Mandag 18. februar 2019
PÅ JAKT: Barnebøker topper utlånslistene på norske biblioteker. Selma (4) og hennes fetter går gjennom bokstablene på Bekkestua bibliotek. Dagens plan er å finne en «Karsten og Petra»-bok. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
For ti år siden var det voksenbøker som toppet bibliotekenes utlånslister. Nå gjør barnebøkene rent bord:
Barnebøker på topp
Mariann Schjeide
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.

Bøker

De 33 bøkene som er lånt ut flest ganger fra norske biblioteker de siste seks månedene er barnebøker, og de er ­skrevet av bare fem forfattere: Kazu Kibuishi, Andy ­Griffiths, Jørn Lier Horst, J.K. Rowling og Dav Pilkey.

I det hele tatt er det barnebøker, gjerne i serieform, som blir mest utlånt:

Statistikk fra bibsyst.no viser at det bare er ti voksenbøker blant de 100 mest ­utlånte bøkene hos norske bibliotek.

Og man må altså helt ned til 34. plass for å finne den mest utlånte voksenboka. Der ­ligger Jojo Moyes’ «Fremdeles meg». For ti år siden var trenden nærmest motsatt. Da lå ­voksenbøker på de ti øverste plassene på utlånslista.

Biblioteksjef i Bærum Trine O. Schøning er ikke overrasket over at barnebøkene ­dominerer den landsdekkende topplista.

Fakta

Barnebøker topper utlånsliste:

• 90 av de 100 mest utlånte bøkene på norske biblioteker det siste halve året, er barnebøker.

• Mest populær er Kazu Kibuishis «Steinvokteren», som har blitt lånt ut 10 412 ganger.

• Statistikken er utformet av Bibliotek-Systemer As, og den omfatter utlån hos Bibliofil-biblio­tekene i Norge.

Utlånet øker

– Hos oss viser stati­stikken at utlån av barne­bøker øker, mens utlån til voksne er mer stabilt, sier Schøning.

I 2015 ble det lånt ut 199.882 fysiske barnebøker hos Bærum bibliotek.

I 2018 økte utlånet av ­barnebøker til 246.738.

I samme periode har utlånet av voksenbøker gått litt ned, fra 222.657 i 2015 til 219.612 i 2018.

– Hva er det som gjør at ­barnebøkene har gått forbi voksenbøkene på disse årene?

– Jeg tror det handler om at vi, og mange andre biblioteker, satser mye på at barn skal lese. Vi fyller bibliotekene med aktiviteter, og ser at ­mange barn kommer innom etter skolen eller før trening.

– For å lese?

– Mange kommer nok ­innom for å «game», men vi ser at disse barna gjerne tar med seg en bunke bøker i samme slengen. Dette kan være en spire til varig ­leseglede

Travel barneavdeling Når Klassekampen er innom Bærum bibliotek på ­Bekkestua like før vinter­ferien starter, er det barneavdelingen som er mest travel.

Dit har blant andre Selma (4) funnet veien, sammen med sin far, Tobias Karlsson, og fetteren. Dagens plan er å finne en «Karsten og Petra»-bok.

Er dere her ofte?

– Nei, vi bruker biblioteket altfor sjeldent, det blir dessverre ikke mer enn litt under ti ganger i året, sier Karlsson.

Men når han først er innom, er det som regel for å finne bøker til barna.

– Hvorfor benytter du ikke anledningen til å låne et par bøker selv?

– Jeg kjøper heller pocketbøker. Som småbarnsforelder leser jeg så oppstykket at det er vanskelig å bli ferdig med en bok innen låneperioden er over, sier Karlsson,

– Besøk er viktigst

Leder for Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, kommer med en viktig presisering når Klassekampen viser henne den omtalte utlånslista.

– Det er viktig å huske at lånte bøker ikke nødvendigvis er det samme som leste ­bøker. Men for all del, nå høres jeg litt ut som «tante Sofie» her, sier Schjeide.

Hun er glad for at barn i økende grad bruker biblioteket, og mener at lese­kampanjen Sommerles må ha mye av æren for at barna nå låner flere bøker enn de voksne.

Sommerles er en lesekampanje for 1.–7. klasse som ­varer fra 1. juni til 31. august. På sommerles.no kan barn registrere bøkene de leser, og samle poeng som gir digitale trofeer og andre premier.

Kampanjen ble startet av Vestfoldbibliotekene i 2012, og har siden vært i stor vekst. I 2018 var aksjonen landsdekkende for første gang, og ifølge sommerles.no skal 106.266 barn har til sammen lest over 1.106.908 bøker.

– Det er kanskje på tide med en lesekampanje for voksne også?

– Ja, men det er allerede i full sving, sier Schjeide.

Hun viser til at Nasjonal­biblioteket, i anledning Bok­året 2019, har invitert landets biblioteker til å søke om støtte til prosjekt som skal skape ­interesse og begeistring for bøker.

Om det fører til flere utlån, er ikke Schjeide så opptatt av. Hun mener at bibliotekenes besøkstall er det aller viktigste.

– Veldig mange bruker ­flere timer på biblioteket uten å låne bøker. De er like viktige for oss som hun på 83 år som kommer kjapt innom for å låne bind nummer 45 i sagaen hun holder på å lese.

kultur@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.