Mandag 4. februar 2019
MER MAKT: Tilhengere av president Abdel Fatah al-Sisi vil fjerne begrensninger om to presidentperioder slik at Sisi kan stille igjen. FOTO: KHALED DESOUKI, AFP/NTB SCANPIX
Parlamentarikere i Egypt vil endre landets grunnlov:
Fritt fram for Sisi
UBEGRENSET: Parlamentarikere vil åpne for at Egypts president kan stille til valg for mer enn to perioder. – Grunnloven ignoreres uansett, sier egyptisk ­politiker.

Egypt

Alliansen Støtt Egypt, en Sisi-lojal parlamentarisk blokk, fremmet i går forslag om å endre den egyptiske grunnloven for å bane vei for at president Abdel Fatah al-Sisi skal kunne stille til gjenvalg.

Dagens grunnlov begrenser hvor lenge en president kan sitte til to perioder. Det betyr at Sisi, som ble gjenvalgt for sin andre periode i heller tvilsomme valg i 2018, etter dagens grunnlov ikke kan stille til gjenvalg i 2022.

Endringsforslaget foreslår å fjerne begrensningen, men ønsker også å gi presidenten mer makt, skriver den egyptiske avisa Al-Masry Al-Youm.

Støtt Egypt har over halvpartene av de 596 setene i parlamentet. For at forslaget skal gå gjennom i parlamentet, må to tredeler av forsamlingen støtte det. Deretter vil endringen legges ut for en folkeavstemning.

– Alliansen og andre Sisi-tilhengere har nesten 90 prosent av setene i parlamentet. Det betyr at de vil presse gjennom de forslagene de ønsker, sier Khaled Dawoud til Klassekampen.

Fakta

Egypt:

• 25. januar 2011 tar folk til gatene i protest mot Egypts mangårige president Hosni Mubarak. Tre uker senere tvinges han til å gå av.

• I 2012 blir Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet valgt som president.

• I juli 2013 blir det massive demonstrasjoner mot islamistenes styre. Forsvarssjef Abdel Fatah al-Sisi avsetter Mursi.

• Sisi velges som landets president i 2014 og 2018. Valgene er blitt kritisert.

Gir flere friheter

Han er en frontfigur i Den egyptiske bevegelsen for et demokratisk og sivilt Egypt.

«Endringsforslaget kommer som en utbedring av den nåværende grunnloven, og vil sikre større og mer omfattende friheter», skriver lederen av Støtt Egypt, Abdel Hadi al-Qasabi, i en pressemelding.

Han skriver også at det bare er det egyptiske folket som skal avgjøre slike endringer. Det har ikke lykkes Klassekampen å få ytterligere kommentar fra Støtt Egypt.

Autokratisk regime

Dagens grunnlov ble utformet i 2014, året etter at den daværende forsvarssjefen Sisi avsatte Mohamed Mursi. Mursi, fra Det muslimske brorskapet, var landets første folkevalgte president.

Avsettelsen av Mursi skjedde etter store demonstrasjoner etter islamistenes styre i Egypt, og hadde bred støtte både på venstre- og høyresida i Egypt.

Snart ble det klart at avsettelsen banet vei for et nytt autokratisk regime. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner kan så mange som 60.000 aktivister være fengslet. Det omfatter også Sisi-tilhengere som har uttrykt bekymring over regimet i landet.

– Dagens grunnlov legger strenge begrensninger for å endre nettopp presidentperioden. Meningen var å forhindre at vi igjen ender opp med en president som sitter for livet, understreker Dawoud.

Det betyr, ifølge ham, at endringsforslaget i seg selv strider mot grunnloven.

Dowoud understreker at folkets opprør i 2011 var rettet mot systemet som gjorde det mulig for president Hosni Mubarak å styre i 30 år.

– Nå er vi på vei tilbake dit igjen. Dette er skremmende, og framtida for et demokratisk Egypt er dyster, sier han.

En god grunnlov

Ziad al-Elemy er en av frontfigurene i Det sosialdemokratiske partiet i Egypt. Partiet har fire medlemmer i parlamentet. Han var også en av lederne for Alliansen av unge revolusjonære som ble etablert under opprøret i 2011.

– Dagens grunnlov sikrer omfattende friheter. Jeg mener selv det er en god grunnlov, med unntak av at den åpner for militære rettssaker mot sivile, sier Elemy.

– Men grunnloven trådte aldri i kraft, og grunnlovsbrudd foregår daglig. Selv Sisi-tilhengere fengsles om de ytrer seg mot regimet, understreker han.

Elemy sier at landet er i en epoke «uten rom for politisk aktivitet».

– Partiene kan ikke engang holde politiske møter eller dele ut løpesedler uten tillatelse fra sikkerhetspolitiet. Likevel vil vi kjempe videre for å sikre våre barn en verdig framtid. Det kan rett og slett ikke fortsette slik, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.