Fredag 15. februar 2019
LOVENS LANGE ARM: Statsadvokat Carl Fredrik Fari vil bruke informasjon fra Forsvarets internett-overvåking til å fange skurker. Her fra rettssaken mot Ubaydullah Maroof Hussain i 2014. FOTO: THOMAS WINJE ØIJORD, NTB SCANPIX
Statsadvokaten vil at politiet skal få informasjon fra Etterretningstjenestens internettovervåking:
Vil bruke supervåpenet
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.

overvåking

Får forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) det som han vil, skal Forsvaret få se og lytte til all informasjon som går gjennom internettkablene mellom Norge og utlandet.

Siden svært mye av nordmenns nett-trafikk krysser landegrensene, vil etterretningstjenesten i praksis få mulighet til å overvåke nesten all vår aktivitet på internett.

Forsvarsdepartementets forslag betyr at informasjonen som Forsvaret får tak i ved å overvåke internett, ikke skal deles med noen andre. Overvåkingen skal bare kunne brukes til å avverge angrep fra fremmede makter og terror – men ikke annen alvorlig kriminalitet.

Det er et skille som påtalemyndigheten reagerer på.

– Kunnskap kan gi handleplikt. Hvis man med denne metoden får informasjon om alvorlig kriminalitet, for eksempel planlagte drap eller seksuelle overgrep mot barn, så blir det veldig vanskelig for Etterretningstjenestens ansatte å ikke gjøre noe med det, sier statsadvokat Carl Fredrik Fari.

Fari har på vegne av Det nasjonale statsadvokatembetet forfattet et høringssvar til Forsvarsdepartementets forslag. Høringssvaret har vært omtalt av nyhetsnettstedet Rett 24.

Fakta

Digitalt grenseforsvar:

• Regjeringen har foreslått en ny lov om Etterretningstjenesten i Norge. Forslaget er på høring og inneholder opprettelsen av et digitalt grenseforsvar.

• Det digitale grenseforsvaret betyr at Forsvaret får koble seg på internettkablene som går inn til Norge. Slik kan de overvåke all datatrafikk inn til Norge, og mye av internettbruken til nordmenn i Norge.

• I regjeringens forslag skal det digitale grenseforsvaret kun brukes for å forhindre angrep fra fremmed makter og terror. Flere høringssvar ber om at våpenet også skal brukes mot kriminelle.

Kun alvorlige forbrytelser

Fari skriver at staten har plikt til å avverge alvorlige trusler mot norske borgeres liv, helse og frihet. Det betyr at dersom E-tjenesten får tak i informasjon om alvorlig kriminalitet, så bør den deles med politiet.

– Det er snakk om en svært inngripende metode, likevel bør E-tjenesten dele overskuddsinformasjon om de alvorligste forbrytelsene, sier han.

I tillegg mener stats­advokatene at informasjon fra internett-overvåkingen bør kunne brukes som bevis i rettssalen, i de aller mest alvorlige straffesakene.

– Påtalemyndigheten har rett til å føre beviser fritt. Det er et viktig prinsipp. Det handler også om rettssikkerhet. Dersom E-tjenesten sitter på informasjon som kan forhindre justismord, så kan det være svært problematisk om informasjonen ikke deles.

Han understreker at det dreier seg om informasjon som E-tjenesten har hentet inn, og at Politiet ikke har mulighet til å bestille overvåking av enkeltpersoner.

Ekspert advarer

Professor Olav Lysne ledet utvalget som først utredet et digitalt grenseforsvar. Han advarer mot at overvåkingen skal brukes for å fange kriminelle.

– Vi mente at overskuddsinformasjon ikke kan brukes som bevis i straffesaker. Årsaken til at det digitale grenseforsvaret i det hele tatt er akseptabelt, er at det utelukkende skal brukes til å sikre rikets sikkerhet. En nylig avgjørelse i EU-domstolen sier at det ikke er lov å bruke denne type informasjon til kriminalitetsbekjempelse, sier ­Lysne.

Han frykter såkalt formålsutglidning, altså at det mektige våpenet skal brukes til langt mer enn det opprinnelig var tiltenkt.

– Formålsutglidning betyr at idet du tillater virkemidler til et formål, så blir det et press for å tillate virkemiddelet til andre ting også. Dersom det digitale grenseforsvaret avdekker at grov kriminalitet pågår, som overgrep, føler mange at man må kunne bruke informasjonen til å ta de skyldige, sier Lysne.

– Det neste blir at det reises krav om at informasjonen skal brukes til å stanse innbrudd, og så kan man forestille seg at informasjonen skal brukes til å ta gutter som kjører om kapp eller for at tolletaten skal stanse ulovlig inn­førsel av varer, legger Lysne til.

Professoren mener imidlertid at vi bør legge oss på en mellomlinje, der Forsvaret skal kunne varsle om at alvorlig kriminalitet er i ferd med å skje, men uten at informasjonen skal kunne brukes i ­retten.

Dermed kan man oppfylle det såkalte avvergings­plikten.

– I Norge har alle borgere en avvergingsplikt om å gi beskjed dersom man vet at noen planlegger alvorlig kriminalitet. Vi mente at det er mulig at etterretningsoffiserer oppfyller plikten, uten at informasjonen kan brukes til å dømme mennesker. Der la vi og Justisdepartementet oss på litt forskjellige linjer, og de sier at avvergingsplikten ikke gjelder, sier Lysne.

– Hvordan kan etterretningstjenesten avverge kriminalitet uten å gi politiet tilgang på informasjonen?

– Ta Nokas-ranet som eksempel. Det er fullt mulig at etterretningssjefen tar kontakt med politiet og sier at de sitter på informasjon som tilsier at det er svært hensiktsmessig med økt vakthold rundt Nokas-sentralen, sier han.

Lysne arbeider på Simula Met, et forskningssenter under Oslomet.

innenriks@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.