Torsdag 14. februar 2019
MOTPOLER: Filmen «Amundsen» er fiksert på psykologien til den norske helten, mener medieviter og forfatter Espen Ytreberg. Han møter motstand fra polfarer Liv Arnesen, som synes filmen gir et nyansert og utradisjonelt portrett av Roald Amundsen.
Polfarer Liv Arnesen og Amundsen-ekspert Espen Ytreberg om filmen om eventyreren Roald Amundsen:
– Tradisjonelt helteepos
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.

Film

– Filmen er i hovedsak en tradisjonell fortelling som følger andre norske historiske filmer når det gjelder å fiksere på psykologien til den norske mannehelten.

Det sier Espen Ytreberg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og forfatter av «Amundsen. En roman» og sakprosaboka «Kapp Hjertestein», begge basert på livet til polarhelten Roald Amundsen (1872–1928).

I morgen har filmen «Amundsen» premiere.

Vi tok med oss Ytreberg og polfarer, forfatter og foredragsholder Liv Arnesen på snikvisning av storsatsingen for å se hva ekspertisen mener om den siste norske helte­fortellingen på lerretet.

Fakta

Roald Amundsen:

• Født Roald Engelbregt Gravning Amundsen på Tomta i Borge i Østfold i 1872.

• Polfarer og oppdagelsesreisende. Mest kjent for den første ekspedisjonen til Sydpolen og for å være den første til å seile Nordvestpassasjen.

• Omkom i flyhavari under søket etter den italienske oppdageren Umberto Nobile i 1928.

Ved Nansens pult

Liv Arnesen ble julaften 1994 den første kvinnen som gikk på ski til Sydpolen alene og uten hjelp underveis. Hun har hele livet vært fascinert av heltene som utfordret isødet.

– Jeg vokste opp med en far som var opptatt av polarheltene. Han var entreprenør og hadde en dag en jobb på Fridtjof Nansens hus, Polhøgda. Da fikk jeg og min bror låne skrivepulten i Nansens tårn, forteller Arnesen.

Hun leste sin første bok om Amundsen da hun var åtte år gammel.

– Jeg elsket å gå på ski og ble helt fascinert. Men da min far kjørte meg til Amundsens hjem i Bunnefjorden, sa han: «Husk at han også var en drittsekk». Det kunne ikke jeg skjønne, at en helt også var en drittsekk, men det kommer jo også fram i denne filmen.

Nyansert helt

Arnesen er derfor ikke helt enig med Espen Ytrebergs innvendinger mot «Amundsen». Hun mener filmen stiller litt andre spørsmål enn de nasjonale heltefortellingene vi finner i filmer som «Max Manus», «Kon-Tiki», «Kongens nei» og «Den tolvte mann».

– Jeg synes egentlig Amundsen-filmen har en mer interessant psykologisering av mannehelten enn det disse andre filmene hadde, sier Arnesen.

– Når det er krig, som det jo er i disse andre filmene, så er det klart at mennesker får krefter de ikke aner at de hadde. Men i tilfellet Amundsen er det frivillig – og hva var det som drev han? Det er jo dette som er spennende å under­søke. Noe jeg mener denne filmen prøver å gi et svar på.

Reddet av Bess

Ytreberg lar seg delvis overbevise av Arnesen. Han trekker fram filmens eneste kvinnerolle – Bess Magids. Kanadiske Magids hadde et langvarig kjærlighetsforhold til Amundsen, men også egne polarerfaringer.

Hun er sentral i filmens rammefortelling, der hun diskuterer Amundsen med Amundsens bror Leon.

– Jeg kan være enig med Liv i at denne filmen er noe bedre på å vise det komplekse psykologiske samspillet mellom Amundsen og hans omverden. Bess Magids-karakteren må jeg tenke over på en ny måte.

– Men du er ikke helt over­bevist?

– Nei, med unntak for Magdis er det lite som bryter opp det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i heltefortellingen. Det er en film som har relativt lite å si oss om samfunnet eller historien, den sirkler mest rundt psykologien til denne ene mannehelten. Hvem er han? Hva er det som driver han? Er han snill eller er han slem?

På ett punkt er imidlertid Arnesen og Ytreberg enige. Filmens forsøk på å ta for seg hele Amundsens liv på drøye to timer og fem minutter blir for ambisiøst.

Her følger vi ekspedisjonen til Sydpolen, flyturer mot Nordpolen og luftskipsferden med italienske Umberto Nobile. Vi går inn og ut av to kjærlighetsforhold, er med på hjemkomster til Norge og forelesninger ved Royal Geographical Society of London.

– Til og med vi som er Amundsen-eksperter, sliter med å følge med på hvor vi er i livet hans. Det blir veldig forvirrende når det hoppes så mye fram og tilbake, sier Arnesen.

Også Ytreberg slet tidvis med å holde følge med filmens narrativ.

– Det er ikke slik at filmer alltid skal være pinlig korrekte om hvordan ting er, men her tror jeg filmskaperne kunne redusert antallet historier, og dermed gjort det enklere for seg selv og publikum.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.