Mandag 4. februar 2019
MASSIVT: Masseturismen som cruiseskip fører med seg, kan gå ut over steders identitet, mener førsteamanuensis Anniken Førde. Her besøker et cruiseskip Flåm i fjor sommer. FOTO: GUNNAR WIEDERSTRØM
Turistboomen har gitt 400 prosent flere gjester på 25 år:
Ser identitetskrise
Undersak

Uten minoriteter

Verken norske kommuner eller reiselivet gjør mye for å trekke fram de fem norske nasjonale minoritetene og minoritetenes historie, kultur og levesett, viser forskning fra Norges arktiske universitet (UiT).

Professor Kjell Olsen har forsket på hvordan Norge trekker fram historien og kulturen til våre nasjonale minoriteter.

Jøder, romanifolket (tatere), rom (sigøynere), kvener og skogfinner har i 20 år hatt status som nasjonale minoriteter. Samene har siden 1980 hatt status som urfolk.

– Kvenene, for eksempel, begynte å komme til Norge fra Tornedalen allerede på 1500-tallet, og har markert seg sterkt i mange lokalsamfunn. Likevel kommer dette lite fram på de ulike stedene, sier Olsen.

Han har sett på valg av stedsnavn, firmanavn og logoer, og finner svært få spor etter kvensk språk og kultur.

Olsen la fram sin forskning under en konferanse om makt og motmakt i reiselivet, som samtidig var et jubileumsseminar for nestor i norsk reiselivsforskning professor Arvid Viken, som nylig rundet 70 år. Der la også Anniken Førde fram sine funn om uroen for norske steders identitet.

ADVARER: Det er ikke bare jubel for pengene turist­veksten drar inn. Mange frykter for hjemplassens identitet, og minoriteter synes ikke, viser ny ­forskning.

TURISME

Forsker Anniken Førde ved Norges arktiske universitet (UiT) jobber med stedsutvikling og konkluderer med at lokalbefolkninger frykter at turisme endrer lokalsamfunn.

– Mobiliteten har økt sterkt. Ifølge professor Thomas Hylland Eriksen er det i løpet av én generasjon blitt 400 prosent flere turister i Norge. Han kaller det «overheating». I Tromsø har vinterturismen blitt tidoblet på sju år, sier Førde.

På Førdes hjemsted i Vesterålen er det satt opp skilt på kirkegården: «No camping please». I sommer gikk debatten blant annet om cruiseskipstrafikkens og lofot-turistenes avtrykk i klimaregnskap og lokalmiljøer.

Fakta

Økt reiseliv:

• I Norge hadde turister 33,3 millioner overnattinger i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var en økning på 27 prosent fra 2005, og både i 2016 og 2017 hadde norske hoteller rekordår i antall overnattinger, ifølge Norsk Reiseliv.

• Turister brukte 170 milliarder kroner i Norge 2018. Det gir ifølge NHO verdiskaping verdt 114 milliarder kroner, med cirka halvparten av verdiskapingen i transportsektoren.

• Turistnæringen har 160.000 årsverk, en vekst på 30 prosent for de siste ti årene.

Kamp om bygdas identitet

Men Førde mener lokalbefolkningens uro stikker dypere enn mangel på toaletter, parkeringsplasser og avfallsdunker.

– Det dreier seg om en frykt for at stedene mister viktige kvaliteter. Det er en kamp om bygder og byers identitet. En destinasjon er turistenes lekeplass, men er også et hjem for lokalbefolkningen, sier Førde.

Førsteamanuensisen har oppsøkt bygdelag, folkemøter og politiske møter over hele landet. Hun har fulgt debattsidene i lokale medier og på sosiale nettsteder og har snakket med sentrale aktører i reiselivet og i lokalsamfunn.

– Et cruiseskip kan slippe på land 4–5000 passasjerer i små kystbygder. Skipet sperrer i tillegg utsikten for lokalbefolkningen og det slipper ut forurensende røyk.

– Sett en grense

– Vi ser også økt klaging på ekskrementer og annen søppel rundt populære turistmål som Trolltunga og Prekestolen. Også i Lofoten er toalettmangelen stor, sier Førde.

Hun påpeker at store turistmål som Venezia og Barcelona har satt foten ned og begrenser tilstrømmingen, og mener dette må vurderes i «overopphetede» norske turistmål.

– Vi må ta denne uroen hos lokalbefolkningen på alvor og gjøre noe med det. Dette er en utfordring for kommuner og sentrale myndigheter.

Førde advarer mot å la suvenirbutikker dominere i byenes hovedgater, og er bekymret for hva økt bruk av privatutleie-nettstedet Airbnb betyr i lokalsamfunn.

Førde ber kommunene ta i bruk de reguleringsverktøyene de har tilgjengelig. Typiske turiststeder må sette en tålegrense der lokalsamfunnenes behov kommer først, mener hun. I debattinnlegg har hun argumentert mot masseturisme.

– Jeg er blitt kalt «statsfinansiert mobber» av enkelte aktører, men det er vår jobb å si ifra, sier forskeren.

rapp@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. februar 2019 kl. 10.14
Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.
Fredag 8. februar 2019
RØRSLA: Aps partisekretær ga partiet en «klar marsjordre» om å prioritere fagbevegelsen på listene før kommunevalget. Oslo Ap marsjerer motsatt vei.