Lørdag 2. februar 2019
BOMSKUDD: Frp har fått gjennomslag for at den nye flertallsregjeringen skal innføre et nytt skattefradrag for bompengeutgifter. Det kan føre til flere bompengeprosjekter, tror økonomer. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX
Frps bompengeseier kan føre til flere bompengeprosjekter, ifølge økonomer:
Kan gi bompenge-boom
BOMTUR: Regjeringen skal innføre skattefradrag for bompenger. Det kan føre til flere bompengeprosjekter, ifølge Transportøkonomisk institutt og NHO.

REGJERINGEN

En av Frps viktigste seiere i regjeringsplattformen er et løfte om skattefradrag for bompengeutgifter. Hvordan fradraget skal utformes, er ikke konkretisert. Uansett er det ikke sikkert at Frp-seieren vil slå helt ut slik Frp har sett for seg.

Kjell Werner Johansen, assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt, sier til Klassekampen at bompengefradraget vil kunne føre til flere bompenge­prosjekter.

– Den lokale viljen til å iverksette nye bompenge­prosjekter kan bli større dersom lokale pendlere får avgiftsfradrag fra staten, sier Johansen.

– Blir effekten forsterket av at regjeringen allerede har økt den statlige andelen av finansieringen i bompenge­prosjekter?

– Ja, det kan man si. Det betyr at staten indirekte tar mer av regningen.

Fakta

Bompenger:

• Bompenger fastsettes etter vedtak i Stortinget.

• Før et bompengeprosjekt havner i Stortinget, skal prosjektet ha utgangspunkt i et lokalt vedtak fra kommunen eller fylket som er direkte berørt.

• Etter lokalt vedtak behandles prosjektet av henholdsvis Statens vegvesen og lokale myndigheter i to runder, før endelig forslag til bompengeprosjekt ender hos Samferdselsdepartementet, som legger forslaget fram for Stortinget.

Kilde: Faktisk.no

NHO er enig

Johansen får støtte fra NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

– Det resonnementet følger jeg helt ut, sier han.

Han understreker at regjeringen ikke har sagt noe om hvordan fradraget skal utformes, og at det derfor er vanskelig å uttale seg om. Men han mener like fullt at et nytt skattefradrag vil kunne stimulere lokale myndigheter til å sette i gang nye bompengeprosjekter.

– Det er ganske åpenbart. Når en kommune eller fylkeskommune vurderer et bompengeprosjekt, så har de en pris per passering som står og lyser mot dem. Oppslutningen lokalt vil helt klart avhenge av prisen, og med et fradrag blir den mindre. Det subsidie­elementet kommer i så fall fra staten, og blir i praksis en overføring fra dem som ikke kjører bil, gående og syklister, til bilistene, sier Dørum som erkjenner å tilhøre «den rasen økonomer som tror pris avgjør».

Han advarer mot et fradrag som vil gjøre bompenger dårligere egnet til å regulere trafikkvolumet, slik man blant annet gjør i Oslo.

– Dersom fradraget tas på marginalskatten, slik at hver bompengepassering blir billigere, da tilsier enkel økonomisk teori at du kjører flere ganger. Da må du sette opp bompengetakstene for å holde trafikkvolumet nede, sier sjeføkonomen.

Frp avviser kritikken

Frps Bård Hoksrud er nå tilbake på Stortinget som medlem av finanskomiteen, etter et avbrekk som landbruksminister. Han sier til Klassekampen han ikke tror et nytt fradrag vil føre til at lokale myndigheter vil «pøse på med nye bompengeprosjekter».

– Det finnes en grense for hva folk er villige til å betale i bompenger, sier han.

– Men vil ikke et fradrag nettopp flytte litt på den grensa? Staten skal jo ta litt mer av regningen?

– Nei, det tror jeg ikke. Frp ønsker å bygge masse ny vei, og at staten skal ta en større andel av finansieringen. Derfor er dette et veldig bra tiltak, syns jeg, der regjeringen viser forståelse for at bompenger er en veldig stor utgift for veldig mange, sier han og understreker at Frp primært ønsker statlig fullfinansierte veier.

Naf venter uansett mer bompenger, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste.

– Bompengeregningen kommer dessverre til å øke framover, uavhengig av dette nye forslaget. Det er bare å se til allerede vedtatte bypakker og veiutbygginger, sier hun.

– Det finnes allerede muligheter for å trekke fra bompenger på skatten for den som «har behov for bil» og for næring. Nå lover regjeringen at det skal innføres noe mer, og da forventer vi at det blir en ordning som folk som er avhengige av bilen i sin hverdag merker. Hvis ikke, er ikke dette løftet fra regjeringen mye verdt, fortsetter Ryste.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. februar 2019 kl. 11.24
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.