Torsdag 31. januar 2019
OMSTRIDT: – Det er klart at Den nationale scene ikke gjør noe ulovlig ved å sette opp stykket, sier Solveig Østrem om teaterversjonen av Vigdis Hjorths «Arv og miljø». Her hovedrolleinnehaver Kjersti Elvik. FOTO: ODD MEHUS
Kritikere av virkelighetslitteraturen mener at debatten om «Arv og miljø» ikke hører hjemme i rettssystemet:
Liten forståelse for søksmål
Undersak

Kunst som hamna i retts- ­salen:

• I 1957 gjekk ein omfattande rettsprosess mot forfattar Agnar Mykle og forlaget Gyldendal føre seg. Romanen «Sangen om den røde rubin» vart kritisert for sin bruk av levande modellar, men det var brot på utuktsparagrafen som skulle ta boka til retten. Mykle og forlagsredaktør i Gyldendal, Harald Grieg, vart meldt for pornografi. Mykle fekk stor støtte frå forfattarkollegaar og kritikarar. Mykle og forlaget vart frikjent, men restopplaget vart konfiskert. Våren etter oppheva Høgsterett inndraginga av restopplaget.

• Då romanen «Ingen reell fare» kom ut på Det Norske Samlaget i 2003, hamna forfattaren, Rønnaug Kleiva, i Oslo namsrett. Romanen handlar om eit trekantforhold. Ei kvinne som meinte ho var blitt brukt som levande modell i boka, kravde at utgivinga av boka vart stogga. Kleiva insisterte på si side at romanen var rein, alminneleg fiksjon. Oslo Namsrett slo fast at verken forfattaren eller forlaget hadde krenkt privatlivets fred ved utgivinga, og stogga ikkje utgivinga.

• Åsne Seierstads suksessbok «Bokhandleren i Kabul» som kom ut i 2002, etter ho hadde budd fire månader hos ein bokhandlars familie. I ettertid vart ho skulda for å ha utlevert intime opplysingar om familien og å ha brote etiske grenser. I 2003 vart Seierstad saksøkt for krenking av privatlivets fred. Saka rulla i det norske rettssystemet i årevis, før Seierstad og forlaget vart frikjent i 2011. I 2014 vart Seierstad saksøkt igjen, men vann nok ein gong.

Solveig Østrem
Solveig Østrem har selv vært «levende modell» i en samtidsroman, men støtter ikke søksmålet mot Den nationale scene. – Å gjøre dette til juss er en avsporing, sier hun.

Teater

Hva skjer når kunsten møter jussen? Et mulig svar får vi dersom det varslede søksmålet mot Den nationale scene (DNS) i Bergen blir noe av.

Tirsdag ble det kjent at Vigdis Hjorths mor ønsker å saksøke teateret på grunn av oppsetningen av «Arv og miljø», basert på Hjorths bok med samme tittel. Romanen vakte enorm debatt i 2016, da familien Hjorth mente å gjenkjenne seg selv i beskrivelsene av et arveoppgjør.

Erstatningssøksmålet mot DNS får likevel ikke mye støtte. Heller ikke fra dem som selv har opplevd ubehaget ved å bli brukt som levende modeller i romaner.

– Det er helt klart elementer ved denne saken som inneholder noen viktige etiske spørsmål. Men tar man dem inn i rettssalen og til jussen, begynner det å bli trøblete, sier Solveig Østrem, som til daglig jobber som professor i pedagogikk ved Oslomet.

Fakta

«Arv og miljø»-strid:

• Tirsdag ble det kjent at Den nationale scene (DNS) i Bergen er blitt varslet om et mulig søksmål fra Vigdis Hjorths mor.

• I et prosesskriv fra 2. januar skriver advokaten til Hjorths mor at DNS har «tatt seg store friheter i å fremstille personene i et svært dårlig lys, også dårligere enn hva synes belegg for i romanen».

• Stykket gikk på DNS i høst og var basert på Vigdis Hjorths roman «Arv og miljø».

• Hjorth ble anklaget for å bruke sin egen familie som modeller i romanen, hvor romanens hovedkarakter Bergljot anklager sin avdøde far for seksuelle overgrep under oppveksten.

– Gjør ikke noe ulovlig

I 2005 skrev Østrem om opplevelsen av å bli brukt som levende modell i litteraturen, og hun innledet dermed den såkalte virkelighetsdebatten fem år før Karl Ove Knausgård kom ut med den første «Min kamp»-boka.

– Det er lett å forstå forargelsen til de berørte familiemedlemmene over at intime erfaringer blir brukt og delt, men det blir vanskelig å se for seg at jussen skal komme inn å si noe om de komplekse etiske spørsmålene i dette. Gjør man det til juss, blir det fort en avsporing i en debatt hvor ting ikke er svart–hvitt, sier Østrem og konkluderer:

– Det er klart at Den Nationale scene ikke gjør noe ulovlig ved å sette opp stykket.

Ønsker ikke rettsavgjørelse

Østrem får støtte av dramatiker Finn Iunker, som tidligere har vært kritisk til litteraturens bruk av levende modeller. Søksmålet mot teaterstykket «Arv og miljø» mener han likevel framstår merkelig.

– Det er en veldig høy skranke for sensur av kunstneriske uttrykk i Norge. Her står ytringsfriheten mot vernet av privatlivets fred, og jeg kan ikke tro at et søksmål vil vinne fram, sier Iunker, som påpeker at han verken har sett stykket eller kan jussen i dette.

– Min generelle rettsfølelse sier likevel at kunstnerisk frihet trumfer vernet om privatlivet i dette tilfellet.

– Men kan ikke rettssystemet være et bra sted å avgjøre disse grensedragningene en gang for alle?

– Nei, det tror jeg ikke. Rettssalen er ikke et godt sted for denne diskusjonen. Fram til juristene skaffer seg et mer finmasket nett, hvor de fanger opp en kommersiell utnyttelse av andre menneskers erfaringer uten å bryte med ytringsfriheten, mener jeg det er kunsten selv som bør ta denne debatten.

– Veldig rar epilog

Litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen ved Universitetet i Bergen synes det er rart at det er teateret som nå trues med søksmål, og ikke forlaget som utga romanen.

– Jeg vil tro at årsaken kan være at en dramatisering på et teater oppleves som enda tettere enn en framstilling i en roman, ikke minst når man henger ut levende modeller. Men reint juridisk så kan jeg ikke tenke meg at det er så stor forskjell, sier Hagen.

Konsernsjef Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm, som utga «Arv og miljø» i 2016, har ikke besvart Klassekampens forespørsel om intervju i forbindelse med denne saken. Imidlertid bekrefter kommunikasjonssjef Tone Hansen på e-post at «Cappelen Damm har ikke – på noe tidspunkt – mottatt noen søksmål fra Hjorth-familien».

Hagen har problemer med å forstå hvorfor Vigdis Hjorths mor ønsker å holde saken levende ved å varsle et søksmål mot teateret.

– Denne saken vil bli stående som en veldig rar epilog til debatten om «Arv og miljø», sier han.

Vurderte ikke søksmål

Bakgrunnen for Solveig Østrems engasjement i saken er Hanne Ørstaviks roman «Like sant som jeg er virkelig» fra 1999. Hun var en tidligere venninne av forfatteren, og kjente seg igjen i deler av boka, hvor bruddet mellom dem beskrives.

– Vurderte du selv å anmelde den gangen?

– Nei, langt ifra. Fra min side var dette egentlig en fillesak, og Ørstavik gjorde ikke noen grove overtramp. Jeg ønsket å beskrive erfaringer sett fra perspektivet til dem som kan risikere å bli brukt i romaner, og hvor smertefullt det kan føles, sier Østrem.

– Den gangen møtte jeg egentlig bare en vegg av avvisning fra både forfattere og forlag. De påberopte seg kunstnerisk frihet og at romanen var kun fiksjon. I senere tid har jeg imidlertid registrert at både forfattere og forlag er blitt mer nyanserte i diskusjonen. Også Knausgård erkjenner jo at disse avveiningene ikke er enkle.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.