Klassekampen.no
Onsdag 20. februar 2019
Presidentvalg

• Den amerikanske senatoren Bernie Sanders kastet seg i går inn i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i valget i 2020. Tidligere har blant andre senatorene Elizabeth Warren og Cory Booker gjort det samme. Sanders’ program er i amerikansk sammenheng svært radikalt, og i den første valgkampvideoen legger han vekt på progressive kjernesaker: helsetjenester for alle, gratis skolegang, kamp for klimaet og mot arbeidsvilkårene i firmaer som Amazon. Videoen har også med et bilde fra 1963 av en ung Sanders som blir anholdt av politiet i forbindelse med en protestaksjon for å bedre vilkårene for svarte skoleelever. Budskapet er klart: Kampen mot urett har vært hans livsoppgave.

• Det er andre gang Bernie Sanders forsøker å bli Demokratenes presidentkandidat. Forrige gang tapte han nominasjonskampen mot Hillary Clinton, som igjen tapte for Donald Trump. Årene etterpå har Sanders brukt på å reise rundt i USA og bygge en grasrotbevegelse for radikal politikk. Han har blitt et samlende navn for unge amerikanere som ikke blir skrekkslagne av ordet sosialisme. På sosiale medier startet Sanders i går en kampanje for å få med flest mulig støttespillere i valgkampen. Målet er å få med én million mennesker og slik styrke grasrotbevegelsen som sikret ham overraskende mye medvind i nominasjonskampen i 2016. Som Sanders skriver på Twitter: Sterke særinteresser har kanskje pengene, men vi har folket.

• De vil han trenge. For det første er det en lang vei fram til å i det hele tatt bli Demokratenes kandidat, hvor han kjemper mot sterke og mer moderate politikere. Sanders fordel er at han både er et mer kjent navn og har et mer kjent politisk program enn de andre kandidatene, som en nylig Yougov-måling viser. Den store utfordringen for det demokratiske partiet er å finne en kandidat som kan slå sittende president Donald Trump. Og her bør ikke partiet forregne seg. Til tross for at Trump er en av de mest kontroversielle og splittende presidentene landet har hatt, har han støtte fra om lag 42 prosent av det amerikanske folket.