Mandag 4. februar 2019
MER MAKT: Tilhengere av president Abdel Fatah al-Sisi vil fjerne begrensninger om to presidentperioder slik at Sisi kan stille igjen. FOTO: KHALED DESOUKI, AFP/NTB SCANPIX
Parlamentarikere i Egypt vil endre landets grunnlov:
Fritt fram for Sisi
UBEGRENSET: Parlamentarikere vil åpne for at Egypts president kan stille til valg for mer enn to perioder. – Grunnloven ignoreres uansett, sier egyptisk ­politiker.

Egypt

Alliansen Støtt Egypt, en Sisi-lojal parlamentarisk blokk, fremmet i går forslag om å endre den egyptiske grunnloven for å bane vei for at president Abdel Fatah al-Sisi skal kunne stille til gjenvalg.

Dagens grunnlov begrenser hvor lenge en president kan sitte til to perioder. Det betyr at Sisi, som ble gjenvalgt for sin andre periode i heller tvilsomme valg i 2018, etter dagens grunnlov ikke kan stille til gjenvalg i 2022.

Endringsforslaget foreslår å fjerne begrensningen, men ønsker også å gi presidenten mer makt, skriver den egyptiske avisa Al-Masry Al-Youm.

Støtt Egypt har over halvpartene av de 596 setene i parlamentet. For at forslaget skal gå gjennom i parlamentet, må to tredeler av forsamlingen støtte det. Deretter vil endringen legges ut for en folkeavstemning.

– Alliansen og andre Sisi-tilhengere har nesten 90 prosent av setene i parlamentet. Det betyr at de vil presse gjennom de forslagene de ønsker, sier Khaled Dawoud til Klassekampen.

Fakta

Egypt:

• 25. januar 2011 tar folk til gatene i protest mot Egypts mangårige president Hosni Mubarak. Tre uker senere tvinges han til å gå av.

• I 2012 blir Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet valgt som president.

• I juli 2013 blir det massive demonstrasjoner mot islamistenes styre. Forsvarssjef Abdel Fatah al-Sisi avsetter Mursi.

• Sisi velges som landets president i 2014 og 2018. Valgene er blitt kritisert.

Gir flere friheter

Han er en frontfigur i Den egyptiske bevegelsen for et demokratisk og sivilt Egypt.

«Endringsforslaget kommer som en utbedring av den nåværende grunnloven, og vil sikre større og mer omfattende friheter», skriver lederen av Støtt Egypt, Abdel Hadi al-Qasabi, i en pressemelding.

Han skriver også at det bare er det egyptiske folket som skal avgjøre slike endringer. Det har ikke lykkes Klassekampen å få ytterligere kommentar fra Støtt Egypt.

Autokratisk regime

Dagens grunnlov ble utformet i 2014, året etter at den daværende forsvarssjefen Sisi avsatte Mohamed Mursi. Mursi, fra Det muslimske brorskapet, var landets første folkevalgte president.

Avsettelsen av Mursi skjedde etter store demonstrasjoner etter islamistenes styre i Egypt, og hadde bred støtte både på venstre- og høyresida i Egypt.

Snart ble det klart at avsettelsen banet vei for et nytt autokratisk regime. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner kan så mange som 60.000 aktivister være fengslet. Det omfatter også Sisi-tilhengere som har uttrykt bekymring over regimet i landet.

– Dagens grunnlov legger strenge begrensninger for å endre nettopp presidentperioden. Meningen var å forhindre at vi igjen ender opp med en president som sitter for livet, understreker Dawoud.

Det betyr, ifølge ham, at endringsforslaget i seg selv strider mot grunnloven.

Dowoud understreker at folkets opprør i 2011 var rettet mot systemet som gjorde det mulig for president Hosni Mubarak å styre i 30 år.

– Nå er vi på vei tilbake dit igjen. Dette er skremmende, og framtida for et demokratisk Egypt er dyster, sier han.

En god grunnlov

Ziad al-Elemy er en av frontfigurene i Det sosialdemokratiske partiet i Egypt. Partiet har fire medlemmer i parlamentet. Han var også en av lederne for Alliansen av unge revolusjonære som ble etablert under opprøret i 2011.

– Dagens grunnlov sikrer omfattende friheter. Jeg mener selv det er en god grunnlov, med unntak av at den åpner for militære rettssaker mot sivile, sier Elemy.

– Men grunnloven trådte aldri i kraft, og grunnlovsbrudd foregår daglig. Selv Sisi-tilhengere fengsles om de ytrer seg mot regimet, understreker han.

Elemy sier at landet er i en epoke «uten rom for politisk aktivitet».

– Partiene kan ikke engang holde politiske møter eller dele ut løpesedler uten tillatelse fra sikkerhetspolitiet. Likevel vil vi kjempe videre for å sikre våre barn en verdig framtid. Det kan rett og slett ikke fortsette slik, sier han.

amal.wahab@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.