Mandag 4. februar 2019
MASSIVT: Masseturismen som cruiseskip fører med seg, kan gå ut over steders identitet, mener førsteamanuensis Anniken Førde. Her besøker et cruiseskip Flåm i fjor sommer. FOTO: GUNNAR WIEDERSTRØM
Turistboomen har gitt 400 prosent flere gjester på 25 år:
Ser identitetskrise
Undersak

Uten minoriteter

Verken norske kommuner eller reiselivet gjør mye for å trekke fram de fem norske nasjonale minoritetene og minoritetenes historie, kultur og levesett, viser forskning fra Norges arktiske universitet (UiT).

Professor Kjell Olsen har forsket på hvordan Norge trekker fram historien og kulturen til våre nasjonale minoriteter.

Jøder, romanifolket (tatere), rom (sigøynere), kvener og skogfinner har i 20 år hatt status som nasjonale minoriteter. Samene har siden 1980 hatt status som urfolk.

– Kvenene, for eksempel, begynte å komme til Norge fra Tornedalen allerede på 1500-tallet, og har markert seg sterkt i mange lokalsamfunn. Likevel kommer dette lite fram på de ulike stedene, sier Olsen.

Han har sett på valg av stedsnavn, firmanavn og logoer, og finner svært få spor etter kvensk språk og kultur.

Olsen la fram sin forskning under en konferanse om makt og motmakt i reiselivet, som samtidig var et jubileumsseminar for nestor i norsk reiselivsforskning professor Arvid Viken, som nylig rundet 70 år. Der la også Anniken Førde fram sine funn om uroen for norske steders identitet.

ADVARER: Det er ikke bare jubel for pengene turist­veksten drar inn. Mange frykter for hjemplassens identitet, og minoriteter synes ikke, viser ny ­forskning.

TURISME

Forsker Anniken Førde ved Norges arktiske universitet (UiT) jobber med stedsutvikling og konkluderer med at lokalbefolkninger frykter at turisme endrer lokalsamfunn.

– Mobiliteten har økt sterkt. Ifølge professor Thomas Hylland Eriksen er det i løpet av én generasjon blitt 400 prosent flere turister i Norge. Han kaller det «overheating». I Tromsø har vinterturismen blitt tidoblet på sju år, sier Førde.

På Førdes hjemsted i Vesterålen er det satt opp skilt på kirkegården: «No camping please». I sommer gikk debatten blant annet om cruiseskipstrafikkens og lofot-turistenes avtrykk i klimaregnskap og lokalmiljøer.

Fakta

Økt reiseliv:

• I Norge hadde turister 33,3 millioner overnattinger i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var en økning på 27 prosent fra 2005, og både i 2016 og 2017 hadde norske hoteller rekordår i antall overnattinger, ifølge Norsk Reiseliv.

• Turister brukte 170 milliarder kroner i Norge 2018. Det gir ifølge NHO verdiskaping verdt 114 milliarder kroner, med cirka halvparten av verdiskapingen i transportsektoren.

• Turistnæringen har 160.000 årsverk, en vekst på 30 prosent for de siste ti årene.

Kamp om bygdas identitet

Men Førde mener lokalbefolkningens uro stikker dypere enn mangel på toaletter, parkeringsplasser og avfallsdunker.

– Det dreier seg om en frykt for at stedene mister viktige kvaliteter. Det er en kamp om bygder og byers identitet. En destinasjon er turistenes lekeplass, men er også et hjem for lokalbefolkningen, sier Førde.

Førsteamanuensisen har oppsøkt bygdelag, folkemøter og politiske møter over hele landet. Hun har fulgt debattsidene i lokale medier og på sosiale nettsteder og har snakket med sentrale aktører i reiselivet og i lokalsamfunn.

– Et cruiseskip kan slippe på land 4–5000 passasjerer i små kystbygder. Skipet sperrer i tillegg utsikten for lokalbefolkningen og det slipper ut forurensende røyk.

– Sett en grense

– Vi ser også økt klaging på ekskrementer og annen søppel rundt populære turistmål som Trolltunga og Prekestolen. Også i Lofoten er toalettmangelen stor, sier Førde.

Hun påpeker at store turistmål som Venezia og Barcelona har satt foten ned og begrenser tilstrømmingen, og mener dette må vurderes i «overopphetede» norske turistmål.

– Vi må ta denne uroen hos lokalbefolkningen på alvor og gjøre noe med det. Dette er en utfordring for kommuner og sentrale myndigheter.

Førde advarer mot å la suvenirbutikker dominere i byenes hovedgater, og er bekymret for hva økt bruk av privatutleie-nettstedet Airbnb betyr i lokalsamfunn.

Førde ber kommunene ta i bruk de reguleringsverktøyene de har tilgjengelig. Typiske turiststeder må sette en tålegrense der lokalsamfunnenes behov kommer først, mener hun. I debattinnlegg har hun argumentert mot masseturisme.

– Jeg er blitt kalt «statsfinansiert mobber» av enkelte aktører, men det er vår jobb å si ifra, sier forskeren.

rapp@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. februar 2019 kl. 10.14
Onsdag 17. april 2019
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.
Tirsdag 16. april 2019
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.
Mandag 15. april 2019
NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.
Lørdag 13. april 2019
KALDT: Amerikanske bombefly langs norskekysten og en russisk skyteøvelse utenfor Lofoten. Forsvaret bekrefter at situasjonen i nord har tilspisset seg etter høstens Nato-øvelse.
Fredag 12. april 2019
I BLINDE: Forsvarets overvåkingsfly skal holde oppsikt over de enorme norske havområdene i nord. Denne bered­skapen er nå kraftig svekket.
Torsdag 11. april 2019
NOK: Ordførere på Nordmøre lover å utrede innmelding i Trøndelag etter folkekrav. Bygdeforsker mener det kan bli slutten for Møre og Romsdal som eget fylke.
Onsdag 10. april 2019
OLJESØL: Statens miljøekspertar frykta oljeutslepp kunne gje samanbrot i sjøfuglbestandar rundt Bjørnøya. Eit eksternt konsulentselskap meinte det var ugrunngitt.
Tirsdag 9. april 2019
SAMARBEID: Martin Kolberg (Ap) sier nei til samarbeid mellom Rødt og Ap. Raymond Johansen (Ap) er uenig. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det kommer an på partienes utvikling.
Mandag 8. april 2019
ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.
Lørdag 6. april 2019
DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.