Onsdag 13. februar 2019
TRENGER SEG INN: Såkalte lydporno-bøker dukker opp i lydstrømmetjenesten Storytels kategorier, midt blant «vanlige» bøker av kjente norske forfattere.
Norske romanforfattere må kjempe om plassen med «Anal MILFs» og «First Timers» på Storytel:
Tatt på senga av lydporno
Undersak

Maktspill på topp

Storytel tilbyr i skrivende stund 4394 titler på e-bok og/eller lydbok innen kategorien «sensuelt». Kategorien inneholder alt fra «Kama Sutra», «Madame Bovary» og «Calendar Girl» til «Daddy’s girl» og «Popping my anal cherry at 40». Mellom eksplisitte pornografiske titler dukker også plutselig de norske forfatterne Tor Edvin Dahl, Maria Børja og Vigdis Hjorth opp – sistnevnte representert med tre romaner, deriblant «Om bare» fra 2001.

I tillegg til kategorien «sensuelt» har Storytel 2805 oversatte lydbøker fra det kanadiske forlaget Harlequin. Forlaget ble etablert som et pocketforlag i 1949. I 1953 begynte forlaget å spesialisere seg på såkalte «legeromaner», og ble et ledende forlag innen det som på godt norsk gjerne omtales som «kiosklitteratur» eller «husmorporno».

På Storytels «English top list», som rangerer de «sensuelle» titlene som er blitt mest lest eller lyttet til den siste uka, ligger tre korte lydbøker på topp: «I’m so tight – First timers 1», «He’s in my behind – Anal MILFs 2» og «Popping my anal cherry at 40! – Anal MILFs 1». Samtlige har kvinnelige innlesere og en varighet på omkring 30 minutter. Kort fortalt omhandler de maktspill og seksuell eksperimentering.

Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.

Bøker

– Dette er ingen framprovosert trend fra vår side. Det viser bare at erotisk litteratur i lydbokform er veldig populært, sier Storytel-sjef Håkon Havik.

Klassekampen har gjort en opptelling av strømmetjenestens såkalte sensuelle titler og funnet 4394 e-bøker og lydbøker i denne kategorien. Bare siden forrige uke har tilfanget økt med 61 nye titler.

Blant de engelske lydbøkene lytterne har hørt mest på innenfor den nevnte kategorien, finner vi disse tre titlene helt på topp: «I’m so tight!», «He’s in my behind: Anal MILFs 2» og «Popping my anal cherry at 40».

Storytel-sjefen mener det er algoritmer som har ført disse titlene opp og fram i lyset. Hvilke kategorier som ligger øverst på nettsida, avhenger av hva brukerne klikker mest på.

– På et generelt nivå er dette en utfordring mange digitale tjenester har, der man har lister som styres automatisert ut ifra lytterstatistikk, sier Havik.

– Youtube har jo litt av det samme problemet, der konspiratorisk innhold plutselig kan dukke opp blant forslagene til brukeren.

Fakta

Storytel:

• Storytel AS er et lydbokforlag som ble stiftet i 2014. Forlaget tilbyr abonnement på en strømmetjeneste hvor man til en fast månedskostnad kan strømme og høre på lydbøker. Abonnementet inkluderer også e-bøker.

• Storytel Norge eies 50 prosent av det svenske lydbokkonsernet Storytel AB og 50 prosent av Cappelen Damm.

• I 2018 passerte Storytel 100.000 abonnenter i Norge.

Kilde: Store norske leksikon

Innførte barnemodul

Selv om de nevnte pornografiske titlene ligger godt synlig, og bare et lite tastetrykk fra bøker om Bukkene Bruse og Harry Potter, avviser Havik at erotiske bøker er et satsingsområde for Storytel.

– Storytel er en stor strømme­tjeneste med over 100.000 titler. Dette er bare en liten del av titlene vi har å tilby, understreker han.

Han forklarer at det ikke bedrives noen form for sensur av innholdet som er tilgjengelig i strømmetjenesten. Avtalene med utenlandske forlag inngås av det svenske morselskapet Storytel AB, som eier norske Storytel sammen med Cappelen Damm.

– Storytel inngår avtaler med engelske forlag og går ikke inn og detaljstyrer. Det er ingen forskjell på dette og hvordan andre nettforhandlere opererer.

Havik har ingen konkrete planer om å fjerne noen av titlene i «sensuelt»-kategorien. Likevel jobber strømmetjenesten nå med tekniske oppdateringer som skal gjøre de sensuelle titlene litt mindre synlige.

– En ting er å tilby slik litteratur, en annen ting å annonsere det. Dette jobber vi med å endre nå, sier Havik.

På grunn av det store tilsiget av «sensuelle» titler har strømmetjenesten valgt å innføre barnemodul som gjør at ikke alle bøkene blir tilgjengelige for de minste. Denne funksjonen ble lansert like før jul.

– Litt komisk

Maria Børja debuterte som forfatter med novellesamlingen «Voksenting» i 2010, en bok Forlaget Oktober beskriver som «en frekk og nærgående novellesamling om alle tingene voksne mennesker kan gjøre med hverandre.»

Den erotiske tematikken i boka har sørget for at den på Storytel står side om side med bøker som har hentet både estetikk og tema fra pornografien.

– Jeg synes ikke at boka min hører hjemme i et pornofisert selskap som dette, men det er jo litt morsomt å tenke at folk som er ute etter klassisk pornografi, kan komme til å klikke seg inn på boka mi, sier Børja.

Hun forteller at hun skrev «Voksenting» som en reaksjon på de «perfekte» seksuelle fortellingene, der man skal se ut på en bestemt måte og innfri forventninger som er satt av pornokulturen, og at det derfor er litt komisk at den nå har havnet i samme kategori som en rekke av disse.

Samtidig er Børja positiv til at algoritmene har sendt sensuelle bøker til topps.

– Egentlig synes jeg det er litt stas at sensuell litteratur gjør det bra. Det trigger fantasien mer enn den pornoen man ser på internett. Mange ser så mange bilder av sex at det nesten ikke finnes rom til å skape egne bilder.

Lydbokforlaget er en av de viktigste konkurrentene til Storytel og eies av Gyldendal og Aschehoug. I forlagets strømmetjeneste Fabel treffer søk på ord som «erotikk» og «sensuelt» bare gamle Hamsun-titler eller «Erotiske folkeeventyr».

Ann-Kristin Vasseljen, forlagssjef i Lydbokforlaget, forteller at «50 shades of grey» er den mest «sensuelle» tittelen de tilbyr. Hun forklarer at de først og fremst tilbyr bøker som de allerede har rettighetene til.

Erotisk litteratur skrives det lite av i Norge, forteller Vasseljen.

– Så dere har ikke planer om å åpne for erotiske titler fra andre land?

– Nei, vi har foreløpig ingen planer om å distribuere større mengder erotisk litteratur.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.