Tirsdag 5. februar 2019
MIDT I DET: Opposisjonsleder Juan Guaidó hilste på tilhengere under en demonstrasjon mot president Nicolás Maduro i Caracas i Venezuela lørdag. Den spente situasjonen har ikke blitt lettere etter at flere EU-land har anerkjent Guaidó som Venezuelas president. FOTO: JUAN CARLOS HERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX
• Venezuela-møte i Uruguay denne uka • EU-stormakter følger USAs linje
EU-land støtter Guaidó
GRØNT LYS: Spanias statsminister Pedro Sanchez anerkjenner Juan Guaidó som leder i Venezuela.Foto: Andrea Comas, AP/NTB Scanpix
FARLIG: Ved å anerkjenne Juan Guaidó som president undergraver EU-land forsøket på å hindre en borgerkrig i Venezuela, mener Latin-Amerika- ekspert Vegard Bye.

Venezuela

Onsdag og torsdag denne uka skal en internasjonal kontaktgruppe for Venezuela møtes i Uruguays hovedstad Montevideo.

Der skal de starte arbeidet med en forhandlingsprosess mange håper skal unngå at konflikten mellom regjeringen til Nicolas Maduro og opposisjonen – ledet av Juan Guaidó – ender i en blodig borgerkrig.

Håpet fikk imidlertid nok en brist da seks av landene i kontaktgruppa, Spania, Frankrike, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Nederland, i går fulgte USA og sa de anser Guaidó som Venezuelas legitime midlertidige president.

Ifølge Latin-Amerika-ekspert Vegard Bye sørger dette for at landene nå «undergraver sin egen rolle» i forhandlingsforsøket.

– Det ligger en motsetning i på denne sida å anerkjenne Guaidó, og på den andre å spille en konstruktiv rolle i forhandlinger. I praksis betyr dette at man bryter båndene til Maduro og stiller seg bak USAs linje, sier han.

Fakta

Konflikt i Venezuela:

• Lederen for Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó fra partiet Voluntad Popular, mener Nicolas Maduros valgseier i 2018 var ugyldig. Guaidó mener grunnlovens artikkel 233 dermed gjør ham til landets leder til nye valg gjennomføres.

• En rekke europeiske land, deriblant Sverige og Danmark, erklærte i går at de anerkjenner Guaidó som Venezuelas midlertidige president. Det skjedde etter at EU hadde gitt Maduro en frist på åtte dager til å utlyse nyvalg, noe Maduro avviste.

• Denne uka skal en internasjonal kontaktgruppe for Venezuela møtes i Uruguay.

Håper på Mexico

Det var EU-kommisjonens utenriksminister Federica Mogherini som tok initiativ til den internasjonale kontaktgruppa. Gruppa består av Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia i tillegg til de latinamerikanske landene Bolivia, Costa Rica, Ecuador og Uruguay.

Mexico, som i motsetning til andre stormakter som Brasil, Argentina og Colombia ikke vil anerkjenne Guaidó og fastholder på en ikke-intervensjonistisk linje, skal ifølge meksikanske medier også delta på møtet.

I morgen skal meksikanerne ha et eget møte med Uruguay og karibiske stater.

Bye håper dagene i Montevideo – på tross av anerkjennelsen av Guidó – kan hindre at konflikten eskalerer.

– Jeg håper Mexico får med seg EU på et seriøst initiativ som får situasjonen inn på et nytt spor, sier han.

Presset av USA

Spania spiller en viktig rolle i EUs forhold til Latin-Amerika, og tidligere statsminister Jose Luis Zapatero ledet et mislykket forhandlingsinitiativ.

Ifølge den spanske avisa El Pais skjer Spanias avgjørelse etter at Trump-administrasjonen i USA nylig kontaktet den spanske regjeringen til Pedro Sanchez og «presset Spania og resten av EU til å anerkjenne Guaidó og bryte all dialog med president Nicolas Maduro».

– Vi anser Guaidó som legitim president for nasjonalforsamlingen og som interimspresident med konstitusjonelt ansvar for å utlyse nyvalg, sa Sveriges utenriksminister Margot Wallström til nyhetsbyrået TT i går.

«Venezuelanerne har rett til å uttrykke seg fritt og demokratisk», tvitret Frankrikes president Emmanuel Macron.

Bye mener «det er overraskende at EU-land lar seg presse av USA».

– Det avslører en naivitet overfor hva USA holder på med, sier Bye.

Han mener anerkjennelse av Guaidó gir kraft til en USA-linje han omtaler som «livsfarlig».

Samtidig er EU-landene delt i synet på Venezuela-konflikten. Land som Italia og Hellas har uttalt seg kritisk om støtte til Guaidó.

– Det er prinsippet om ikke-intervensjon og er befestet av FN, sier Italias utenriksminister Di Stefano.

Spiller med menneskeliv

Etter oljeprisfall, politisk vanstyre og sanksjoner fra USA mangler Venezuela mat og medisiner. Økonomien har kollapset, og mer enn tre millioner mennesker har flyktet fra landet.

USA har uttalt at de ønsker å levere humanitær nødhjelp til kriserammede venezuelanere. USA har fått Colombia med på å levere hjelpen over den kolombianske grensa til Venezuela.

De legger ifølge Bye imidlertid opp til at en eventuell distribusjonen avhenger av samarbeid også med militæret i Venezuela.

– Dette er ikke en humanitæraksjon for USA. Målet er å utfordre enheten i militæret og spille på verdenssamfunnets ønske om å gi humanitær støtte, sier han.

Bye sier at «det er et ekstremt stort behov for humanitær hjelp» i Venezuela.

– Men dette er ikke måten å gjøre det på, sier han.

– Jeg er livredd for en sånn splittelse. Det komme ikke til å bli en enhetlig overgang fra den ene til den andre presidenten. Med en splittelse i militæret ligger borgerkrigen rett for døra. Det er en livsfarlig linje.

I en kronikk i avisa The New York Times advarer Jeffrey Sachs og den venezuelanske økonomen Francisco Rodrigues mot at USAs sanksjoner forverrer en allerede desperat situasjon, og at innblanding i Venezuela, på samme måte som i Afghanistan, Irak, og Libya, kan ende med blodig katastrofe.

Ser mørkt ut for Maduro

Bye mener at «å anerkjenne Guaidó er folkerettslig problematisk i forhold til prinsippet om diplomatisk anerkjennelse, et prinsipp både Norge og EU-land vanligvis legger til grunn».

– Guaidó har jo ikke noe fysisk kontroll over landet, sier han.

Bye tror likevel konflikten i Venezuela ender med at «Maduro må gi fra seg makten».

– Men jeg håper det kan skje etter en intern prosess, fordi regimeendring utenfra aldri er noe oppskrift for et bærekraftig demokrati. Du skal ikke ha lest mye historie for å skjønne at det er dømt til å mislykkes, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.