Onsdag 13. februar 2019
I EKSIL: Catalonias tidligere utdanningsminister Clara Ponsatí (til venstre), med jordbruksminister Meritxell Serret og helseminister Antoni Comin under en protest i Brussel i november 2017. FOTO: EMMANUEL DUNAND, AFP/NTB SCANPIX
Katalanske politikere og aktivister kan få opp til 25 års fengsel for folkeavstemning om selvråderett:
– Ingen rettferdig rettssak
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.

SPANIA

– Strafferammene de spanske myndighetene har lagt ned påstand om, er så høye at man skulle tro vi var terrorister eller sto bak et militærkupp. Men alt vi gjorde, var å arrangere en folkeavstemning, sier Clara Ponsatí på telefon til Klassekampen.

I går startet rettssaken mot et dusin katalanske politikere og rettighetsaktivister, som på en eller annen måte var involvert i folkeavstemningen for katalansk selvstendighet for snart ett og et halvt år siden.

Ponsatí, som er tidligere utdanningsminister i Catalonia, hadde også vært på tiltalebenken hadde det ikke vært for at hun i dag befinner seg i eksil i Skottland.

Fakta

Konflikten mellom Catalonia og Spania:

• 1. oktober 2017 avholdt katalanske myndigheter en folkeavstemning om uavhengighet. 90 prosent stemte for løsrivelse, men bare 43 prosent av innbyggerne deltok.

• Avstemningen ble erklært grunnlovsstridig av Spanias høyesterett og regjering. Carles Puigdemont ble avsatt som katalansk president og har siden levd i eksil.

• I går startet rettssaken mot tolv katalanske politikere og aktivister i

Madrid, tiltalt for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler.

Fra avstemning til arrest

1. oktober 2017 gikk 43 prosent av Catalonias velgere til urnene. Av dem som deltok, stemte 90 prosent for katalansk selvstendighet.

Avstemningen ble erklært grunnlovsstridig av Spanias daværende høyreregjering og utløste politisk krise i Spania. Da Catalonias regionforsamling vedtok katalansk løsrivelse, oppløste den spanske regjeringen forsamlingen og lyste ut nyvalg. Carles Puigdemont ble avsatt som katalansk president og reiste i eksil til Belgia.

Nå står ti politikere og to ledere for katalanske rettighetsorganisasjoner tiltalt for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler. Spanske påtalemyndigheter ber om 25 års fengsel for Catalonias tidligere visepresident, Oriol Junqueras.

Ponsatí er selv mistenkt, men bedyrer sin uskyld og hevder tiltalene ikke har rot i virkeligheten. Lenge levde hun i likhet med Puigdemont under spanske myndigheters krav om at EU-stater måtte utlevere dem til Spania, slik at de kunne stilles for retten.

Ponsatí, som i dag er økonomiprofessor ved St. Andrews University i Skottland, gjester Norge denne uka for å delta i to panelsamtaler i regi av interesseorganisasjonen ANC Norge, som jobber for katalansk uavhengighet.

– Om jeg hadde vært i Spania, hadde jeg vært i retten. Absolutt, bekrefter hun på telefon fra Bergen.

– Hvordan er det å følge saken på avstand, fra Norge?

– Det er smertefullt, svarer Ponsatí, som mener «Spania viser fullstendig manglende evne» til å håndtere konflikten som en politisk konflikt.

– Bør ikke løses i retten

At Catalonia-konflikten ikke best lar seg løse i en rettssal, er Johannes Nymark enig i. Pensjonisten er tidligere første­amanuensis ved NHH i Bergen, hvor han har undervist i spansk. I 2015 kom han ut med boka «Draumen om Catalonia» på Samlaget.

– Det som har skjedd her, er at Partido Popular (PP), partiet til den forhenværende spanske statsministeren Mariano Rajoy, har rettsliggjort det hele. Politiske saker bør løses politisk, men Spania gjorde dette om til en rettssak, sier Nymark.

Catalonia-kjenneren påpeker at svært mange mangler tillit til Spanias rettsvesen, noe Klassekampen tidligere har omtalt.

– Rettsvesenet er ikke en objektiv instans. Det undergikk aldri en demokratisk overgang etter Franco, sier Nymark, med henvisning til tida etter diktaturet til general Frascisco Franco.

Nymark mener politikerne stadig blander seg inn i rettsprosesser, og påpeker at dommere plukkes ut av et råd som utnevnes av politikere.

Men presidenten i Spanias høyesterett, Carlos Lesmes, avviser anklagene. Han hevdet mandag at katalanske aktivister sprer desinformasjon.

– Denne rettssaken vil følge de høyeste standarder satt av EU, sa han, ifølge NTB.

Ytre høyre i sentrum

Nymark kom nettopp hjem fra Barcelona. Han er dypt bekymret for den anspente situasjonen og sier han «ikke utelukker noen ting, selv ikke et statskupp».

For den sammensatte politiske krisa har mye mer enn én konfliktlinje. I Catalonia er befolkningen delt i løsrivelsesspørsmålet.

I Spania, på nasjonalt nivå, gjør en samlet høyreside opprør mot regjeringen, som siden i fjor sommer har vært ledet av sosialdemokraten Pedro Sánchez.

PP har forent krefter med høyreliberale Ciudadanos og det svært omstridte, høyreradikale partiet Vox. I helga samlet partiene rundt 50.000 demonstranter i Madrid og krevde Sánchez’ avgang.

– Da Sánchez-regjeringen nylig utnevnte en mekler (relator) som skulle sørge for at den spanske regjeringen snakker med den katalanske, reagerte høyrepartiene voldsomt. De krever at all dialog må stoppe, sier Nymark.

– Vox er et ekstremt høyreparti som hyller Franco på mange måter. Partiet har dratt PP enda lenger ut på høyresida, sier han.

Ponsatí mener Spanias forrige regjering, ledet av PP-politikeren Mariano Rajoy, «har hovedansvaret» for at den langvarige Catalonia-konflikten eskalerte.

Men hun anklager også Sánchez-regjeringen, som i dag sitter med makten, for å «ikke gjøre noen ting». I tillegg kritiserer hun at kongen har tatt parti og dermed «vendt seg mot» en vesentlig del av folket.

Men også Ponsatí fokuserer på betydningen som høyreradikale Vox har spilt.

– Etterforskningen, som nå er blitt brakt for høyesterett, ble igangsatt av Vox, som er et fascistparti, fastslår hun.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.
Lørdag 9. mars 2019
VARIGE MÉN: Politiet har skutt 13.095 gummikuler mot De gule vestene siden opprøret startet i Frankrike i fjor. Franck Didron (20) er en av dem som har måtte bøte med et øye.