Lørdag 16. februar 2019
STØTTE: Yvan Gil håper Norge og Europa kan bidra til å få slutt på konflikten i Venezuela. I går besøkte Gil, Venezuelas viseutenriksminister i Europa, Oslo.
Venezuela-minister i møte med norsk UD. Han avviser humanitær katastrofe i hjemlandet:
Håper Norge står på sitt
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.

Krisa i Venezuela

Venezuelas viseutenriks­minister i Europa, Yvan Gil, besøkte i går det norske utenriksdepartementet i Oslo. Han skal ha møtt regionavdelingen i UD på høyt embedsnivå.

I Gils kriserammede hjemland har opposisjonsleder Juan Guaidó, med støtte fra USA og en rekke andre land, utropt seg selv til landets midlertidige president.

Norge er et av få europeiske land som ikke har anerkjent Guaidó. Klassekampen har tidligere skrevet at avgjørelsen har utløst et sterkt press fra andre land.

I et intervju med Klassekampen på Venezuelas ambassade i Oslo, sier Gil at presset fra «USA alltid er sterkt».

– Men Norge må stå fast på sin posisjon om at man må respektere folkeretten. Land som anerkjenner Guaidó, støtter et kuppforsøk, sier han.

Fakta

Krisa i Venezuela:

• Venezuela befinner seg i en historisk dyp økonomisk krise med store konsekvenser for tilgang på mat og medisiner for befolkningen.

• Iløpet av krisa har misnøyen med regjeringen til Nicolas Maduro økt.

• Samtidig kritiseres regjeringen til Maduro for å sette demokratiske prinsipper ut av spill.

• Opposisjonsleder Juan Guaidó har, med støtte fra en rekke land – som USA, Brasil, Colombia, Canada, Frankrike, Spania – erklært seg som midlertidig president.

• Norge har ikke anerkjent Guaidó.

– Freden er truet

Norges foreløpige avgjørelse handler ifølge det Klassekampen erfarer blant annet om et ønske om å bevare nøytralitet og forhandlingsevne i en konflikt man frykter kan skape en borgerkrig med store konsekvenser for hele regionen.

Gil sier han håper «Europa kan engasjere seg i en dialog som kan få slutt på konflikten og unngå en konfrontasjon».

– Det kan man bare gjøre hvis man har en nøytral stilling, uten å ta stilling til fordel for en av partene, sier Gil.

En væpnet konflikt i Venezuela vil ikke minst kunne slå hardt inn i Colombia, der Norge har investert krefter, penger og prestisje i fredsprosessen som endte med fredsavtale og Nobels fredspris i 2017.

– Freden er truet, og det er i norsk interesse å opprettholde sin innsats. Det viktigste nå er at de to partene må sette seg ned ved et forhandlingsbord, og Norges erfaring vil kunne være til hjelp, sier Gil.

Han håper på støtte til et forhandlingsinitiativ fra Mexico, Uruguay og de karibiske øystatene i organisasjonen Caricom, som i mindre grad enn et EU-initiativ stiller forhåndsbetingelser for dialog.

Grunnlovsstrid

Slik Klassekampen skrev i går, ønsker imidlertid opposisjonen foreløpig ikke å starte forhandlinger. De sier regjeringen bruker dialogsporet som en avledningsmanøver for å beholde makt.

Guaidó og opposisjonen hevder presidentvalget i mai 2018 ikke var demokratisk. De mener Nicolas Maduros valgseier er ugyldig og at grunnloven dermed gjør Guaidó til landets øverste leder.

Gil finner fram et eksemplar av Venezuelas grunnlov og viser til artikkelen Guaidó hevder gir ham konstitusjonell rett til å utnevne seg til president: 233.

– Her står det at en president skal erstattes dersom han mangler som følge av død, fysisk og psykisk sykdom, oppsigelse, blir avsatt av høyesterett eller et tilbakekallingsvalg. Ingenting av dette har skjedd, sier Gil.

Også norske folkerettseksperter har sagt at Guaidós argumentasjon er i en folkerettslig gråsone.

Gil sier Guaidó og hans parti Voluntad Popular tilhører «den ekstreme høyresida» og mener partiet er et verktøy for USAs langvarige ønske om å velte chavist-regjeringen.

Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har uttalt at målet er å skaffe amerikanske oljeselskaper bedre tilgang til Venezuelas store oljeressurser.

– Dette er et øyeblikk da verdens land bør heve stemmen, ikke for å forsvare Maduro-regjeringen, men for å forsvare folkerettens prinsipper, sier Gil.

«Propaganda-stunt»

Venezuela herjes av hyperinflasjon, voksende fattigdom, økende kriminalitet, arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.

Den historisk dype krisa i har økt misnøyen med regjeringen, også blant tidligere støttespillere, og gitt kraft til opposisjonen, som omtaler krisa som en «humanitær katastrofe».

Guaidó har sagt at en konvoi med nødhjelp, sponset og koordinert av USA og Colombia, skal sendes inn i Venezuela 23. februar.

Gil kaller operasjonen «et latterlig propagandastunt» og mener den ikke handler om å bøte på den humanitære situasjonen i Venezuela.

– Ja, vi har økonomiske problemer, men det er ikke en humanitær katastrofe. Dette er et medieshow. Vi trenger ikke humanitærhjelp, men hjelp til å overvinne en økonomisk blokade.

Gil viser blant annet til sanksjoner, begrenset tilgang på varer på det internasjonale markedet og frysing av venezuelanske penger på kontoer i USA og Europa.

– De har fryst 30 milliarder dollar på utenlandske konti. Nå tilbyr de humanitær hjelp til en verdi av 20 millioner dollar. Så med penger de har stjålet fra oss skal de kjøpe to lastebiler med mat. Dette er bare en unnskyldning for intervensjon, sier han.

– Dere skylder alltid på ytre faktorer når dere skal forklare den økonomiske krisa. Hvor mye ansvar tar egentlig regjeringen selv?

– Regjeringer kan gjøre feil. Men 90 prosent handler om press utenfra. Hvis vi gjør feil, så er det folket som skal bedømme det. Det er derfor vi har valg, sier Gil.

En lang rekke observatører, også mange som har sympatisert med chavist-prosjektet, mener også politisk vanstyre, oljeavhengighet og korrupsjon i langt større grad må med for å forklare krisa.

Samtidig peker mange på at Maduro-regjeringen har satt demokratiske spilleregler til side, ikke minst ved å sette nasjonalforsamlingen til side, og ved forfølgelse av politiske motstandere.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 12. desember 2019
D-DAG: En ny, radikal bevegelse brakte Jeremy Corbyn til topps i britiske Labour. I dagens valg står de overfor sin hittil største prøve.
Onsdag 11. desember 2019
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.
Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.