Lørdag 9. februar 2019
SAKKER AKTERUT: Musiker Anne Lise Frøkedal tror strømmetjenestene kan forverre ubalansen mellom kjønnene. Her er hun sammen med bandkompis Frode Strømstad i hjemmestudioet på Tøyen i Oslo. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Digitaliseringsrapport om musikkbransjen: Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige artister øker.
Musikermenn drar ifra
Undersak

Strømmer ikke inn

Artist og låtskriver Anne Lise Frøkedal, kjent fra band som Harrys Gym og I Was a King og soloprosjektet Frøkedal, forteller at hun tjener klart mest penger gjennom Tono-midlene. Deretter kommer inntekter fra konserter. Strømming gir minimalt.

–Jeg går ikke og venter på de neste avregningene fra Spotify, akkurat. Å gi ut plate er ofte et minusprosjekt, og live-spilling blir viktigere.

– Hvorfor tror du digitaliseringen ikke har hatt en utjevnende effekt?

– Siden bransjen alltid har vært mannsdominert, og strømmetjenestenes algoritmer er et selvforsterkende system, kan nok ubalansen mellom kjønnene forsterkes, sier Frøkedal.

– Så lenge kapitalkreftene styrer algoritmene som igjen styrer våre lyttervaner, er det vanskelig å se at situasjonen bedres av seg selv.

Anne-Britt Gran
Trine Skei Grande
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.

Musikk

– Musikkbransjen må være den mest kjønnsdelte bransjen i norsk næringsliv. Digitaliseringen av bransjen ser ikke ut til å ha noen utjevnende effekt på dette, det er heller motsatt.

Det sier Anne-Britt Gran, professor og leder av BI Centre for Creative Industries. Hun er en av flere bidragsytere til BI-rapporten «Hva nå – digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje», som nylig ble overlevert kulturminister Trine Skei Grande.

Ifølge rapporten er det spesielt i det øvre inntektssjiktet andelen kvinner har gått ned. Fra 2007 til 2017 ble det sju prosent­poeng færre kvinner blant artistene som tjener mer enn 600.000 kroner i året.

Tendensen bekreftes av tall fra rettighetsorganisasjonen Tono. 1 prosent av medlemmene (74 artister) får utbetalt 20 prosent av midlene – og kun 9 prosent av disse er kvinner. Dette til tross for at 21 prosent av medlemmene totalt er kvinner.

«Kjønnsforskjellene snarere styrkes enn svekkes med digitaliseringen», hevder rapporten.

Fakta

Kjønn og musikk:

• En ny BI-rapport hevder at kjønnsforskjellene snarere styrkes enn svekkes med digitaliseringen av musikkbransjen.

• Fra 2007 til 2017 ble det færre kvinner på inntektstoppen blant norske musikere.

• Tall fra rettighetsorganisasjonen Tono viser den samme ubalansen.

• BI-professor Anne-Britt Gran ber kulturminister Trine Skei Grande (V) ta grep, og ønsker kvotering av kvinner til støtteordninger.

Utfordrer statsråden

– Alle musikere har mindre inntekter som følge av digitaliseringen, men kvinner tjener enda mindre enn tidligere. Færre og færre kvinner for ta del i toppen av inntjeningen, sier Anne-Britt Gran.

– Hva kan gjøres?

– Nå har vi fått en kulturminister som også er likestillingsminister. Det offentlige økonomiske virkemiddelapparatet er på hennes bord; Kulturrådet, oppdraget til Innovasjon Norge – det er bare å begynne å bruke det overfor bransjer som sliter med likestillingen, sier Gran.

– Personlig støtter jeg knallhard kvotering i slike offentlige støtteordninger. Det må bli slutt på å bruke unnskyldingen om at kvotering i kulturlivet går utover kvalitet.

– Har gått feil vei

Mange har håpet at digitaliseringen av musikk, gjennom alt fra strømmetjenester til enkle digitale innspillingsverktøy, skulle føre til at makten og ressursene i bransjen ville fordeles på et større mangfold av artister.

Det later ikke til å ha skjedd, forklarer Daniel Nordgård, som underviser i musikk og økonomi ved Universitetet i Agder.

– BI-rapporten underbygger det bildet vi har hatt av digitaliseringen, at fordelingen av inntekt ikke har gått i den retningen mange trodde og håpet. I stedet har det gått motsatt vei, sier Nordgård, som også står bak den såkalte Nordgård-rapporten i 2013, om det norske streaming-markedet.

– Den demokratiserende effekten av digitaliseringen uteblir, i hvert fall når det gjelder salgstall og økonomi. Det som skulle tilrettelegge for at produksjons- og distribusjonsmidlene skulle komme tilbake i hendene på utøverne, er i stedet blitt et verktøy som forsterker ulikhetene.

Problematiserer metoden

Artist Marte Wulff nyanserer BI-rapportens konklusjoner.

– At det blir færre kvinner i det øvre sjiktet, behøver i mine øyne ikke å ha noe med digitaliseringen å gjøre. Andelen kvinner i den øverste kategorien er så liten at dersom bare et lite knippe store, kvinnelige artister har trappet ned, vil dette ha gitt utslag på statistikken.

Hun mener også at man ved å fokusere på inntektene til artister som var aktive allerede i 2007, går glipp av store «strømmevennlige artister», som Susanne Sundfør, Aurora og Astrid S, som er kommet til i seinere tid.

– Jeg kan i alle fall ikke se noen grunn til at kvinner skulle komme dårligere ut akkurat her, bortsett fra at de selvsagt fremdeles er underrepresentert på radio, festivaler og i bransjen generelt, og at det også kan vise seg når det kommer til strømming, sier Wulff.

Kapitalisme på steroider

Daniel Nordgård mener inntektsgapet øker også innenfor sjangere som film og litteratur. Han trekker fram Harvard-professor Anita Elberses bok «Blockbusters: Hit-making, Risk-taking, and the Big Business of Entertainment», som understreker dette poenget.

– Digitalisering på kulturfeltet ser ut som kapitalisme på steroider, ifølge Elberse. Det er bare en sterkere variant av det vi har hatt før. Utviklingen har derfor ikke direkte noe med kjønn å gjøre, men digitaliseringen forsterker det som var. Og viktigst – den motsatte, utjevnende effekten uteblir.

– Hva er løsningen?

– Både vår rapport fra 2013 og den nye BI-rapporten slår fast at det trengs økonomiske stimuli fra det offentlige i en overgangsperiode. Dersom regjeringen velger å øke støtten, kan man nettopp stille krav til kjønnskvotering. Dette kan være en mulighet for staten til å utjevne kjønnsforskjellene.

Grande svarer

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), som bestilte BI-rapporten, ønsket å se på nettopp kjønnsdimensjonen. Hun registrerer at undersøkelsen viser at det er færre kvinner enn menn i musikkbransjen med høy inntekt, og at inntektsmønstrene er ulike.

– Det at kvinner har en større andel av inntektene fra pedagogisk virksomhet, events og av offentlig støtte, viser imidlertid at de offentlige virkemidlene allerede bidrar til å utjevne forskjellene, sier Grande.

Grande viser til at regjeringen blant annet støtter foreningen Balansekunsts arbeid med likestilling og mangfold i kulturlivet.

– I et lite land som Norge er det avgjørende at vi klarer å utnytte potensialet i hele befolkningen, ikke bare den ene halvparten, poengterer statsråden.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.