venezuelas midlertidige president. Bildet viser Guaidó med Lilian Tintori, kona til hans husarresterte mentor, Leopoldo Lopez. FOTO: FERNANDO LLAN, AP/NTB SCANPIX
• Venezuela-opposisjonen har vedtatt overgangslov • Vil gi seg selv et år til å restrukturere staten
Slakter Guaidós maktplan
FARLIG KURS: Venezuela-eksperter mener opposisjonens nye lovverk vil gi eneveldig makt til en liten klikk med tette bånd til USA, gjøre nasjonal for­soning umulig, og øke faren for borgerkrig.

Venezuela

Venezuelas USA-støttede opposisjon, ledet av Juan Guaidó fra høyrepartiet Voluntad Popular, vedtok 5. februar et nytt lovverk, som skal fungere som et juridisk rammeverk dersom forsøket på å kvitte seg med regjeringen til Nicolás Maduro fører fram.

Klassekampen har lest lovverket, som vil gi svært vide fullmakter til en eventuell overgangspresident.

Loven legger ikke minst opp til at en slik leder i et fullt år kan restrukturere hele Venezuelas statsapparat før nyvalg utlyses.

Venezuela-eksperter mener loven i praksis vil bety at en liten gruppe høyrepolitikere med tette bånd til USA i et år får blankofullmakt til å forme statsapparatet i landet med verdens største oljeressurser.

– Guaidó og hans allierte gir seg selv opp til ett år som eneveldige maktutøvere. Det er oppskriften på økt polarisering, brutale maktkamper, maktmisbruk, og potensielt katastrofale konflikter, sier Iselin Åsedotter Strønen, førstelektor ved universitet i Bergen.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuelas opposisjon forsøker – med sterk drahjelp fra USA – å velte regjeringen til Nicolás Maduro i kriserammede Venezuela.

• Oljegiganten i Sør-Amerika herjes av hyperinflasjon, liten tilgang på mat og medisiner, og en svært alvorlig humanitær situasjon, ikke minst for mange fattige.

• Krisa skyldes oljeprisfall, regjeringens politiske vanstyre, utbredt korrupsjon og økonomiske sanksjoner, ikke minst fra USA.

• Norge er et av få land i Europa som satser på å beholde en nøytral posisjon i konflikten, og anerkjenner ikke Juan Guaidó som landets president.

Maktkabalmulighet

Målet om å felle Maduro kan rykke nærmere når USA og opposisjonen i morgen skal iverksette sin omstridte konfrontasjonsplan om å føre nødhjelp inn i Venezuela fra Colombia.

Venezuelas forsvarsminister har sagt at USA må «gå over lik» for å få nødhjelpen inn, mens Donald Trump har sagt at venezuelanske militære som ikke samarbeider med Guaidó, vil «miste alt». Internasjonale hjelpeorganisasjoner vil ikke ha noe med aksjonen å gjøre og ser den som et politisk våpen i det som kan bli en blodig konflikt.

Slik fungerer loven

Strønen, forfatter av boka «Grassroots Politics and Oil Culture in Venezuela», peker på at artikkel 26 i overgangsloven legger opp til at fungerende president kan vente tolv måneder å utlyse nyvalg, dersom «tekniske problemer» ikke gjør det mulig å holde valg i løpet av 30 dager etter maktovertakelse.

Artikkel 15 sier at fungerende president kan «utnevne ad-hoc styringsgrupper for å ta over ledelsen og administrasjon av alle offentlige institusjoner, autonome institusjoner, statlige stiftelser, partnerskapsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner, statlige bedrifter, inkludert dem som er dannet i utlandet».

Artikkel 20 gir nasjonalforsamlingen rett til å plukke nye medlemmer til Høyesterett, det nasjonale valgrådet, ombudsmannen, statsadvokatens kontor og riksrevisjonen.

«Demokratisk slør»

Professor i sammenlignende politikk og Venezuela-ekspert ved Central European University Julia Buxton tolker loven likt som Strønen og mener den legger opp til full utrenskning av chavister.

– Folkene rundt Guaidó ser dette som en situasjon der vinneren tar alt, sier hun.

Hun tror dette vil undergrave folkelig tillit staten, og mener loven ikke gir «grunnlag for å bygge et stabilt demokrati eller finne en fredelig løsning på konflikten».

– Den gir helt klart ikke grunnlag for troverdige eller legitime valg som vil aksepteres av chavister, sier Buxton, som har fulgt Venezuela tett siden 1990-tallet.

Professoren mener loven fungerer som «et demokratisk slør» for en gruppe som er «en minoritet av befolkningen og innafor den bredere opposisjonen» i Venezuela.

– Loven kommer fra nasjonalforsamlingen, men den ser ut til å være et produkt av en liten klikk rundt Guaidós parti Voluntad Popular, partiet med alle de viktige forbindelsene til USA, sier hun.

Buxton tror loven kan være en viktig grunn til at ikke flere ledere i militæret og i oljeselskapet PDVSA, eller en større del av befolkningen, stiller seg bak Guaidó.

Borgerkrigsfrykt

Overgangsloven tar til orde for politisk forsoning og at nasjonalforsamlingen skal utnevne en sannhetskommisjon. Men Strønen, som har forsket på politisk polarisering i Venezuela, mener kursen opposisjonen staker ut, «gjør en nasjonal forsoningsprosess helt umulig».

Hun peker på at en maktovertakelse vil skje i en «svært opphetet og kaotisk politisk konflikt, i et allerede dypt polarisert og splittet samfunn».

– Mange vil se et slikt maktskifte som illegitimt.

Selv om misnøyen med Maduro-regjeringen har vokst de siste årene, identifiserer fortsatt millioner av venezuelanere, ikke minst i fattige strøk, seg ennå med prosjektet Hugo Chávez lanserte i 1999.

Samtidig bidrar USAs lange og blodige intervensjonshistorie i Latin-Amerika til stor folkelig skepsis mot all amerikansk innblanding. Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har uttalt at USAs ønske om regimeskifte handler om lyst på bedre tilgang på Venezuelas olje.

Buxton mener «virkelige forhandlinger med deltakelse fra alle grupper» må til for å styre unne økt konflikt og en mulig borgerkrig.

Til Bloomberg har en av Guaidós økonomiske rådgivere Ricardo Hausmann, økonomiprofessor ved Harvard, fortalt at han i tre år har jobbet med en økonomisk plan som skal implementeres dersom Maduro-regjeringen faller.

Hausmann har tette bånd til Guaidós mentor Leopoldo Lopez som sitter i husarrest i Caracas, dømt for å oppfordre til voldelige protester i 2014.

Hausmann som har jevnlig kontakt med Guaidó, sier de har snakket med en rekke internasjonale organisasjoner som IMF og Verdensbanken.

En sentral planke i Hausmann-planen er en «redningspakke» fra IMF, med lån på 60 milliarder dollar eller mer. Mange latinamerikanske land har negativ erfaring med IMFs strukturtilpasningsprogrammer på 1980- og 1990-tallet.

Guaidós gutteklubb

Buxton påpeker at overgangsloven legger opp til at nyvalg til nasjonalforsamlingen ikke skal holdes før i 2020.

– Opposisjonen kan ikke mene at det ene valget de vant (parlamentsvalget i 2015, red.anm.) var rettferdig, men at alle andre valg har vært korrupte og må gjennomføres på nytt av nye myndigheter.

Hun er også kritisk til utnevnelser Guaidó har gjort til nå, både diplomatiske og til Venezuelas USA-baserte oljeselskap Citgo.

– Dette reflekterer en gammeldags forfremming av lojalister og venner framfor evner. Det har også vært utrolig å se fraværet av kvinner. Bildet Guaidó skaper, er at dette ikke er en moderne, frisk tilnærming, men en «jobb for gutta», sier Buxton.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.