Onsdag 13. februar 2019
RETT VEST: Utenriksforskeren Asle Toje tror det kan bli vanskelig for Norge å balansere utenrikspolitikken, og tror at landet kommer til å velge USA i stadig større grad.
Asle Toje mener Norge må betale mer for amerikansk beskyttelse i framtida:
Han som elsker Amerika
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.

Det blåser en sur vind over Nord-Norge. Russland ruster opp, og USA stasjonerer marinesoldater i Troms.

– Stormaktsrivaliseringen er for alvor i ferd med å sige inn over våre umiddelbare nærområder i nord, sa etterretningssjef Morten Haga Lunde i en tale mandag kveld.

Samtidig snakker norske utenriksmyndigheter nå åpent om problemene med Nato. Norge må klare seg mer alene i en krise, og det er ikke lenger sikkert at USA vil stille opp for sine Nato-allierte i ­Europa.

De grunnleggende bestanddelene i norsk utenrikspolitikk siden 1945 – internasjonalt handelssamarbeid og militæralliansen med USA – er ikke lenger til å stole på.

Hva skal Norge gjøre da? I denne artikkelserien spør Klassekampen om Norges utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske strategi bør ­endres.

I dag: Asle Toje. Den profilerte forskeren på internasjonal politikk tror Norge kan bli tvunget til å velge. Da må vi se mot vest, sier han.

– Vi må nok i større grad velge Amerika. Dette er ikke et verdivalg. Det er et geopolitisk valg, sier han.

Fakta

Norge og verden:

» Siden 1945 har Norge sluttet opp om internasjonalt samarbeid for å løse politiske, økonomisk og sikkerhetspolitisk problemer.

» Militæralliansen med USA gjennom Nato er en av grunnsteinene i norsk utenrikspolitikk.

» I en ny artikkelserie spør Klassekampen om Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi bør endres.

» Mandag: Forsvars- og Utenriksdepartementene mener at tradisjonell norsk utenrikspolitikk er under kraftig press etter valget av Donald Trump.

» I dag: Asle Toje mener Norge må velge USA, men at det vil koste dyrt.

– En mer krevende alliert

Toje mener at norske politikere ikke har tatt inn over seg hvor splittet Nato har blitt. USA kommer ikke til å garantere for sikkerheten på samme måte som før.

Samtidig finnes det ikke noe europeisk alternativ. Da må Norge knytte seg enda tettere til USA, for å sikre amerikansk militær støtte. Det vil koste, mener Toje.

– USA vil bli en mer krevende alliert. De vil kreve mer tilbake for sikkerhetsgarantien enn det de har gjort til nå, sier han.

Forskeren sier at USAs strateger forbereder seg på militær konflikt i Øst-Asia, snarere enn i Europa. Det betyr to ting for Norge.

– Vi må klare å forsvare oss selv i større grad, og samtidig må vi nok være forberedt på at vi må understøtte amerikansk strategi i Asia, sier han.

Populære i alle hovedsteder

Mandag skrev Klassekampen om utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som nå sier at Norge er militært avhengig av et USA som undergraver den internasjonale verdensordenen Norge identifiserer seg med.

Det er en trend som vil fortsette, tror Asle Toje.

– Vi er inne i en rebalansering av nasjonalisme og globalisme, mellom interesser og altruisme. Norge balanserer nå utenrikspolitikken. Vi er populære i Paris, London, Berlin og Washington. Dette kommer til å bli stadig vanskeligere. Vi kommer til å komme under press om å velge side, sånn at vi ikke lenger kan gjøre alle til lags. Da velger vi USA, sier han.

Toje legger likevel ikke skjul på at det er et valg som kommer med store kostnader.

– Trump-administrasjonen har gjort det helt klart at de forventer lojalitet av land som er avhengige av USA. Amerikanerne har flere allierte enn de strengt tatt trenger, og Norge er bare ett av mange land. Derfor går norsk diplomati går mye ut på å minne amerikanerne på at vi er gode allierte. Det er en jobb norske myndigheter gjør veldig bra, og som vi kommer til å måtte gjøre mye mer av, sier han.

Flere Libya-kriger

Etter at den kalde krigen tok slutt, har Norge drevet uavhengig utenrikspolitikk flere ganger. Norge gikk blant annet inn for et internasjonalt forbud mot klasevåpen, en politikk som ergret amerikanerne kraftig.

Det er en form for utenrikspolitikk som det snart er slutt på, skal vi tro på Toje.

– Under den første Stoltenberg-regjeringen trodde man at Norge kunne drive en utenrikspolitikk som gikk på tvers med amerikanske interesser. Prisen for alenegang er mye høyere nå, sier han.

Toje tror det norske forsvaret må forberede seg på å delta i flere amerikanske kriger langt borte fra Europa.

– Libya var akkurat det. Da gikk Norge ut i front for å vise lojalitet og offervilje. Operasjonen fungerte godt som alliansepolitikk, sier han.

Norge i en utsatt posisjon

Forskeren ser likevel noen store problemer for Norge med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, spesielt i forholdet til Russland.

– Norge har tradisjonelt vært i den situasjonen at vi vil ha to forhold til Russland. Det ene går gjennom Nato, og det andre er bilateralt, mellom to naboland. Det blir stadig vanskelig å opprettholde skillet mellom de to, sier han.

Toje mener Norge er i en situasjon der landet må balansere ulike hensyn som i stadig mindre grad lar seg forene.

– Norge vil betale prisen for en fortsatt forverring av relasjonen mellom USA og Russland, uten at vi har noen særlig innflytelse over politikken, sier han.

– Norge vil stå i en ekstremt eksponert situasjon, legger han til.

Europa ikke til å stole på

På tross av det dystre bildet Toje trekker opp, ser han ikke klare alternativer til en forsterket allianse med USA.

I EU har Tyskland og Frankrike jobbet stadig mer for å bygge forsvarssamarbeid de siste årene, og den franske presidenten Emmanuel Macron har tatt til orde for at Europa skal gjøre seg uavhengig av USA.

Toje har ikke tro på at det vil skje.

– Norske politikere er veldig for europeisk samarbeid når de snakker i offentligheten, men i realiteten er de urolige for at dette går på bekostning av Nato, sier han.

– Det europeiske alternativet kommer ikke til å fungere for Norge. Det er altfor mange sikkerhetskonsumenter i våre nærområder, og altfor få sikkerhetsprodusenter. Det er bare USA som kan gjøre en militær forskjell, sier Toje.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.