Torsdag 14. februar 2019
MOTPOLER: Filmen «Amundsen» er fiksert på psykologien til den norske helten, mener medieviter og forfatter Espen Ytreberg. Han møter motstand fra polfarer Liv Arnesen, som synes filmen gir et nyansert og utradisjonelt portrett av Roald Amundsen.
Polfarer Liv Arnesen og Amundsen-ekspert Espen Ytreberg om filmen om eventyreren Roald Amundsen:
– Tradisjonelt helteepos
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.

Film

– Filmen er i hovedsak en tradisjonell fortelling som følger andre norske historiske filmer når det gjelder å fiksere på psykologien til den norske mannehelten.

Det sier Espen Ytreberg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og forfatter av «Amundsen. En roman» og sakprosaboka «Kapp Hjertestein», begge basert på livet til polarhelten Roald Amundsen (1872–1928).

I morgen har filmen «Amundsen» premiere.

Vi tok med oss Ytreberg og polfarer, forfatter og foredragsholder Liv Arnesen på snikvisning av storsatsingen for å se hva ekspertisen mener om den siste norske helte­fortellingen på lerretet.

Fakta

Roald Amundsen:

• Født Roald Engelbregt Gravning Amundsen på Tomta i Borge i Østfold i 1872.

• Polfarer og oppdagelsesreisende. Mest kjent for den første ekspedisjonen til Sydpolen og for å være den første til å seile Nordvestpassasjen.

• Omkom i flyhavari under søket etter den italienske oppdageren Umberto Nobile i 1928.

Ved Nansens pult

Liv Arnesen ble julaften 1994 den første kvinnen som gikk på ski til Sydpolen alene og uten hjelp underveis. Hun har hele livet vært fascinert av heltene som utfordret isødet.

– Jeg vokste opp med en far som var opptatt av polarheltene. Han var entreprenør og hadde en dag en jobb på Fridtjof Nansens hus, Polhøgda. Da fikk jeg og min bror låne skrivepulten i Nansens tårn, forteller Arnesen.

Hun leste sin første bok om Amundsen da hun var åtte år gammel.

– Jeg elsket å gå på ski og ble helt fascinert. Men da min far kjørte meg til Amundsens hjem i Bunnefjorden, sa han: «Husk at han også var en drittsekk». Det kunne ikke jeg skjønne, at en helt også var en drittsekk, men det kommer jo også fram i denne filmen.

Nyansert helt

Arnesen er derfor ikke helt enig med Espen Ytrebergs innvendinger mot «Amundsen». Hun mener filmen stiller litt andre spørsmål enn de nasjonale heltefortellingene vi finner i filmer som «Max Manus», «Kon-Tiki», «Kongens nei» og «Den tolvte mann».

– Jeg synes egentlig Amundsen-filmen har en mer interessant psykologisering av mannehelten enn det disse andre filmene hadde, sier Arnesen.

– Når det er krig, som det jo er i disse andre filmene, så er det klart at mennesker får krefter de ikke aner at de hadde. Men i tilfellet Amundsen er det frivillig – og hva var det som drev han? Det er jo dette som er spennende å under­søke. Noe jeg mener denne filmen prøver å gi et svar på.

Reddet av Bess

Ytreberg lar seg delvis overbevise av Arnesen. Han trekker fram filmens eneste kvinnerolle – Bess Magids. Kanadiske Magids hadde et langvarig kjærlighetsforhold til Amundsen, men også egne polarerfaringer.

Hun er sentral i filmens rammefortelling, der hun diskuterer Amundsen med Amundsens bror Leon.

– Jeg kan være enig med Liv i at denne filmen er noe bedre på å vise det komplekse psykologiske samspillet mellom Amundsen og hans omverden. Bess Magids-karakteren må jeg tenke over på en ny måte.

– Men du er ikke helt over­bevist?

– Nei, med unntak for Magdis er det lite som bryter opp det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i heltefortellingen. Det er en film som har relativt lite å si oss om samfunnet eller historien, den sirkler mest rundt psykologien til denne ene mannehelten. Hvem er han? Hva er det som driver han? Er han snill eller er han slem?

På ett punkt er imidlertid Arnesen og Ytreberg enige. Filmens forsøk på å ta for seg hele Amundsens liv på drøye to timer og fem minutter blir for ambisiøst.

Her følger vi ekspedisjonen til Sydpolen, flyturer mot Nordpolen og luftskipsferden med italienske Umberto Nobile. Vi går inn og ut av to kjærlighetsforhold, er med på hjemkomster til Norge og forelesninger ved Royal Geographical Society of London.

– Til og med vi som er Amundsen-eksperter, sliter med å følge med på hvor vi er i livet hans. Det blir veldig forvirrende når det hoppes så mye fram og tilbake, sier Arnesen.

Også Ytreberg slet tidvis med å holde følge med filmens narrativ.

– Det er ikke slik at filmer alltid skal være pinlig korrekte om hvordan ting er, men her tror jeg filmskaperne kunne redusert antallet historier, og dermed gjort det enklere for seg selv og publikum.

torbjornn@klassekampen.no

Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.