Fredag 15. februar 2019
LOVENS LANGE ARM: Statsadvokat Carl Fredrik Fari vil bruke informasjon fra Forsvarets internett-overvåking til å fange skurker. Her fra rettssaken mot Ubaydullah Maroof Hussain i 2014. FOTO: THOMAS WINJE ØIJORD, NTB SCANPIX
Statsadvokaten vil at politiet skal få informasjon fra Etterretningstjenestens internettovervåking:
Vil bruke supervåpenet
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.

overvåking

Får forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) det som han vil, skal Forsvaret få se og lytte til all informasjon som går gjennom internettkablene mellom Norge og utlandet.

Siden svært mye av nordmenns nett-trafikk krysser landegrensene, vil etterretningstjenesten i praksis få mulighet til å overvåke nesten all vår aktivitet på internett.

Forsvarsdepartementets forslag betyr at informasjonen som Forsvaret får tak i ved å overvåke internett, ikke skal deles med noen andre. Overvåkingen skal bare kunne brukes til å avverge angrep fra fremmede makter og terror – men ikke annen alvorlig kriminalitet.

Det er et skille som påtalemyndigheten reagerer på.

– Kunnskap kan gi handleplikt. Hvis man med denne metoden får informasjon om alvorlig kriminalitet, for eksempel planlagte drap eller seksuelle overgrep mot barn, så blir det veldig vanskelig for Etterretningstjenestens ansatte å ikke gjøre noe med det, sier statsadvokat Carl Fredrik Fari.

Fari har på vegne av Det nasjonale statsadvokatembetet forfattet et høringssvar til Forsvarsdepartementets forslag. Høringssvaret har vært omtalt av nyhetsnettstedet Rett 24.

Fakta

Digitalt grenseforsvar:

• Regjeringen har foreslått en ny lov om Etterretningstjenesten i Norge. Forslaget er på høring og inneholder opprettelsen av et digitalt grenseforsvar.

• Det digitale grenseforsvaret betyr at Forsvaret får koble seg på internettkablene som går inn til Norge. Slik kan de overvåke all datatrafikk inn til Norge, og mye av internettbruken til nordmenn i Norge.

• I regjeringens forslag skal det digitale grenseforsvaret kun brukes for å forhindre angrep fra fremmed makter og terror. Flere høringssvar ber om at våpenet også skal brukes mot kriminelle.

Kun alvorlige forbrytelser

Fari skriver at staten har plikt til å avverge alvorlige trusler mot norske borgeres liv, helse og frihet. Det betyr at dersom E-tjenesten får tak i informasjon om alvorlig kriminalitet, så bør den deles med politiet.

– Det er snakk om en svært inngripende metode, likevel bør E-tjenesten dele overskuddsinformasjon om de alvorligste forbrytelsene, sier han.

I tillegg mener stats­advokatene at informasjon fra internett-overvåkingen bør kunne brukes som bevis i rettssalen, i de aller mest alvorlige straffesakene.

– Påtalemyndigheten har rett til å føre beviser fritt. Det er et viktig prinsipp. Det handler også om rettssikkerhet. Dersom E-tjenesten sitter på informasjon som kan forhindre justismord, så kan det være svært problematisk om informasjonen ikke deles.

Han understreker at det dreier seg om informasjon som E-tjenesten har hentet inn, og at Politiet ikke har mulighet til å bestille overvåking av enkeltpersoner.

Ekspert advarer

Professor Olav Lysne ledet utvalget som først utredet et digitalt grenseforsvar. Han advarer mot at overvåkingen skal brukes for å fange kriminelle.

– Vi mente at overskuddsinformasjon ikke kan brukes som bevis i straffesaker. Årsaken til at det digitale grenseforsvaret i det hele tatt er akseptabelt, er at det utelukkende skal brukes til å sikre rikets sikkerhet. En nylig avgjørelse i EU-domstolen sier at det ikke er lov å bruke denne type informasjon til kriminalitetsbekjempelse, sier ­Lysne.

Han frykter såkalt formålsutglidning, altså at det mektige våpenet skal brukes til langt mer enn det opprinnelig var tiltenkt.

– Formålsutglidning betyr at idet du tillater virkemidler til et formål, så blir det et press for å tillate virkemiddelet til andre ting også. Dersom det digitale grenseforsvaret avdekker at grov kriminalitet pågår, som overgrep, føler mange at man må kunne bruke informasjonen til å ta de skyldige, sier Lysne.

– Det neste blir at det reises krav om at informasjonen skal brukes til å stanse innbrudd, og så kan man forestille seg at informasjonen skal brukes til å ta gutter som kjører om kapp eller for at tolletaten skal stanse ulovlig inn­førsel av varer, legger Lysne til.

Professoren mener imidlertid at vi bør legge oss på en mellomlinje, der Forsvaret skal kunne varsle om at alvorlig kriminalitet er i ferd med å skje, men uten at informasjonen skal kunne brukes i ­retten.

Dermed kan man oppfylle det såkalte avvergings­plikten.

– I Norge har alle borgere en avvergingsplikt om å gi beskjed dersom man vet at noen planlegger alvorlig kriminalitet. Vi mente at det er mulig at etterretningsoffiserer oppfyller plikten, uten at informasjonen kan brukes til å dømme mennesker. Der la vi og Justisdepartementet oss på litt forskjellige linjer, og de sier at avvergingsplikten ikke gjelder, sier Lysne.

– Hvordan kan etterretningstjenesten avverge kriminalitet uten å gi politiet tilgang på informasjonen?

– Ta Nokas-ranet som eksempel. Det er fullt mulig at etterretningssjefen tar kontakt med politiet og sier at de sitter på informasjon som tilsier at det er svært hensiktsmessig med økt vakthold rundt Nokas-sentralen, sier han.

Lysne arbeider på Simula Met, et forskningssenter under Oslomet.

innenriks@klassekampen.no

Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Lørdag 9. mars 2019
UTRYGGE: Olje­arbeidar Julia Kelmendig vurderer ny utdanning, medan klubbleiarar i oljeindustrien ber politikarane om å unngå uro om oljepolitikken.