Fredag 15. februar 2019
MILLIONÆRER MED KUNSTMAKT: Christian Ringnes, Christen Sveaas og Nicolai Tangen har på hvert sitt vis preget kunstdebatten de siste årene. De private samlernes inntreden på kunstfeltet får konsekvenser for vår felles kulturarv, mener kunsthistoriker Jorunn Veiteberg. FOTO: NTB SCANPIX OG JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Ny rapport om kunstsamlingene ved norske museer problematiserer private samleres makt over kunsten:
Får makt over museene
Undersak

Slik bidrar de private samlerne

Disse bygger egne museer

Noen private samlere bygger egne museer og visningssteder for kunst, iblant delfinansiert av det offentlige:

Hans Rasmus Astrup åpnet Astrup Fearnley Museet i Oslo i 1993.

Christian Ringnes står bak Skulpturparken på Ekeberg, som åpnet i 2013.

Christen Sveaas har siden 1996 støttet Kiistefos-Museet på Jevnaker.

Disse donerer

Andre samlere har donert store kunstsamlinger til offentlige museer:

Jon Dobloug donerte 159 bilder fra sin egen samling til Lillehammer Kunstmuseum i 2009.

Viggo Hagstrøm, «jussprofessoren som ville bli kunsthistoriker», testamenterte deler av sin enorme kunstsamling til Nordnorsk Kunstmuseum i 2013.

Jan Groth, som selv er kunstner, donerte sin privatsamling til Stavanger Kunstmuseum i 2007.

Disse deponerer

En del private samlere inngår avtaler om «fast utlån» til offentlige museer:

Erling Neby har deponert deler av sin samling til Henie Onstad Kunstsenter.

Nicolai Tangen vil låne ut 2700 verker til Sørlandets Kunstmuseum og «Kunst­siloen».

Christen Sveaas’ store samling av bergens­sølv forvaltes av Kode Bergen.

Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.

Kunst

Mens norske kunstmuseer selv har svært lave budsjetter til innkjøp av kunst, øker bidragene fra private kunst­samlere.

Hva gjør dette med maktbalansen i den norske kunstformidlingen?

Det er ett av spørsmålene som stilles i Kulturrådets rapport «Å samla kunst – samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-tallet», forfattet av kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.

Et av hovedfunnene er at private samlere utøver stadig større innflytelse over hva som vises av kunst i Norge.

– Private samleres gaver og lån til norske museer er ikke en dårlig ting i seg selv, men det er viktig å være klar over at det forskyver premissene for hvordan samlingene ved norske museer blir seende ut, sier Veiteberg.

Fakta

Privat kunstmakt:

• Rapporten «Å samla kunst – samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-tallet» ble lansert torsdag.

• Den er bestilt av Kulturrådet og forfattet av kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.

• Et av rapportens hovedfunn er at private samlere har en økende innflytelse over norske museers kunstsamlinger.

• Veiteberg mener private samleres personlige smak og interesser kan overskygge andre hensyn, som kjønn, lokal forankring og bredde i kunstuttrykk.

Ikke bare en gave

Veiteberg mener de private samlernes inntreden også har konsekvenser for vår felles kulturarv.

– Offentlige institusjoner har ofte helt andre forpliktelser ved innkjøp enn det private samlere har. Blant annet når det kommer til krav til kjønnsfordeling, lokal forankring og bredde i typen kunstretninger, påpeker Veiteberg.

Hun mener de private samlerne bare forfølger sin egen smak og interesse.

– Det er det som gjør deres samlinger spennende som supplement til offentlige samlinger. Men når de private lånene erstatter manglende offentlige innkjøp, må vi stille spørsmål om hva slags samlinger vi sikrer for framtida.

Blant de største private aktørene på det norske kunstfeltet finner vi Sparebankstiftelsen, som gir store donasjoner til Nasjonalmuseet, og fondsforvalter Nicolai Tangen.

Sistnevnte har inngått en avtale som gir Sørlandets Kunstmuseum disposisjonsrett til hans kunstsamling med en anslått verdi på over 200 millioner kroner – under forutsetning av at et nytt museumsbygg blir reist i ­Kristiansand.

Veiteberg trekker fram at Sørlandets Kunstmuseum i 2017 hadde 600.000 kroner å kjøpe kunst for, mens Tangensamlingen fikk tilført kunstverk for 40 millioner kroner.

– Jeg vil understreke at disse museene samarbeider tett med lånerne om hva som kjøpes. Likevel er det verdt å diskutere. Både Sparebankstiftelsen og Tangen eier fremdeles kunsten, og selv om intensjonen er evighetslån, kan de – hvis de er misfornøyd med museenes forvaltning av kunsten – trekke seg fra samarbeidet. Samtidig bærer museene alt forvalteransvar, sier Veiteberg.

– Den gamle visdommen om at en gave ikke bare er en gave, holder dermed fremdeles.

Mister samtidskunsten

Den private kunstens inntog i samlingene skjer samtidig som det er en «innkjøpskrise» for norske museer, skriver Veiteberg i rapporten. Hun er redd milliongavene og -lånene kan bli en sovepute for politikerne som bevilger penger til innkjøp.

– I dag er det bare Nasjonalmuseet som har innkjøpsbudsjett på over en million kroner. Mange har bare penger til å kjøpe fire–fem verk i året. Sammenlikner man det med private samlere, er konkurransen svært vridd.

I tillegg har de private samlerne vist at de først og fremst er interessert i historisk og utenlandsk kunst. Tangen samler for eksempel nordisk, modernistisk kunst. Dermed havner norsk samtidskunst i en skvis, mener Veiteberg.

– Kunstig debatt

Anders Bjørnsen, leder for kunst og kultur i Sparebankstiftelsen DNB, ser ikke noe nytt ved at private aktører har innflytelse over norske kunstsamlinger.

– Alle kunstsamlingene i verden er bygget opp av private gaver. Det blir for meg en kunstig debatt, sier han.

Bjørnsen er imidlertid enig med Veiteberg i at gavene kan bli en sovepute for staten.

– Dessverre er det slik at det offentlige stiller begrensete midler til disposisjon for innkjøp. Jeg har selv vært med å foreslå at 1 prosent av Oljefondet kunne blitt brukt til kunst, men det ble aldri noe av.

I går ble det klart at Sparebankstiftelsen gir Nasjonalmuseet to millioner årlig i tre år til innkjøp av samtidskunst.

– Vanligvis blir alle innkjøp bestemt av oss og museene i samarbeid. Men i denne siste avtalen er det museet som fritt bestemmer hva som kjøpes inn, forteller Bjørnsen.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.