Fredag 1. februar 2019
GIR IKKE OPP: Tilhengere av Venezuelas president Nicolás Maduro i Caracas sist helg, etter at opposisjonsleder Juan Guaidó erklærte seg som overgangspresident. FOTO: ARIANA CUBILLOS, AP/NTB SCANPIX
• Begge sider mobiliserer i Venezuela • Uruguay tilbyr mekling
Styrkeprøve i Caracas
LOKKER SOLDATER: Juan Guaidó hevder opposisjonen har «hemmelige møter» med militære i Venezuela. FOTO: ARIANA CUBILLOS, AP/NTB SCANPIX
Miguel R. Tinker Salas
KLINSJ: Både opposisjonen og regjeringssida i Venezuela skal ut i gatene i morgen, på 20-årsdagen for «den bolivarske revolusjonen».

En drøy uke etter at opposisjons­leder Juan Guaidó erklærte seg selv som Venezuelas rettmessige president, mobiliserer begge sider nå til massemønstringer i landet.

I hovedstaden Caracas er det ventet at store folkemengder fra både opposisjons- og regjeringssida vil marsjere i morgen, som er 20-årsdagen for den første innsettelsen av tidligere president Hugo Chávez.

Fakta

Guaidó vs. Maduro:

• Den 10. januar ble Nicolás Maduro innsatt for seks nye år som president i Venezuela, etter et valg som opposisjonen og en rekke land anså som ugyldig.

• 25. januar erklærte lederen i Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó, at han var landets legitime president.

• Guaidó har foreløpig blitt anerkjent av blant andre USA, Canada, Brasil, Argentina, Chile, Israel og Australia.

• Maduro anses fortsatt som president av land som Kina, India, Sør-Afrika, Russland, Tyrkia, Iran, Hellas og New Zealand.

Full mobilisering

Guaidó ba mandag tilhengerne om å delta i en streik onsdag, og manet til en «stor nasjonal og internasjonal massemønstring» mot sittende president Nicolás Maduro lørdag.

Onsdag gikk nestlederen i det regjerende sosialistpartiet PSUV, Diosdado Cabello, ut på Twitter og ba folk samles på Avenida Bolívar i Caracas for å feire «de første 20 årene» av «den bolivarske revolusjonen» som Chávez startet. Cabello la til at han var «klar for kamp og nye seiere».

Mange frykter nye dødsfall. Ifølge FN-talsperson Rupert Colville har minst 40 personer blitt drept i den siste uroen, de fleste av sikkerhetsstyrkene i forbindelse med demonstrasjoner og husraid.

Maduro ble tatt i ed for seks nye år 10. januar, til kraftige protester fra opposisjonen og en rekke naboland som anser presidentvalget i mai i fjor som udemokratisk og ugyldig.

Inviterer til forhandlinger

USAs president Donald Trump ringte Guaidó onsdag for å gratulere ham med hans «historiske overtakelse» av makten, ifølge Trumps pressesekretær Sarah Sanders som kaller Maduro «den tidligere diktatoren».

I tillegg til USA og Canada har Guaidó, som inntil forrige uke var leder for nasjonalforsamlingen i Venezuela, blitt anerkjent av høyreregjeringene i naboland som Brasil, Argentina, Colombia og Chile.

Mexico og Uruguay har på sin side invitert partene i Venezuela til forhandlinger i Montevideo neste uke. Disse landene har, sammen med Kina, India, Sør-Afrika, Russland, Tyrkia, Hellas, Bolivia, Cuba og Nicaragua, ikke anerkjent Guaidó.

Mexicos nye venstreorienterte president Andrés Manuel López Obrador mener en slik dialog ikke kan ha Maduros avgang som forutsetning. Spanias sosialdemokratiske statsminister Pedro Sánchez har også tatt til orde for samtaler, men mener nye valg må til for å løse konflikten.

EU har gitt Maduro frist til førstkommende søndag for å annonsere nyvalg. Om det ikke skjer, vil også EU anse Guaidó som Venezuelas legitime president. Maduro har kun åpnet for nyvalg på nasjonalforsamling, og utelukker et nytt presidentvalg før 2025. Han gjentok nylig at han er åpen for en ny forhandlingsprosess med opposisjonen.

Møter militære

Det meste tyder på at Guaidó vil takke nei, ettersom han anser verken Maduro eller hans regjering som landets myndigheter. I en kronikk i avisa The New York Times onsdag skriver Guaidó at hans folk har «hemmelige møter» med offiserer i det venezuelanske forsvaret for å vinne dem over for å styrte Maduro.

Forsvarsledelsen i Venezuela har foreløpig gitt sin fulle støtte til Maduro.

– Opposisjonens strategi ser ut til å gå ut på å finne sprekker i det venezuelanske militæret og eskalere konflikten, sier professor Miguel R. Tinker Salas til Klassekampen.

Den venezuelanske historikeren er ansatt ved Pomona College i California, og har skrevet flere bøker om Venezuela, både under Chávez og etter hans død i 2013.

– Denne oppskriften kan lett spinne ut av kontroll, øke spenningene og føre til ytterligere konflikt i landet, mener.

Indre og ytre press

Samme dag som Trump ringte Guaidó, var Guaidós utsending til Washington, D.C., Carlos Vecchio, i møte med visepresident Mike Pence.

Vecchio deltok også på et arrangement i regi av tenketanken Atlantic Council, der han takket for USAs støtte, ifølge Time.

Vecchio forklarte at presset mot Maduro kommer fra tre kanter samtidig: gatene, nasjonalforsamlingen og omverdenen.

Gjenvalget av Maduro har blitt kritisert blant annet fordi sentrale opposisjonsledere var i husarrest eller på annet vis hindret i å stille.

Valget ble utlyst av en ny grunnlovsforsamling som Maduro opprettet etter å ha satt den opposisjonsstyrte nasjonalforsamlingen til side.

De største opposisjonspartiene endte med å boikotte valget i protest.

– De hevdet i bunn og grunn at de ikke kunne vinne og at de ikke stilte på jevne vilkår. Det nasjonale valgrådet som overvåket valget var det samme som godkjente opposisjonens seier i desember 2015, da de vant nasjonalforsamlingen. De valgte likevel å ikke delta i fjorårets valg, sier Salas.

Han mener dette rammet opposisjonskandidater som stilte, som Henri Falcón.

– Det overordnede poenget er at opposisjonen gikk for å søke støtte til internasjonalt press og en internasjonal strategi for å kaste Maduro.

Kritisk til ultimatum

Professoren er også kritisk til at EU vil anerkjenne Guaidó med mindre Maduro umiddelbart godtar nyvalg.

– Ultimatumet gjør ingenting for å få de motstridende kreftene i Venezuela til forhandlingsbordet, sier han.

– I praksis adopterer de USAs strategi som går ut på å orkestrere Maduros fall uten å ta hensyn til hvordan landet skal styres dersom han blir fjernet på grunnlovsstridig vis. EUs tilnærming viser mangel på lederskap.

yohans@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.