Tirsdag 19. februar 2019
ENDRINGSVILLIG: Tom Egeland har laget egne «lydbokversjoner» av bøkene sine. – I mange av mine bøker har jeg passasjer med symboler og grafiske elementer som vanskelig kan overføres til høytlesing, forklarer han.
• I Sverige har forfattere begynt å skrive på bestilling fra Storytel • Vil også skje i Norge, tror Lydbokforlaget
Skriver om før strømming
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.

bøker

Det siste året har salget av trykte bøker gått ned. Samtidig tar strømmetjenester som Storytel og Fabel en stadig større del av det norske bokmarkedet.

Kan det bety at norske forfattere snart må tilpasse bøkene til lydbokformatet mens de skriver?

Flere av bøkene til forfatter Tom Egeland er blitt lest inn som lydbok. Og han har måttet gjøre justeringer i tekstene som skal over på det auditive formatet.

– I mange av mine bøker benytter jeg chiffere, symboler og grafiske elementer. Slike tekstpassasjer lar seg vanskelig overføre til høytlesning, sier Egeland

Derfor har han, i samarbeid med Lydbokforlaget, tilpasset bokmanusene slik at de lettere skal kunne leses høyt.

Fakta

Strømming av bøker:

• De store bokstrømmetjenestene i Norge er Storytel, Fabel og Ebok.no.

• Cappelen Damm eier halvparten av Storytel. Forlagene Aschehoug og Gyldendal eier 50 prosent hver av Lydbokforlaget, som igjen eier strømmetjenesten Fabel. Ebok.no eies av Vigmostad & Bjørke.

• Storytel er klart størst, med over 100.000 abonnementer. Fabel har rundt halvparten.

• I Sverige har forfattere nå begynt å skrive på bestilling fra Storytel-konsernet.

Oppfordrer til sang

Egeland viser blant annet til spenningsromanen «Codex», som kom i fjor. Her bruker han ulike tegn og formler i som inngår i et system for kryptering av informasjon, også kalt chiffer.

I den trykte utgaven står det ingenting om hva slags grafiske symboler det er snakk om. I manuset til lydbokversjonen av «Codex» har Egeland derimot beskrevet de ulike symbolene slik at lytterne skal klare å få det med seg.

«Chifferet besto av ulike latinske, greske og koptiske tegn, formler og et par tidlige kristne symboler», heter det et sted i lydbokmanuskriptet.

– Det ble gjort på mitt initiativ, men det at jeg har gjort slike tilpasninger, innebærer ikke at jeg har endret selve den litterære teksten.

Likevel medgir Egeland at han i større grad enn tidligere er oppmerksom på at tekstene han skriver også skal leses inn på lydbok. Forfatteren har akkurat lagt siste hånd på «Falken», som lanseres i neste måned. I denne romanen nynner en av de litterære skikkelse inne i seg på låta «Øl» av Jokke & Valentinerne.

– Her har jeg foreslått i lydbokmanuset at innleseren gjerne må synge strofene som er sitert i boka, sier han.

Svenske tilstander

I Sverige er strømmetjenesten Storytel blitt en tungvekter i bokmarkedet. Det vakte oppsikt da Storytel overtok det ærverdige Stockholms-forlaget Nordstedts i 2016. Nå har også flere forfattere begynt å skrive på bestilling fra svenske Storytel.

Konsernet har blant annet satset på lydbøker i serieformat, ikke ulikt tv-serietrenden som har vært en stor suksess på strømmetjenester som Netflix og HBO.

I Sverige har Storytel blant annet satset på Daniel Åbergs science fiction-fortelling «Virus», som til nå er kommet i fire sesonger. Hver sesong består av ti avsnitt på rundt en time. I fjor utdypet Åberg overfor den svenske avisa Dagens Nyheter hvordan skriveprosessen foregår.

«?Storytel vil at alle avsnitt skal avsluttes med en cliffhanger, men jeg jobber litt mer som Dan Brown. Mine avsnitt har fem eller seks kapitler hver, og alle har en liten cliffhanger som dytter lytteren framover. I slutten av hvert avsnitt får lyttere en real dytt», uttalte Åberg.

I musikkbransjen har strømmetjenestene lenge vært dominerende, og tidligere denne måneden kunne Dagens Næringsliv melde at de også er i ferd med å endre musikken. Avisa har gjort en opptelling som viser at hitlåter i snitt er blitt nesten et halvt minutt kortere siden 2009.

– Vil spre seg til Norge

Ann-Kristin Vasseljen er forlagssjef i Lydbokforlaget, som også eier strømmetjenesten Fabel. Hun påpeker at strømmetjenestene i Sverige har en større markedsandel enn her hjemme, men at trendene i vårt naboland også vil spre seg over kjølen.

– Jeg er helt sikker på at det vil komme bøker som er skrevet spesielt for lydbokformatet også i Norge, sier Vasseljen.

Hun tror også at litteraturen kan endre seg etter hvert som forfatterne blir mer bevisste på å tilpasse tekstene for høytlesing.

– Jeg tror for eksempel det kan føre til at man får litterære tekster som er mer episodebaserte, og tekster hvor man kommer raskere i gang med handlingen, sier hun.

Håkon Havik i Storytel understreker at selskapet ikke gir ut lydbøker i Norge.

– Vi er derimot åpne for at forlagene utgir bøker kun i lydversjon, sier Havik.

Spesielle egenskaper

Marika Lüders er første­amanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og leder forskningsprosjektet «Strømming av kulturindustriene». Hun tror at også norske forfattere vil begynne å skrive spesielt for lydbok­formatet.

– Det forutsetter selvsagt at bruken av strømmetjenestene fortsetter å vokse. Dersom denne veksten vedvarer, blir det spennende å se om forfatterne etter hvert ser seg tjent med å tenke på lydformatet først, eller om de skriver bøker som fungerer både på papir og som lydbok.

At bokstrømmetjenestene opplever vekst, forklarer Lüders med nettopp lydbokformatets spesielle egenskaper.

– Med dette formatet kan man også nå et publikum som ikke leser bøker til vanlig.

Det at en svensk forfatter som Daniel Åberg skriver på en lydbokføljetong etter mal av tv-serieformatet, stemmer godt overens med funnene Lüders og hennes forsker­kolleger har gjort.

– Mange av de respondentene vi har intervjuet, oppgir at de lytter til lydbøker når de kjører bil eller gjør husarbeid. Det blir betydelige mengder med tid i løpet av en dag, og slik sett har lydbøker en stor fordel, blant annet fordi de krever mindre kurateringsinnsats enn musikk, sier hun.

Mer tid til dialog

Forfatter Tom Egeland er tydelig på at han måtte ha arbeidet annerledes om han skulle skrevet direkte for lydbokformatet.

– Da måtte jeg kanskje ha skrevet kortere og brukt mer tid på dialogen. Det er for eksempel ikke like lett å holde styr på de ulike litterære skikkelsene i lydbokformatet som i skreven tekst.

– Hva går tapt dersom lydbokformatet vinner mer terreng?

– Den bevisste bruken av typografiske virkemidler som mange forfattere er opptatt av, vil jo miste sin betydning. For eksempel visuelle signaler til leseren som avsnittsinnrykk og blanklinjer. Samtidig har lydbokformatet andre styrker, som innleserens tonefall, som gir fortellingen stemning og atmosfære, sier Egeland.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.