Torsdag 7. februar 2019
RØDGUL: «Arbeidere, vi tar til gatene», står det på banneret til jernbanearbeidere som demonstrerte side om side med De gule vestene i Paris 1. desember i fjor. Tirsdag gikk gule og røde vester side om side over hele Frankrike. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Macron møter press fra De gule vestene med omstridt lov • Åpner samtidig for folkeavstemning
Macron gir pisk – og gulrot
Undersak

Di Maio møtte vestene

Samme dag som hundretusenvis streiket i Paris’ gater, møtte Italias visestatsminister Luigi Di Maio representanter fra De gule vestene i en av hovedstadens forsteder. Det melder det italienske nyhetsbyrået Ansa.

Di Maio leder Femstjernersbevegelsen (M5S), partiet som regjerer Italia i koalisjon med Matteo Salvinis høyrepopulistiske parti Ligaen.

M5S blir også beskrevet som populistisk, men med en mer venstreorientert og omfordelende politikk. Selv hevder partiet å verken stå til høyre eller venstre.

Di Maio møtte noen av listekandidatene til «Grupperingen for et borgerinitiativ» (RIC), en av to valglister som «gulvestene» stiller til europaparlamentsvalget i slutten av mai, ifølge avisa l’Obs. Den italienske ministeren møtte også Christophe Chalençon, en av «gulvestene» som plasseres på ytre høyrefløy og er blitt anklaget for å ha islamfiendtlige holdninger.

– Vi har mange verdier og posisjoner til felles, som å igjen sette borgerne i sentrum av det politiske livet, sosiale rettigheter, direkte demokrati og miljøpolitikk, sa Di Maio, ifølge Ansa.

TO SPOR: Etter to måneder forener De gule vestene krefter med deler av den franske fagbevegelsen. Macrons svar er en kontroversiell «anti-bølle-lov» og en mulig folkeavstemning.

FRANKRIKE

Tirsdag demonstrerte protestbevegelsen De gule vestene side om side med deler av fagbevegelsen og flere interesseorganisasjoner over hele Frankrike.

Ifølge CGT, landets største fagforening i offentlig sektor, deltok nærmere 300.000 personer i det de kalte en «24-timers generalstreik». Ifølge innenriksdepartementet var de ikke mer enn 137.000 totalt. Men det er uansett en økning sammenliknet med de siste gulvest-demonstrasjonene, som har gått av stabelen hver lørdag siden 17. november i fjor.

Fakta

De gule vestene:

• Folk i gule refleksvester har siden 17. november i fjor protestert mot president Emmanuel Macron i Frankrike.

• Protesten startet som et opprør mot avgiftsøkninger på drivstoff og vokste raskt til å romme flere sosiale og politiske krav.

• 1. januar oppga 61 prosent av den franske befolkningen at de støtter bevegelsen (Opinion Way).

• 15. januar lanserte president Macron en «nasjonal debatt» som skal pågå i tre måneder, for å svare på gulvestenes protest.

Et trøblete forhold

De gule vestene, som startet som en protest mot avgiftsøkninger på drivstoff, har av natur vært en sprikende gruppering uten leder eller politisk farge. Det har derfor tatt lang tid for franske fagforeninger å omfavne den og det refleksgule opprøret splitter fagbevegelsen den dag i dag.

Noen av gulvestenes selvutnevnte talspersoner er kontroversielle, noe som har gjort at deler av fagbevegelsen fremdeles holder avstand.

En av dem er Éric Drouet, en 33 år gammel trailersjåfør som har gjort suksess med Facebook-siden «Det rasende Frankrike». I desember sjokkerte han mange ved å ta til orde for å «storme» Élysee-palasset til president Macron.

– Jeg tror ikke fagbevegelsen har behov for å skjemme seg ut ved å omgås en slik person, sa fagforeningen CDFTs leder, Laurent Berger, til Franceinfo – med referanse til Drouet.

CGT-leder Philippe Martinéz har derimot valgt å støtte gulvestene.

– Det er svært mange av De gule vestene, og det er stort sett en god ting. Bortsett fra fargen på refleksvestene, ser jeg ikke særlig mange forskjeller [på oss], sa Martinéz på tirsdag til Le Parisien og viste til de røde streikevestene som farget marsjen i Paris rød.

I tirsdagens generalstreik var det flere slagord som De gule vestene og store deler av venstresida deler.

«Gi oss pengene fra [den skrotede] formuesskatten først, Macron», lød skilt og buttons i streiketogene.

Mange av de oppmøtte protesterte også mot måten president Macron, hans regjering og politistyrkene har slått ned på De gule vestenes protester.

Per 30. januar hadde politiet avfyrt 9228 gummikuler fra det «ikke-dødelige våpenet» LBD mot De gule vestene. Håndvåpenet er svært omstridt, og har skadet 71 gulvest-demonstranter alvorlig. Flere har mistet synet eller fått andre varige mén.

Sjokkgranaten GLI-F4, som ikke brukes i noen andre EU-land enn Frankrike, har dessuten ført til at fire demonstranter skal ha mistet en arm. En 80 år gammel kvinne mistet også livet etter at en av politiets tåregassgranater traff henne i hodet.

I tillegg har flere tusen demonstranter blitt anholdt.

Bråk om anti-bråkmakerlov

Parallellt med protestene mot politiets framferd har Macron-regjeringen lansert en «anti-vandal-lov» (loi «anticasseurs»).

Samme dag som De gule vestene marsjerte side om side med partier på venstresida og deler av fagbevegelsen, ble anti-bølle-loven vedtatt i nasjonalforsamlingen.

Loven gir øverste politimyndighet rett til å nekte personer som «ansees som en trussel» å delta i demonstrasjoner.

Loven er svært kontroversiell og har blitt hardt kritisert av venstreopposisjonen, så vel som juridiske eksperter og Amnesty.

En av Europas aller mest kjente høyrepopulister, Marine Le Pen, benyttet også sjansen til å kritisere Macron:

– Dette er ikke like mye en anti-vandal-lov, som en anti-gulvest-lov, fastslo Le Pen.

Loven har også blitt kritisert av Macrons egne krets. 50 parlamentarikere fra presidentens parti stemte avholdende – det høyeste antallet blanke stemmer et lovforslag fra Macron har fått fra hans egne, i en votering.

Rykter om folkeavstemning

Men nå framstår det som om presidenten satser på to spor samtidig. Macron er åpen for å gi De gule vestene gulrot, ikke bare pisk.

Det kan skje ved å imøtegå et helt sentralt krav blant gulvestene: økt grad av selvbestemmelse og direkte demokrati. På søndag smalt avisa Journal du Dimanche (JDD) opp saken «Hvordan Emmanuel Macron i det skjulte forbereder en folkeavstemning».

Avisa erfarer at presidenten ser ut til å ha latt seg overtale til å samkjøre EU-valget, som avholdes 26. mai, med en eller annen form for «konsultasjon» i det franske folket. Alt som gjenstår, ifølge avisa, er at Macron gir grønt lys til folkeavstemningen.

En slik manøver kan roe ned det vedvarende presset fra De gule vestene, mener JDD – samtidig som å utlyse folkeavstemninger er risikosport for upopulære politikere.

«For å unngå (...) at det blir en folkeavstemning mot statsoverhodet», skriver avisa, «har hans tilhengere lansert ideen om å stille flere spørsmål [i folkeavstemningen] (...) for å drukne motstanden».

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
PRESS: Donald Trump går til nye skritt i den økonomiske krigføringen mot Iran. Amerikanske myndig­heter er overrasket over hvor hardt sanksjonene ­rammer økonomien i landet.
Lørdag 22. juni 2019
DRONEDUELL: Gjensidige anklager kan ha stanset USAs angrep på en iransk radar- og rakettbase.
Fredag 21. juni 2019
JUBLER: Nytt ­ambisiøst klimamål feires av de røde partiene i Danmark. Men stemningen i regjeringsforhandlingene er laber.
Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.