Fredag 1. februar 2019
GIR IKKE OPP: Tilhengere av Venezuelas president Nicolás Maduro i Caracas sist helg, etter at opposisjonsleder Juan Guaidó erklærte seg som overgangspresident. FOTO: ARIANA CUBILLOS, AP/NTB SCANPIX
• Begge sider mobiliserer i Venezuela • Uruguay tilbyr mekling
Styrkeprøve i Caracas
LOKKER SOLDATER: Juan Guaidó hevder opposisjonen har «hemmelige møter» med militære i Venezuela. FOTO: ARIANA CUBILLOS, AP/NTB SCANPIX
Miguel R. Tinker Salas
KLINSJ: Både opposisjonen og regjeringssida i Venezuela skal ut i gatene i morgen, på 20-årsdagen for «den bolivarske revolusjonen».

En drøy uke etter at opposisjons­leder Juan Guaidó erklærte seg selv som Venezuelas rettmessige president, mobiliserer begge sider nå til massemønstringer i landet.

I hovedstaden Caracas er det ventet at store folkemengder fra både opposisjons- og regjeringssida vil marsjere i morgen, som er 20-årsdagen for den første innsettelsen av tidligere president Hugo Chávez.

Fakta

Guaidó vs. Maduro:

• Den 10. januar ble Nicolás Maduro innsatt for seks nye år som president i Venezuela, etter et valg som opposisjonen og en rekke land anså som ugyldig.

• 25. januar erklærte lederen i Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó, at han var landets legitime president.

• Guaidó har foreløpig blitt anerkjent av blant andre USA, Canada, Brasil, Argentina, Chile, Israel og Australia.

• Maduro anses fortsatt som president av land som Kina, India, Sør-Afrika, Russland, Tyrkia, Iran, Hellas og New Zealand.

Full mobilisering

Guaidó ba mandag tilhengerne om å delta i en streik onsdag, og manet til en «stor nasjonal og internasjonal massemønstring» mot sittende president Nicolás Maduro lørdag.

Onsdag gikk nestlederen i det regjerende sosialistpartiet PSUV, Diosdado Cabello, ut på Twitter og ba folk samles på Avenida Bolívar i Caracas for å feire «de første 20 årene» av «den bolivarske revolusjonen» som Chávez startet. Cabello la til at han var «klar for kamp og nye seiere».

Mange frykter nye dødsfall. Ifølge FN-talsperson Rupert Colville har minst 40 personer blitt drept i den siste uroen, de fleste av sikkerhetsstyrkene i forbindelse med demonstrasjoner og husraid.

Maduro ble tatt i ed for seks nye år 10. januar, til kraftige protester fra opposisjonen og en rekke naboland som anser presidentvalget i mai i fjor som udemokratisk og ugyldig.

Inviterer til forhandlinger

USAs president Donald Trump ringte Guaidó onsdag for å gratulere ham med hans «historiske overtakelse» av makten, ifølge Trumps pressesekretær Sarah Sanders som kaller Maduro «den tidligere diktatoren».

I tillegg til USA og Canada har Guaidó, som inntil forrige uke var leder for nasjonalforsamlingen i Venezuela, blitt anerkjent av høyreregjeringene i naboland som Brasil, Argentina, Colombia og Chile.

Mexico og Uruguay har på sin side invitert partene i Venezuela til forhandlinger i Montevideo neste uke. Disse landene har, sammen med Kina, India, Sør-Afrika, Russland, Tyrkia, Hellas, Bolivia, Cuba og Nicaragua, ikke anerkjent Guaidó.

Mexicos nye venstreorienterte president Andrés Manuel López Obrador mener en slik dialog ikke kan ha Maduros avgang som forutsetning. Spanias sosialdemokratiske statsminister Pedro Sánchez har også tatt til orde for samtaler, men mener nye valg må til for å løse konflikten.

EU har gitt Maduro frist til førstkommende søndag for å annonsere nyvalg. Om det ikke skjer, vil også EU anse Guaidó som Venezuelas legitime president. Maduro har kun åpnet for nyvalg på nasjonalforsamling, og utelukker et nytt presidentvalg før 2025. Han gjentok nylig at han er åpen for en ny forhandlingsprosess med opposisjonen.

Møter militære

Det meste tyder på at Guaidó vil takke nei, ettersom han anser verken Maduro eller hans regjering som landets myndigheter. I en kronikk i avisa The New York Times onsdag skriver Guaidó at hans folk har «hemmelige møter» med offiserer i det venezuelanske forsvaret for å vinne dem over for å styrte Maduro.

Forsvarsledelsen i Venezuela har foreløpig gitt sin fulle støtte til Maduro.

– Opposisjonens strategi ser ut til å gå ut på å finne sprekker i det venezuelanske militæret og eskalere konflikten, sier professor Miguel R. Tinker Salas til Klassekampen.

Den venezuelanske historikeren er ansatt ved Pomona College i California, og har skrevet flere bøker om Venezuela, både under Chávez og etter hans død i 2013.

– Denne oppskriften kan lett spinne ut av kontroll, øke spenningene og føre til ytterligere konflikt i landet, mener.

Indre og ytre press

Samme dag som Trump ringte Guaidó, var Guaidós utsending til Washington, D.C., Carlos Vecchio, i møte med visepresident Mike Pence.

Vecchio deltok også på et arrangement i regi av tenketanken Atlantic Council, der han takket for USAs støtte, ifølge Time.

Vecchio forklarte at presset mot Maduro kommer fra tre kanter samtidig: gatene, nasjonalforsamlingen og omverdenen.

Gjenvalget av Maduro har blitt kritisert blant annet fordi sentrale opposisjonsledere var i husarrest eller på annet vis hindret i å stille.

Valget ble utlyst av en ny grunnlovsforsamling som Maduro opprettet etter å ha satt den opposisjonsstyrte nasjonalforsamlingen til side.

De største opposisjonspartiene endte med å boikotte valget i protest.

– De hevdet i bunn og grunn at de ikke kunne vinne og at de ikke stilte på jevne vilkår. Det nasjonale valgrådet som overvåket valget var det samme som godkjente opposisjonens seier i desember 2015, da de vant nasjonalforsamlingen. De valgte likevel å ikke delta i fjorårets valg, sier Salas.

Han mener dette rammet opposisjonskandidater som stilte, som Henri Falcón.

– Det overordnede poenget er at opposisjonen gikk for å søke støtte til internasjonalt press og en internasjonal strategi for å kaste Maduro.

Kritisk til ultimatum

Professoren er også kritisk til at EU vil anerkjenne Guaidó med mindre Maduro umiddelbart godtar nyvalg.

– Ultimatumet gjør ingenting for å få de motstridende kreftene i Venezuela til forhandlingsbordet, sier han.

– I praksis adopterer de USAs strategi som går ut på å orkestrere Maduros fall uten å ta hensyn til hvordan landet skal styres dersom han blir fjernet på grunnlovsstridig vis. EUs tilnærming viser mangel på lederskap.

yohans@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.