Fredag 22. februar 2019
Striden om fastprisen
Konkurransetilsynet mener det ikke kan dokumenteres at faste priser på nye bøker sikrer et mangfold i utgivelsene. Men Norge er langt fra alene om å velge fastpris som politisk virke­middel.

bøker

Det er sjelden krigsmetaforer blir brukt til å beskrive forhold i Bok-Norge. Men når det gjelder spørsmålet om det skal være faste priser på nye bøker, er det rimelig å gjøre et unntak.

Helt siden starten av 1990-tallet har det pågått en stillingskrig mellom norsk forlagsbransje og Konkurransetilsynet om fastprisordningen. Ordningen går i korthet ut på at det er forlagene selv, ikke bokhandelkjedene, som i en kort periode bestemmer prisen på helt nye bøker.

I dag er denne perioden i snitt på rundt ni måneder, men regjeringen ønsker nå å forlenge den til tolv måneder for førsteutgaver.

Fakta

Fastprisordningen:

• I Bokavtalen, som er en samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen om omsetning av bøker, er fastprisen på nye bøker et bærende prinsipp.

• Fastprisen gjelder i det året boka utgis og fram til 1. mai året etter. I snitt gjelder fastprisen i ni måneder.

• Nå vil regjeringen forlenge den til tolv måneder for førsteutgaver.

• Det har i mange år vært steile fronter mellom Forleggerforeningen og Konkurransetilsynet om fastprisen. Førstnevnte forsvarer ordningen. Sistnevnte vil avskaffe den.

Roed ned priskrigen

Høringsfristen for dette forslaget gikk ut i forrige uke. Og Konkurransetilsynet har formulert et skarpt svar hvor de tar til orde for å skrote hele ordningen.

– Slik vi ser det, er fastprisordningen utformet for å kunne holde høye priser på bestselgerne. Den er dermed uheldig for bokkundene, og dyre bøker er heller ikke det beste for mangfoldet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard til Klassekampen.

Faste priser på nye bøker har vært en bærende prinsipp i Norge i over hundre år. I grove trekk er tanken bak fastprisen at den skal bidra til å opprettholde et mangfold i utvalget av norskspråklige bøker, samtidig som den skal gi gode vilkår for såkalt kvalitetslitteratur.

I tillegg skal ordningen sørge for at det finnes levedyktige bokhandlere over hele landet. Det kan virke som særegen innretning skapt av den reguleringsivrige norske staten. Men faste priser på nye bøker er noe svært mange land i Europa holder seg med. Blant annet nasjoner som Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal og Italia, for å nevne noen.

Ser til utlandet

Det er også et sentralt poeng for Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen som er en ivrig forkjemper for fastprisordningen. I høringssvaret som Forleggerforeningen har skrevet sammen med Bokhandlerforeningen, vises det til at et stort antall europeiske land har en fastprisordning.

– De europeiske landene med fastprisordning mener at dette er et riktig litteraturpolitisk virkemiddel for å nå mål om tilgjengelighet, utvalg, bredde og kvalitet, sier Einarsson og fyrer av ei breiside mot Konkurransetilsynet:

– De er ikke interessert i den delen av økonomisk teori som forteller hvorfor det kan være et samfunnsgode at den som utgir åndsverket bestemmer prisen. For unike produkter er det ikke bare pris som bør være konkurranseelementet, det skal også handle om kvalitet og tilgjengelighet.

Lars Søgård i Konkurransetilsynet er ikke uventet av en helt annen oppfatning.

– Det har blitt hevdet i mange år at fastprisen er bra for mangfold i bokbransjen, men vi kan ikke se at det finnes god dokumentasjon på dette. Vi mener ordningen ikke treffer de kulturpolitiske målene den hevdes å gjøre, sier han.

– Lite utredet

Øystein Foros er professor ved Norges Handelshøyskole og har tidligere skrevet en rapport om fastprisordningen. Han forteller at det ikke finnes tilstrekkelig med empiriske undersøkelser som kan konkludere fastprisordningen er god eller dårlig.

– Selv om både Tyskland og Frankrike har et fastprissystem, har både Storbritannia, USA og Sverige frie bokpriser. Så det gir ikke noe entydig svar å sammenlikne med utlandet.

Foros synes det er oppsiktsvekkende at man ikke har gjort mer for å bringe klarhet i fastprisspørsmålet.

– Forleggerforeningen og Konkurransetilsynet har diskutert dette i over 25 år, likevel er ikke ordningen blitt utredet skikkelig. Begge har en tendens til å karikere motpartens standpunkter. Konkurransetilsynet synes å overvurdere hvor negativ ordningen er, mens Forleggerforeningen overvurderer de positive effektene, sier Foros.

Det finnes noen eksempler på utredninger som har blitt gjort. I 2011 kom rapporten «Til bokas pris» som på bestilling fra Kulturdepartementet utredet de ulike litteraturpolitiske virkemidlene i Europa.

Her heter det blant annet:

«Valg av friprissystem fører til økt bestselgersalg og lavere priser på utvalgte bøker, mens fastpris fører til salg av et bredere utvalg bøker».

Eksemplet Belgia

Det er nok heller tvilsomt at belgiske myndigheter har lest denne rapporten, men de har i hvert fall nylig tatt grep for å styrke mangfoldet i bokfeltet. Belgia har hatt frie bokpriser siden 1981, men i fjor bestemte den fransktalende delen av landet at de skulle innføre en fastprisordning. Den belgiske kulturministeren Alda Greoli uttalte blant annet i den forbindelse at hun håpet dette ville bidra til større og flere utsalgssteder og mer kvalitet og mangfold i boktitlene.

Konkurransedirektøren er ikke spesielt opptatt av hva belgiske myndigheter gjør i bokpolitikken.

– Jeg kjenner ikke til situasjonen i Belgia, men slik vi ser det, finnes det ikke bevis for at fastprisordningen fungerer godt. For å sikre mangfoldet mener vi det er andre virkemidler som bør styrkes, som stipendordninger, innkjøpsordningen og støtte til bokhandlere.

Ekspertpanel vurderte

Sørgård viser til et tysk ekspertpanel som i fjor ga ut en rapport hvor flere lands ordninger ble gjennomgått.

– Den viste ingen sammenheng mellom boklov og mangfold, sier Sørgård.

Han viser også til Danmark, hvor bokmarkedet ble gjort fritt i 2011. Sørgård mener at man heller ikke der ser noen reduksjon i antall utgivelser.

– Hva ser dere for dere i stedet?

– I stedet for at alle forlagene tvinges til å sette en bestemt prismodell, mener vi de må stå fritt til å velge andre prismodeller.

Nå er det riktignok ikke alle land i Europa som sverger til faste bokpriser. Verken Storbritannia eller våre naboland, som Sverige, Finland, Danmark eller Island, har regulert bokmarkedet på den måten. Her er det frie priser som gjelder.

– Våre naboland, som også utgjør små språkområder, foretrekker et friprissystem. Det indikerer vel at frie bokpriser kan fungere fint i Norge, Einarsson?

– Poenget er heller at det er stor spredning i Europa, geografisk og størrelsesmessig hvor man bruker fastprissystemet. Mange land som bruker dette litteraturpolitiske virkemiddelet, bruker gjerne andre også. Skal dette fungere, må bransje og politikerne være enige om mål og virkemidler. I flere av våre naboland har man ikke evnet å videreføre denne enigheten.

kultur@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.