Tirsdag 5. februar 2019
MIDT I DET: Opposisjonsleder Juan Guaidó hilste på tilhengere under en demonstrasjon mot president Nicolás Maduro i Caracas i Venezuela lørdag. Den spente situasjonen har ikke blitt lettere etter at flere EU-land har anerkjent Guaidó som Venezuelas president. FOTO: JUAN CARLOS HERNANDEZ, AP/NTB SCANPIX
• Venezuela-møte i Uruguay denne uka • EU-stormakter følger USAs linje
EU-land støtter Guaidó
GRØNT LYS: Spanias statsminister Pedro Sanchez anerkjenner Juan Guaidó som leder i Venezuela.Foto: Andrea Comas, AP/NTB Scanpix
FARLIG: Ved å anerkjenne Juan Guaidó som president undergraver EU-land forsøket på å hindre en borgerkrig i Venezuela, mener Latin-Amerika- ekspert Vegard Bye.

Venezuela

Onsdag og torsdag denne uka skal en internasjonal kontaktgruppe for Venezuela møtes i Uruguays hovedstad Montevideo.

Der skal de starte arbeidet med en forhandlingsprosess mange håper skal unngå at konflikten mellom regjeringen til Nicolas Maduro og opposisjonen – ledet av Juan Guaidó – ender i en blodig borgerkrig.

Håpet fikk imidlertid nok en brist da seks av landene i kontaktgruppa, Spania, Frankrike, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Nederland, i går fulgte USA og sa de anser Guaidó som Venezuelas legitime midlertidige president.

Ifølge Latin-Amerika-ekspert Vegard Bye sørger dette for at landene nå «undergraver sin egen rolle» i forhandlingsforsøket.

– Det ligger en motsetning i på denne sida å anerkjenne Guaidó, og på den andre å spille en konstruktiv rolle i forhandlinger. I praksis betyr dette at man bryter båndene til Maduro og stiller seg bak USAs linje, sier han.

Fakta

Konflikt i Venezuela:

• Lederen for Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó fra partiet Voluntad Popular, mener Nicolas Maduros valgseier i 2018 var ugyldig. Guaidó mener grunnlovens artikkel 233 dermed gjør ham til landets leder til nye valg gjennomføres.

• En rekke europeiske land, deriblant Sverige og Danmark, erklærte i går at de anerkjenner Guaidó som Venezuelas midlertidige president. Det skjedde etter at EU hadde gitt Maduro en frist på åtte dager til å utlyse nyvalg, noe Maduro avviste.

• Denne uka skal en internasjonal kontaktgruppe for Venezuela møtes i Uruguay.

Håper på Mexico

Det var EU-kommisjonens utenriksminister Federica Mogherini som tok initiativ til den internasjonale kontaktgruppa. Gruppa består av Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia i tillegg til de latinamerikanske landene Bolivia, Costa Rica, Ecuador og Uruguay.

Mexico, som i motsetning til andre stormakter som Brasil, Argentina og Colombia ikke vil anerkjenne Guaidó og fastholder på en ikke-intervensjonistisk linje, skal ifølge meksikanske medier også delta på møtet.

I morgen skal meksikanerne ha et eget møte med Uruguay og karibiske stater.

Bye håper dagene i Montevideo – på tross av anerkjennelsen av Guidó – kan hindre at konflikten eskalerer.

– Jeg håper Mexico får med seg EU på et seriøst initiativ som får situasjonen inn på et nytt spor, sier han.

Presset av USA

Spania spiller en viktig rolle i EUs forhold til Latin-Amerika, og tidligere statsminister Jose Luis Zapatero ledet et mislykket forhandlingsinitiativ.

Ifølge den spanske avisa El Pais skjer Spanias avgjørelse etter at Trump-administrasjonen i USA nylig kontaktet den spanske regjeringen til Pedro Sanchez og «presset Spania og resten av EU til å anerkjenne Guaidó og bryte all dialog med president Nicolas Maduro».

– Vi anser Guaidó som legitim president for nasjonalforsamlingen og som interimspresident med konstitusjonelt ansvar for å utlyse nyvalg, sa Sveriges utenriksminister Margot Wallström til nyhetsbyrået TT i går.

«Venezuelanerne har rett til å uttrykke seg fritt og demokratisk», tvitret Frankrikes president Emmanuel Macron.

Bye mener «det er overraskende at EU-land lar seg presse av USA».

– Det avslører en naivitet overfor hva USA holder på med, sier Bye.

Han mener anerkjennelse av Guaidó gir kraft til en USA-linje han omtaler som «livsfarlig».

Samtidig er EU-landene delt i synet på Venezuela-konflikten. Land som Italia og Hellas har uttalt seg kritisk om støtte til Guaidó.

– Det er prinsippet om ikke-intervensjon og er befestet av FN, sier Italias utenriksminister Di Stefano.

Spiller med menneskeliv

Etter oljeprisfall, politisk vanstyre og sanksjoner fra USA mangler Venezuela mat og medisiner. Økonomien har kollapset, og mer enn tre millioner mennesker har flyktet fra landet.

USA har uttalt at de ønsker å levere humanitær nødhjelp til kriserammede venezuelanere. USA har fått Colombia med på å levere hjelpen over den kolombianske grensa til Venezuela.

De legger ifølge Bye imidlertid opp til at en eventuell distribusjonen avhenger av samarbeid også med militæret i Venezuela.

– Dette er ikke en humanitæraksjon for USA. Målet er å utfordre enheten i militæret og spille på verdenssamfunnets ønske om å gi humanitær støtte, sier han.

Bye sier at «det er et ekstremt stort behov for humanitær hjelp» i Venezuela.

– Men dette er ikke måten å gjøre det på, sier han.

– Jeg er livredd for en sånn splittelse. Det komme ikke til å bli en enhetlig overgang fra den ene til den andre presidenten. Med en splittelse i militæret ligger borgerkrigen rett for døra. Det er en livsfarlig linje.

I en kronikk i avisa The New York Times advarer Jeffrey Sachs og den venezuelanske økonomen Francisco Rodrigues mot at USAs sanksjoner forverrer en allerede desperat situasjon, og at innblanding i Venezuela, på samme måte som i Afghanistan, Irak, og Libya, kan ende med blodig katastrofe.

Ser mørkt ut for Maduro

Bye mener at «å anerkjenne Guaidó er folkerettslig problematisk i forhold til prinsippet om diplomatisk anerkjennelse, et prinsipp både Norge og EU-land vanligvis legger til grunn».

– Guaidó har jo ikke noe fysisk kontroll over landet, sier han.

Bye tror likevel konflikten i Venezuela ender med at «Maduro må gi fra seg makten».

– Men jeg håper det kan skje etter en intern prosess, fordi regimeendring utenfra aldri er noe oppskrift for et bærekraftig demokrati. Du skal ikke ha lest mye historie for å skjønne at det er dømt til å mislykkes, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.
Tirsdag 26. november 2019
VANT: Demokratibevegelsen i Hongkong vant en massiv seier på søndag. Nå venter innbyggerne på reaksjonen fra Beijing.
Mandag 25. november 2019
FRITT VILT: Forrige måned ble stor­maktene enige om en våpenhvile for Nord-Syria. – I praksis har den aldri eksistert, sier talsperson for det syriskkurdiske PYD.