Mandag 4. februar 2019
MER MAKT: Tilhengere av president Abdel Fatah al-Sisi vil fjerne begrensninger om to presidentperioder slik at Sisi kan stille igjen. FOTO: KHALED DESOUKI, AFP/NTB SCANPIX
Parlamentarikere i Egypt vil endre landets grunnlov:
Fritt fram for Sisi
UBEGRENSET: Parlamentarikere vil åpne for at Egypts president kan stille til valg for mer enn to perioder. – Grunnloven ignoreres uansett, sier egyptisk ­politiker.

Egypt

Alliansen Støtt Egypt, en Sisi-lojal parlamentarisk blokk, fremmet i går forslag om å endre den egyptiske grunnloven for å bane vei for at president Abdel Fatah al-Sisi skal kunne stille til gjenvalg.

Dagens grunnlov begrenser hvor lenge en president kan sitte til to perioder. Det betyr at Sisi, som ble gjenvalgt for sin andre periode i heller tvilsomme valg i 2018, etter dagens grunnlov ikke kan stille til gjenvalg i 2022.

Endringsforslaget foreslår å fjerne begrensningen, men ønsker også å gi presidenten mer makt, skriver den egyptiske avisa Al-Masry Al-Youm.

Støtt Egypt har over halvpartene av de 596 setene i parlamentet. For at forslaget skal gå gjennom i parlamentet, må to tredeler av forsamlingen støtte det. Deretter vil endringen legges ut for en folkeavstemning.

– Alliansen og andre Sisi-tilhengere har nesten 90 prosent av setene i parlamentet. Det betyr at de vil presse gjennom de forslagene de ønsker, sier Khaled Dawoud til Klassekampen.

Fakta

Egypt:

• 25. januar 2011 tar folk til gatene i protest mot Egypts mangårige president Hosni Mubarak. Tre uker senere tvinges han til å gå av.

• I 2012 blir Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet valgt som president.

• I juli 2013 blir det massive demonstrasjoner mot islamistenes styre. Forsvarssjef Abdel Fatah al-Sisi avsetter Mursi.

• Sisi velges som landets president i 2014 og 2018. Valgene er blitt kritisert.

Gir flere friheter

Han er en frontfigur i Den egyptiske bevegelsen for et demokratisk og sivilt Egypt.

«Endringsforslaget kommer som en utbedring av den nåværende grunnloven, og vil sikre større og mer omfattende friheter», skriver lederen av Støtt Egypt, Abdel Hadi al-Qasabi, i en pressemelding.

Han skriver også at det bare er det egyptiske folket som skal avgjøre slike endringer. Det har ikke lykkes Klassekampen å få ytterligere kommentar fra Støtt Egypt.

Autokratisk regime

Dagens grunnlov ble utformet i 2014, året etter at den daværende forsvarssjefen Sisi avsatte Mohamed Mursi. Mursi, fra Det muslimske brorskapet, var landets første folkevalgte president.

Avsettelsen av Mursi skjedde etter store demonstrasjoner etter islamistenes styre i Egypt, og hadde bred støtte både på venstre- og høyresida i Egypt.

Snart ble det klart at avsettelsen banet vei for et nytt autokratisk regime. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner kan så mange som 60.000 aktivister være fengslet. Det omfatter også Sisi-tilhengere som har uttrykt bekymring over regimet i landet.

– Dagens grunnlov legger strenge begrensninger for å endre nettopp presidentperioden. Meningen var å forhindre at vi igjen ender opp med en president som sitter for livet, understreker Dawoud.

Det betyr, ifølge ham, at endringsforslaget i seg selv strider mot grunnloven.

Dowoud understreker at folkets opprør i 2011 var rettet mot systemet som gjorde det mulig for president Hosni Mubarak å styre i 30 år.

– Nå er vi på vei tilbake dit igjen. Dette er skremmende, og framtida for et demokratisk Egypt er dyster, sier han.

En god grunnlov

Ziad al-Elemy er en av frontfigurene i Det sosialdemokratiske partiet i Egypt. Partiet har fire medlemmer i parlamentet. Han var også en av lederne for Alliansen av unge revolusjonære som ble etablert under opprøret i 2011.

– Dagens grunnlov sikrer omfattende friheter. Jeg mener selv det er en god grunnlov, med unntak av at den åpner for militære rettssaker mot sivile, sier Elemy.

– Men grunnloven trådte aldri i kraft, og grunnlovsbrudd foregår daglig. Selv Sisi-tilhengere fengsles om de ytrer seg mot regimet, understreker han.

Elemy sier at landet er i en epoke «uten rom for politisk aktivitet».

– Partiene kan ikke engang holde politiske møter eller dele ut løpesedler uten tillatelse fra sikkerhetspolitiet. Likevel vil vi kjempe videre for å sikre våre barn en verdig framtid. Det kan rett og slett ikke fortsette slik, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.