Lørdag 2. februar 2019
FEM BERØRTE: Etter det Klassekampen kjenner til, er det oppdaget likheter mellom Eirin Gundersens diktning og verk av Lina Undrum Mariussen, Kjersti Bjørkmo, Mona Vetrhus, Janne-Camilla Lyster og Eli Fossdal Vaage. Samtlige har debutert etter 2005. FOTO: FINN STÅLE FELBERG, Anna-Julia Granberg, Tale Hendnes, MORTEN brun
Minst fem samtidspoeter skal ha gjenfunnet brokker av sine egne tekster i Eirin Gundersens bøker:
– Forlaget har et ansvar
Undersak

Eksempler på likheter

I samtlige av Eirin Gundersens tre diktsamlinger – «Du er menneske nå» (2015), «Alt som ikke har blitt tjoret fast» (2017) og «Lyder jeg ikke kan høre» (2019) – siterer og parafraserer hun andre samtids­poeter. Dette er noen eksempler fra et større materiale Klassekampen har fått tilgang til.

Kjersti Bjørkmo, «Jeg har prøvd å bli venn med dyrene» (2014):

«… Jeg møtte mennesker/ som hadde mørke sjøer i seg,/ med ansiktene til dem de savner, svevende/ mellom bunn og overflate.»

Gundersen (2015):

«av og til mennesker med mørke sjøer i seg/ og ansiktene til dem de savner, drivende et sted mellom bunn og overflate»

*

Eli Fossdal Vaage, «Hekla myter» (2014):

«Formødrene mine var småjenter/ som song salmar om fortapinga»

Gundersen (2017):

«Formødrene mine var småunger,/ som sang salmer om fortapelsen»

*

Mona Vetrhus, «Nokre gutar kjem ikkje heim i kveld» (2012):

«Mormor har ein bror som forsvann/ på havet/ ho viser meg bildet/ han står i masta på den store båten// eg sit i den vesle båten/ vatnet siv inn mellom båtborda// ein dag skulle han koma opp frå bølgjene/ vassa ut av tangen/ og heim»

Gundersen (2017):

«Mamma hadde en far og to brødre som aldri kom tilbake – på bildet står de ved siden av hverandre i båten, sammen med resten av mannskapet på fem. Hun ventet i flere uker, ville ikke gi opp håpet; en dag skulle de komme opp fra bølgene, vasse ut av tangen og hjem.»

*

Janne-Camilla Lyster, «Jegeren» (2012):

«Jordene like hver høst, oppløyde, grålige og med gult bjørkeløv spredt langs ytterkantene. Den samme bevegelsen i gardinene på soverommet»

Gundersen (2019):

«Jordene like hver høst, oppløyde, grålige, ytterkantene dekket av gult bjørkeløv. Den samme bevegelsen i trærne som i gardinene på soverommet»

Saken er rettet 3. februar 2019: Kjersti Bjørkmo var presentert som opphavskvinne til feil dikt. Dette er rettet. Red.

Erlend Loe
– En redaktør som følger med på norsk lyrikk, burde ha oppdaget dette, sier Erlend Loe om Gyldendals plagiatsak.

Bøker

I går kunne Klassekampen melde at Gyldendal har trukket de tre diktsamlingene til Eirin Gundersen fra markedet. Årsaken skal være plagie­ring av flere samtidspoeter.

Etter det Klassekampen kjenner til, er det oppdaget likheter mellom Gundersens diktning og verk av poetene Janne-Camilla Lyster, Kjersti Bjørkmo, Lina Undrum Mariussen, Mona Vetrhus og Eli Fossdal Vaage.

Forfatter Erlend Loe reagerer på at ingen har oppdaget den påståtte plagieringen før nå. På Twitter skriver han følgende: «En trist ting med Eirin Gundersen-hendelsen er at det antyder at ikke engang forlagsredaktører eller anmeldere leser lyrikk.»

Fakta

Gyldendal-bøker trukket:

• I går kunne Klassekampen melde at Gyldendal har trukket de tre diktsamlingene til Eirin Gundersen fra markedet.

• Klassekampen kjenner til at det er funnet likheter mellom Gundersens dikt og verk av Janne-Camilla Lyster, Kjersti Bjørkmo, Lina Undrum Mariussen, Mona Vetrhus og Eli Fossdal Vaage.

– Ikke bare poetens ansvar

Overfor Klassekampen understreker Loe at han bare kjenner til saken fra medieomtalen, men at han synes det er pussig at ikke forlaget, kritikere, lyrikere eller andre lesere har oppdaget likhetene tidligere.

– En lyrikkredaktør som følger med i norsk lyrikk, burde ha oppdaget det og stilt spørsmål ved det. Så ja, dette er ikke bare forfatterens ansvar, men også forlagets, uttaler Loe.

Han mener for øvrig at det er helt greit å låne setninger, men at det må gjøres på en måte som lar leseren ane at de kommer fra et annet sted.

– Det må bryte forfatterens egen tekst, på et vis, og peke mot at det er et lån eller en inspirasjon, selv om det godt kan være uklart hvor det er fra, sier Loe.

– Hvis forfatteren later som om det er hennes egne setninger og ikke sier noe, og ingen skjønner det før alle plutselig ser det, har noe gått galt.

Frikjenner forlaget

Forfatter Rune Christiansen har hatt Eirin Gundersen som elev på Forfatterstudiet i Bø. Han synes plagiatsaken er «forferdelig trist».

– Jeg er helt sikker på at dette ikke er en forfatter som har vært sleip eller ond. Det er snakk om et ungt menneske – et stort talent – som ikke har jobbet godt nok med omarbeidelse og kildehenvisning.

Christiansen har lest alle bøkene til Gundersen, og trekker særlig fram den siste, «Lyder jeg ikke kan høre», som en sterk utgivelse.

– Jeg må innrømme at jeg ikke oppdaget noen trøblete ting da jeg leste den. De plagiat­eksemplene jeg har sett nå, hadde hun klart seg uten.

– Men burde ikke forlaget ha oppdaget dette? Eller i det minste ha snakket med Gundersen om bruk av andres verk?

– Nei, jeg synes ikke det er riktig å klandre forlaget. Det er åpenbart at alle forfattere bruker en mengde av referanser fra litteratur, film og alt mulig annet, sier Christiansen, som riktignok tror at både forlag og forfattere vil lære av dette.

– Nå vil naturligvis alle redaktører spørre forfatterne sine om de har brukt stoff fra andre verk.

Litterært råd vil se på saken

Gundersen har siden debuten i 2015 fått anmeldelser i en rekke publikasjoner. Hun har også mottatt diversestipend (2017) og arbeidsstipend (2018) på henholdsvis 20.000 og 261.539 kroner.

De to stipendene deles ut av Forfatterforeningens litterære råd, som skal ha god oversikt over norsk samtidslitteratur. Klassekampen har spurt rådets leder, Kristine Næss, om de ikke burde ha oppdaget den påståtte plagieringen.

Næss svarer at Gundersen fikk tildelt stipend på grunnlag av de to første bøkene sine. Hun viser videre til påstanden i gårsdagens sak, hvor Lina Undrum Mariussen beskriver Gundersens bøker som kollasjer over andre verk.

– Hvis det stemmer, er det altså noe verken forlag eller anmeldere har sett. Rådet må få anledning til å vurdere saken og bøkene før de uttaler seg om noe som er så trist og alvorlig for den det gjelder, uttaler Næss.

– Kan det bli aktuelt å kreve stipendene tilbakebetalt om det viser seg at alle bøkene til Gundersen består av omfattende plagiering?

– Det har jeg foreløpig ikke grunnlag for å uttale meg om. Det er uansett noe som må drøftes med Statens kunstnerstipend.

Gyldendal besvarte ikke Klassekampens henvendelser i går.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 3. februar 2019 kl. 10.52
Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.