Onsdag 13. februar 2019
I EKSIL: Catalonias tidligere utdanningsminister Clara Ponsatí (til venstre), med jordbruksminister Meritxell Serret og helseminister Antoni Comin under en protest i Brussel i november 2017. FOTO: EMMANUEL DUNAND, AFP/NTB SCANPIX
Katalanske politikere og aktivister kan få opp til 25 års fengsel for folkeavstemning om selvråderett:
– Ingen rettferdig rettssak
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.

SPANIA

– Strafferammene de spanske myndighetene har lagt ned påstand om, er så høye at man skulle tro vi var terrorister eller sto bak et militærkupp. Men alt vi gjorde, var å arrangere en folkeavstemning, sier Clara Ponsatí på telefon til Klassekampen.

I går startet rettssaken mot et dusin katalanske politikere og rettighetsaktivister, som på en eller annen måte var involvert i folkeavstemningen for katalansk selvstendighet for snart ett og et halvt år siden.

Ponsatí, som er tidligere utdanningsminister i Catalonia, hadde også vært på tiltalebenken hadde det ikke vært for at hun i dag befinner seg i eksil i Skottland.

Fakta

Konflikten mellom Catalonia og Spania:

• 1. oktober 2017 avholdt katalanske myndigheter en folkeavstemning om uavhengighet. 90 prosent stemte for løsrivelse, men bare 43 prosent av innbyggerne deltok.

• Avstemningen ble erklært grunnlovsstridig av Spanias høyesterett og regjering. Carles Puigdemont ble avsatt som katalansk president og har siden levd i eksil.

• I går startet rettssaken mot tolv katalanske politikere og aktivister i

Madrid, tiltalt for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler.

Fra avstemning til arrest

1. oktober 2017 gikk 43 prosent av Catalonias velgere til urnene. Av dem som deltok, stemte 90 prosent for katalansk selvstendighet.

Avstemningen ble erklært grunnlovsstridig av Spanias daværende høyreregjering og utløste politisk krise i Spania. Da Catalonias regionforsamling vedtok katalansk løsrivelse, oppløste den spanske regjeringen forsamlingen og lyste ut nyvalg. Carles Puigdemont ble avsatt som katalansk president og reiste i eksil til Belgia.

Nå står ti politikere og to ledere for katalanske rettighetsorganisasjoner tiltalt for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler. Spanske påtalemyndigheter ber om 25 års fengsel for Catalonias tidligere visepresident, Oriol Junqueras.

Ponsatí er selv mistenkt, men bedyrer sin uskyld og hevder tiltalene ikke har rot i virkeligheten. Lenge levde hun i likhet med Puigdemont under spanske myndigheters krav om at EU-stater måtte utlevere dem til Spania, slik at de kunne stilles for retten.

Ponsatí, som i dag er økonomiprofessor ved St. Andrews University i Skottland, gjester Norge denne uka for å delta i to panelsamtaler i regi av interesseorganisasjonen ANC Norge, som jobber for katalansk uavhengighet.

– Om jeg hadde vært i Spania, hadde jeg vært i retten. Absolutt, bekrefter hun på telefon fra Bergen.

– Hvordan er det å følge saken på avstand, fra Norge?

– Det er smertefullt, svarer Ponsatí, som mener «Spania viser fullstendig manglende evne» til å håndtere konflikten som en politisk konflikt.

– Bør ikke løses i retten

At Catalonia-konflikten ikke best lar seg løse i en rettssal, er Johannes Nymark enig i. Pensjonisten er tidligere første­amanuensis ved NHH i Bergen, hvor han har undervist i spansk. I 2015 kom han ut med boka «Draumen om Catalonia» på Samlaget.

– Det som har skjedd her, er at Partido Popular (PP), partiet til den forhenværende spanske statsministeren Mariano Rajoy, har rettsliggjort det hele. Politiske saker bør løses politisk, men Spania gjorde dette om til en rettssak, sier Nymark.

Catalonia-kjenneren påpeker at svært mange mangler tillit til Spanias rettsvesen, noe Klassekampen tidligere har omtalt.

– Rettsvesenet er ikke en objektiv instans. Det undergikk aldri en demokratisk overgang etter Franco, sier Nymark, med henvisning til tida etter diktaturet til general Frascisco Franco.

Nymark mener politikerne stadig blander seg inn i rettsprosesser, og påpeker at dommere plukkes ut av et råd som utnevnes av politikere.

Men presidenten i Spanias høyesterett, Carlos Lesmes, avviser anklagene. Han hevdet mandag at katalanske aktivister sprer desinformasjon.

– Denne rettssaken vil følge de høyeste standarder satt av EU, sa han, ifølge NTB.

Ytre høyre i sentrum

Nymark kom nettopp hjem fra Barcelona. Han er dypt bekymret for den anspente situasjonen og sier han «ikke utelukker noen ting, selv ikke et statskupp».

For den sammensatte politiske krisa har mye mer enn én konfliktlinje. I Catalonia er befolkningen delt i løsrivelsesspørsmålet.

I Spania, på nasjonalt nivå, gjør en samlet høyreside opprør mot regjeringen, som siden i fjor sommer har vært ledet av sosialdemokraten Pedro Sánchez.

PP har forent krefter med høyreliberale Ciudadanos og det svært omstridte, høyreradikale partiet Vox. I helga samlet partiene rundt 50.000 demonstranter i Madrid og krevde Sánchez’ avgang.

– Da Sánchez-regjeringen nylig utnevnte en mekler (relator) som skulle sørge for at den spanske regjeringen snakker med den katalanske, reagerte høyrepartiene voldsomt. De krever at all dialog må stoppe, sier Nymark.

– Vox er et ekstremt høyreparti som hyller Franco på mange måter. Partiet har dratt PP enda lenger ut på høyresida, sier han.

Ponsatí mener Spanias forrige regjering, ledet av PP-politikeren Mariano Rajoy, «har hovedansvaret» for at den langvarige Catalonia-konflikten eskalerte.

Men hun anklager også Sánchez-regjeringen, som i dag sitter med makten, for å «ikke gjøre noen ting». I tillegg kritiserer hun at kongen har tatt parti og dermed «vendt seg mot» en vesentlig del av folket.

Men også Ponsatí fokuserer på betydningen som høyreradikale Vox har spilt.

– Etterforskningen, som nå er blitt brakt for høyesterett, ble igangsatt av Vox, som er et fascistparti, fastslår hun.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.