Lørdag 2. februar 2019
BOMSKUDD: Frp har fått gjennomslag for at den nye flertallsregjeringen skal innføre et nytt skattefradrag for bompengeutgifter. Det kan føre til flere bompengeprosjekter, tror økonomer. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX
Frps bompengeseier kan føre til flere bompengeprosjekter, ifølge økonomer:
Kan gi bompenge-boom
BOMTUR: Regjeringen skal innføre skattefradrag for bompenger. Det kan føre til flere bompengeprosjekter, ifølge Transportøkonomisk institutt og NHO.

REGJERINGEN

En av Frps viktigste seiere i regjeringsplattformen er et løfte om skattefradrag for bompengeutgifter. Hvordan fradraget skal utformes, er ikke konkretisert. Uansett er det ikke sikkert at Frp-seieren vil slå helt ut slik Frp har sett for seg.

Kjell Werner Johansen, assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt, sier til Klassekampen at bompengefradraget vil kunne føre til flere bompenge­prosjekter.

– Den lokale viljen til å iverksette nye bompenge­prosjekter kan bli større dersom lokale pendlere får avgiftsfradrag fra staten, sier Johansen.

– Blir effekten forsterket av at regjeringen allerede har økt den statlige andelen av finansieringen i bompenge­prosjekter?

– Ja, det kan man si. Det betyr at staten indirekte tar mer av regningen.

Fakta

Bompenger:

• Bompenger fastsettes etter vedtak i Stortinget.

• Før et bompengeprosjekt havner i Stortinget, skal prosjektet ha utgangspunkt i et lokalt vedtak fra kommunen eller fylket som er direkte berørt.

• Etter lokalt vedtak behandles prosjektet av henholdsvis Statens vegvesen og lokale myndigheter i to runder, før endelig forslag til bompengeprosjekt ender hos Samferdselsdepartementet, som legger forslaget fram for Stortinget.

Kilde: Faktisk.no

NHO er enig

Johansen får støtte fra NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

– Det resonnementet følger jeg helt ut, sier han.

Han understreker at regjeringen ikke har sagt noe om hvordan fradraget skal utformes, og at det derfor er vanskelig å uttale seg om. Men han mener like fullt at et nytt skattefradrag vil kunne stimulere lokale myndigheter til å sette i gang nye bompengeprosjekter.

– Det er ganske åpenbart. Når en kommune eller fylkeskommune vurderer et bompengeprosjekt, så har de en pris per passering som står og lyser mot dem. Oppslutningen lokalt vil helt klart avhenge av prisen, og med et fradrag blir den mindre. Det subsidie­elementet kommer i så fall fra staten, og blir i praksis en overføring fra dem som ikke kjører bil, gående og syklister, til bilistene, sier Dørum som erkjenner å tilhøre «den rasen økonomer som tror pris avgjør».

Han advarer mot et fradrag som vil gjøre bompenger dårligere egnet til å regulere trafikkvolumet, slik man blant annet gjør i Oslo.

– Dersom fradraget tas på marginalskatten, slik at hver bompengepassering blir billigere, da tilsier enkel økonomisk teori at du kjører flere ganger. Da må du sette opp bompengetakstene for å holde trafikkvolumet nede, sier sjeføkonomen.

Frp avviser kritikken

Frps Bård Hoksrud er nå tilbake på Stortinget som medlem av finanskomiteen, etter et avbrekk som landbruksminister. Han sier til Klassekampen han ikke tror et nytt fradrag vil føre til at lokale myndigheter vil «pøse på med nye bompengeprosjekter».

– Det finnes en grense for hva folk er villige til å betale i bompenger, sier han.

– Men vil ikke et fradrag nettopp flytte litt på den grensa? Staten skal jo ta litt mer av regningen?

– Nei, det tror jeg ikke. Frp ønsker å bygge masse ny vei, og at staten skal ta en større andel av finansieringen. Derfor er dette et veldig bra tiltak, syns jeg, der regjeringen viser forståelse for at bompenger er en veldig stor utgift for veldig mange, sier han og understreker at Frp primært ønsker statlig fullfinansierte veier.

Naf venter uansett mer bompenger, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste.

– Bompengeregningen kommer dessverre til å øke framover, uavhengig av dette nye forslaget. Det er bare å se til allerede vedtatte bypakker og veiutbygginger, sier hun.

– Det finnes allerede muligheter for å trekke fra bompenger på skatten for den som «har behov for bil» og for næring. Nå lover regjeringen at det skal innføres noe mer, og da forventer vi at det blir en ordning som folk som er avhengige av bilen i sin hverdag merker. Hvis ikke, er ikke dette løftet fra regjeringen mye verdt, fortsetter Ryste.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. februar 2019 kl. 11.24
Mandag 21. oktober 2019
OPPGITTE: Lokale Abid Raja-støttespillere reagerer på behandlingen han får av regjeringspartnerne Høyre, Frp og KrF.
Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.