Lørdag 9. februar 2019
BLAR OPP: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier han er klar til å bla opp mer penger til Forsvaret i den neste langtidsplanen. Her som fersk statsråd 20. oktober 2017, sammen med utenriksminister Ine Eriksen Søreide. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Ny rapport: Forsvaret vil tape selv i et begrenset angrep på Norge og mangler penger:
Sprekker med 70 mrd.
Undersak

Fire måter å forsvare landet på

Det handler om store pengesummer når regjeringen nå skal lage en ny langtidsplan for Forsvaret. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) lagt fire modeller for framtidas forsvar.

FFI har tatt utgangspunkt i Natos krav om at Norge skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024, og regnet seg fram til at det i snitt betyr 19 milliarder mer i året til Forsvaret. Forskerne har så lagd fire modeller for ulike retninger som Forsvaret kan gå i, innenfor denne ramma.

«Robust nektelse»

Dette er en modell som baserer seg på større norsk nasjonal evne til å føre krig. Det skjer først og fremst ved missiler, på fly, båter eller fra bakken. Dette er et høyteknologisk forsvar som går ut på å ødelegge angriperens våpen og styrker. Modellen krever flere ubåter, og langt bedre beskyttelse av F35-flyene. Det kan skje både med kraftig forsterket luftvern rundt basene på Ørlandet og Evenes, eller ved at flyene spres over flere baser. Modellen koster 350 milliarder kroner over 20 år.

Alliansetilpasset forsvar

Dette er en modell der Norge knytter seg tettere til USA og andre store Nato-land, først og fremst Storbritannia.

FFI ser for seg at Norge kjøper og drifter mer avansert militært utstyr og våpentyper som er attraktive for Nato.

Det dreier seg om kamphelikoptre, transporthelikoptre, flere ubåter, korvetter og en norsk hær som er mer fleksibel til bruk i utenlandsoperasjoner.

Denne løsningen innebærer også at allierte soldater, altså amerikanske soldater, stasjoneres permanent i Norge. Modellen koster omtrent 300 milliarder mer over 20 år.

Økt beredskap

Denne modellen er omtrent som i dag, med en styrket evne til å håndtere mindre kriser på egen hånd. Det betyr blant annet mer kystvakt, et mer slagkraftig Heimevern, enda et etterretningsskip og en helikopterbataljon i Sør-Norge. Dette er den billigste modellen, og koster 170 milliarder de neste 20 årene. Ulempen er at den ikke møter Natos krav til Norge, og at det norske Forsvaret ikke blir spesielt slagkraftig.

Stans i Finnmark

Denne modellen går ut på å stanse russisk fremrykning i Øst-Finnmark med norske styrker.

Det krever en helt ny, tungt pansret brigade plassert temmelig langt øst i Finnmark.

I tillegg kommer en lang handleliste, blant annet moderne helikoptre til Hæren slik at de hurtig kan rykke ut i hele Norge og et «betydelig styrket artilleriregiment».

FFI har i sine beregninger kommet fram til at det lar seg gjøre å forhindre en russisk fremrykning. «Forsvaret av Finnmark kan imidlertid bli nedkjempet hvis motstanderen er villig til å bære disse kostnadene», heter det i konklusjonen. Prislapp: 330 milliarder kroner.

BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.

FORSVARET

– Dette er en historisk satsing på Forsvaret, sa statsminister Erna Solberg da regjeringen la fram langtidsplanen for Forsvaret sommeren 2016.

To og et halvt år seinere viser det seg at den historiske satsingen manglet 70 milliarder kroner. Planen var heller ikke god nok til å sikre forsvaret av Norge. Det er den brutale konklusjonen i en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Nå ber forskerne Erna Solberg om å åpne pengesekken på nytt.

Fakta

Ny langtidsplan for Forsvaret:

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) la i går fram en rapport som skal danne grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret. Planen skal være klar til neste år.

• I rapporten går det fram at FFI mener den forrige planen, lagt fram av regjeringen Solberg, bommet med 70 milliarder kroner.

• Den neste langtidsplanen må derfor som et minimum ha 100 milliarder mer. Omkring 30 av milliardene kommer av tekniske årsaker (at planperioden er forskjøvet med fire år fra sist plan), men 70 er kostnadssmell fra den forrige planen.

Forsvarer ikke Norge

Dagens planer lager ikke et forsvar som kan forsvare landet. Det er FFIs konklusjon i en rapport som ble overlevert til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i går.

FFI har testet morgendagens norske forsvar opp mot en rekke scenarioer, der de viktigste er «strategisk overfall», «begrenset angrep» og «tvangsdiplomati». Forsvaret klarer ikke noen av disse testene.

FFI konkluderer derfor slik: Forsvaret må få minst 70 milliarder norske kroner mer enn det regjeringen har planlagt for, bare for å oppfylle den planen som allerede er vedtatt av Stortinget.

Dyrere enn planlagt

FFIs forskere bekrefter til Klassekampen at omtrent 50 av disse milliardene skyldes at langtidsplanen ble dyrere enn antatt. Det skjer fordi:

Forsvarets baser og bygg har blitt dyrere enn antatt. Vedlikeholdsbehovet har også vært undervurdert.

Skandalehelikopteret NH90 ble mye dyrere enn planlagt og fortsetter å koste Forsvaret penger.

Forsvaret skal skaffe fire nye ubåter. De blir dyrere enn planlagt.

Kjøpet av kampflyene F35 er mye dyrere enn beregnet, fordi dollarkursen er høyere enn det Forsvarsdepartementet la til grunn.

Forsvaret må erstatte en fregatt etter at fregatten Helge Ingstad forliste utenfor Bergen.

Ekstra beredskap

I tillegg til de 50 milliardene kommer omtrent 23 milliarder kroner som ifølge FFI må til for å heve Forsvaret opp til en minimumsstandard.

Forskerne mener at Forsvaret nå ikke når målene som regjeringen selv har satt i langtidsplanen.

Det er snakk om akutte mangler i Forsvarets evne til å håndtere kriser. Derfor mener FFI at Forsvaret må heve beredskapen.

Det er en pakke som består av:

Flere soldater tilgjengelig på kort tid. Det betyr både flere vervede, profesjonelle soldater, og mer trening av soldatene som allerede er på plass.

Større lagerbeholdning av «kritiske varetyper» – uten at det utdypes hva det er snakk om.

Mer luftvern, både på land og til sjøs.

Gradert informasjon

FFI skriver ikke hvilke avdelinger som akutt trenger flere soldater, og begrunner det med at opplysningene er sikkerhetsgraderte, og at det vil avsløre sårbarheter i Forsvaret dersom detaljene blir kjent.

Forsvaret har tidligere fått sterk kritikk for manglende evne til såkalt objektsikring.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sa i går at han var klar for å styrke Forsvaret med mer penger.

– Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør det nødvendig med en videre styrking av Forsvaret, sa han i går, og la til:

– Vi må bruke enda mer penger på Forsvaret framover.

– Ikke prioritert nok

Lederen i Norsk offisersforbund, Torbjørn Bongo, mener på sin side at FFI-rapporten viser at regjeringen ikke har prioritert Forsvaret.

– Rapporten viser at regjeringen ikke har prioritert trygghet og sikkerhet, sier han, og legger til:

– Det viktigste med FFI-rapporten er at den bekrefter at regjeringen ikke er i nærheten om å nå Nato-kravet om å bruke 2 prosent på forsvar.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 21. oktober 2019
OPPGITTE: Lokale Abid Raja-støttespillere reagerer på behandlingen han får av regjeringspartnerne Høyre, Frp og KrF.
Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.